71 results in DigitaltMuseum:

Pålerekke i innsjøen Nordre Råsen i Nord-Odal i Hedmark. Det

Pålerekke i innsjøen Nordre Råsen i Nord-Odal i Hedmark. Dette er et vinteropptak fra 1955. Det lå is på Råsen, som i lihet med landskapet omkring, var snødekt. Sommerstid tjente antakelig denne pålerekka som støttepunkt for ei lense - en flytende kjede av sammenlenkete tømmerstokker - som skulle hindre at løstømmer flølt ut over hele det store vannspeilet på Råsen. I bakgrunnen ser vi ei sone med gardsbruk nærmest sjøen og lave åser med glissen skog bakenfor.

"Glennetangen. Sorteringslense."

"Glennetangen. Sorteringslense."

«Glennetangen lense- 11/4-58 Lensa sett fra Furuholmen»

«Glennetangen lense- 11/4-58 Lensa sett fra Furuholmen»

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av de to lensearmene som skulle lede tømmeret mot det punktet der tømmerrenna var sprengt inn i fjellet. I forgrunnen står lensearbeideren Helge Sandberg fra Spydeberg på en tømmermose (bunt) og kaster en vaierbunt mot fotografen og lensearmen. Sandberg var kledd i i dongeribukse og rutete flanellsskjorte. Han hadde hatt på hodet og joggesko på føttene. Vaierbunten var ei sammenkveilet «grime», et vaierbind som har holdt en av mosene sammen. Tømmeret ble «moset» (buntet) ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glomma renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrennene forbi kraftverksdammene, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Stolpekonstruksjonen på lensearmen på motsatt side er en lyktestolpe, for seint på høsten, når mørket falt på tidlig, var man avhengige av kunstig lys under «påstikkinga».

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt i den innerste delen av lensa, der tømmerstokkene fløt enkeltvis mot inntaket til tømmerrenna. Bildet er tatt fra en lensearm mot den andre, der lensearbeideren Gunnar Østern fra Spydeberg sto med en langskaftet fløterhake, som antakelig brukes til å lede stokkene inn mot tømmerrenna. Til venstre i bildeflata ser vi ei av de to store betongsøylene på hver side av «inntaksskuffen», en terskel av jern som kunne heises og senkes fra ei kraftig, overbygd bru mellom toppunktene på søylene, slik at det kunne sikres høvelig vannføring i tømmerrenna med varierende vannstand i elva ovenfor. Vi ser de kraftige kjettingene mellom inntaksskuffen og kranbrua foran betongsøyla. I bakgrunnen en bergskrent med buskvegetasjon ned mot vannet. Etter at fløtinga i Glomma ble nedlagt i 1985 pålå det - i henhold til Vassdragsloven - Glomma fellesfløtingsforening å rydde vekk de installasjonene virksomheten hadde hatt i vassdraget. Året etter kunne organisasjonen blant annet rapportere følgende: «Fløtningsinnretningene ved Solbergfoss og Vamma kraftstasjoner er fjernet i teknisk og økonomisk samarbeid mellom interessentene. De øvrige forbifløtningsanlegg er kraftverkenes eiendom.»

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er tatt våren 1986 over et landskap med en smal innsjø omgitt av et terreng med skog, i hovedsak glissen bjørke- og furuskog, men også tettere granbestand i partier med djupere jordsmonn og mer fuktighet. Langsmed østsida av vassdraget (nederst til høyre i bildet) gikk Sennsjøvegen (fylkesveg 581) forbi Sennsjøvik-gardene. Ute i innsjøene ser vi de to Sandholmene. Like sør for disse holmene lå det ei lense, der tømmeret som var fløtet ned Femundselva fra Engerdal ble holdt tilbake i påvente av høvelig vannstand i den nedenforliggende delen av Trysilelva. I den øvre delen av vassdraget var man avhengige av å fløte mens det var flomvannføring, for å slippe at tømmeret satte seg fast på grusører i elveløpet. Lengre nedover var det et poeng at vårflommen skulle være på retur før de store tømmermengdene kom. I det flate lendet langs Trysilelva kunne nemlig flomvannet føre mange av stokkene langt inn på land, og i så fall ble det arbeidsomt for fløterne å bære dem tilbake til vannstrømmen i elveløpet når vannstanden sank. Derfor ble engerdalstømmeret ofte holdte tilbake i Sennsjølensa til begynnelsen av juni. Det året dette fotografiet ble tatt ble det levert om lag 22 000 kubikkmeter fløtingsvirke fra Engerdal. Dermed ble bilvegene i regionen spart for 3 - 4 000 lastebillass. Fløterne var avhengige av nordavind når det åpnet Sennsjølensa, for strømdraget var ikke kraftig nok til å dra tømmeret gjennom sjøen om det blåste fra sør. På vannspeilet ser vi hvordan fløterne hadde sikret tømmerbeholdningen ved å legge ei sikringslense utenfor hovedlensa (til venstre) og ei lense som hindret tømmeret i å drive inn i Sennsjøvika (til høyre). Da dette fotografiet ble tatt var det kraftig sønnavind, så tømmeret hadde blåst litt nordover fra stopplensa.

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er tatt våren 1986 over et landskap med en smal innsjø omgitt av et terreng med skog, i hovedsak glissen bjørke- og furuskog, men også tettere granbestand i partier med djupere jordsmonn og mer fuktighet. I de bratte liene øst for Kampflåhøgda, på vestsida av vassdraget, var det stort sett bare stein og grusmasser uten skogvegetasjon. Langsmed østsida av vassdraget (til høyre i bildet) gikk Sennsjøvegen (fylkesveg 581) forbi Sennsjøvik-gardene. Ute i innsjøene ser vi de to Sandholmene. Like sør for disse holmene lå det ei lense, der tømmeret som var fløtet ned Femundselva fra Engerdal ble holdt tilbake i påvente av høvelig vannstand i den nedenforliggende delen av Trysilelva. I den øvre delen av vassdraget var man avhengige av å fløte mens det var flomvannføring, for å slippe at tømmeret satte seg fast på grusører i elveløpet. Lengre nedover var det et poeng at vårflommen skulle være på retur før de store tømmermengdene kom. I det flate lendet langs Trysilelva kunne nemlig flomvannet føre mange av stokkene langt inn på land, og i så fall ble det arbeidsomt for fløterne å bære dem tilbake til vannstrømmen i elveløpet når vannstanden sank. Derfor ble engerdalstømmeret ofte holdte tilbake i Sennsjølensa til begynnelsen av juni. Det året dette fotografiet ble tatt ble det levert om lag 22 000 kubikkmeter fløtingsvirke fra Engerdal. Dermed ble bilvegene i regionen spart for 3 - 4 000 lastebillass. Fløterne var avhengige av nordavind når det åpnet Sennsjølensa, for strømdraget var ikke kraftig nok til å dra tømmeret gjennom sjøen om det blåste fra sør. På vannspeilet ser vi hvordan fløterne hadde sikret tømmerbeholdningen ved å legge ei sikringslense utenfor hovedlensa (i forgrunnen på bildet) og ei lense som hindret tømmeret i å drive inn i Sennsjøvika (til høyre).

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er tatt våren 1986 over et landskap med en smal innsjø omgitt av et terreng med skog, i hovedsak glissen bjørke- og furuskog, men også tettere granbestand i partier med djupere jordsmonn og mer fuktighet. Langsmed østsida av vassdraget (til høyre i bildet) gikk Sennsjøvegen (fylkesveg 581) forbi Sennsjøvik-gardene. Ute i innsjøene ser vi de to Sandholmene. Like sør for disse holmene lå det ei lense, der tømmeret som var fløtet ned Femundselva fra Engerdal ble holdt tilbake i påvente av høvelig vannstand i den nedenforliggende delen av Trysilelva. I den øvre delen av vassdraget var man avhengige av å fløte mens det var flomvannføring, for å slippe at tømmeret satte seg fast på grusører i elveløpet. Lengre nedover var det et poeng at vårflommen skulle være på retur før de store tømmermengdene kom. I det flate lendet langs Trysilelva kunne nemlig flomvannet føre mange av stokkene langt inn på land, og i så fall ble det arbeidsomt for fløterne å bære dem tilbake til vannstrømmen i elveløpet når vannstanden sank. Derfor ble engerdalstømmeret ofte holdte tilbake i Sennsjølensa til begynnelsen av juni. Det året dette fotografiet ble tatt ble det levert om lag 22 000 kubikkmeter fløtingsvirke fra Engerdal. Dermed ble bilvegene i regionen spart for 3 - 4 000 lastebillass. Fløterne var avhengige av nordavind når det åpnet Sennsjølensa, for strømdraget var ikke kraftig nok til å dra tømmeret gjennom sjøen om det blåste fra sør. På vannspeilet ser vi hvordan fløterne hadde sikret tømmerbeholdningen ved å legge ei sikringslense utenfor hovedlensa (i forgrunnen på bildet) og ei lense som hindret tømmeret i å drive inn i Sennsjøvika (til høyre). Da dette fotografiet ble tatt var det kraftig sønnavær, og vinden hadde blåst tømmeret litt tilbake fra stopplensa.

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er tatt våren 1986 over et landskap med en smal innsjø omgitt av et terreng med skog, i hovedsak glissen bjørke- og furuskog, men også tettere granbestand i partier med djupere jordsmonn og mer fuktighet. Langsmed østsida av vassdraget (øverst i bildet) gikk Sennsjøvegen (fylkesveg 581) forbi Sennsjøvik-gardene. Ute i innsjøene ser vi de to Sandholmene. Like sør for disse holmene lå det ei lense, der tømmeret som var fløtet ned Femundselva fra Engerdal ble holdt tilbake i påvente av høvelig vannstand i den nedenforliggende delen av Trysilelva. I den øvre delen av vassdraget var man avhengige av å fløte mens det var flomvannføring, for å slippe at tømmeret satte seg fast på grusører i elveløpet. Lengre nedover var det et poeng at vårflommen skulle være på retur før de store tømmermengdene kom. I det flate lendet langs Trysilelva kunne nemlig flomvannet føre mange av stokkene langt inn på land, og i så fall ble det arbeidsomt for fløterne å bære dem tilbake til vannstrømmen i elveløpet når vannstanden sank. Derfor ble engerdalstømmeret ofte holdte tilbake i Sennsjølensa til begynnelsen av juni. Det året dette fotografiet ble tatt ble det levert om lag 22 000 kubikkmeter fløtingsvirke fra Engerdal. Dermed ble bilvegene i regionen spart for 3 - 4 000 lastebillass. Fløterne var avhengige av nordavind når det åpnet Sennsjølensa, for strømdraget var ikke kraftig nok til å dra tømmeret gjennom sjøen om det blåste fra sør. På vannspeilet ser vi hvordan fløterne hadde sikret tømmerbeholdningen ved å legge ei sikringslense utenfor hovedlensa (til høyre i bildet) og ei lense som hindret tømmeret i å drive inn i Sennsjøvika (øverst til venstre). Den dagen dette fotografiet ble tatt var det kraftig sønnavær. Vinden hadde blåst tømmerbeholdningen noe tilbake fra stopplensa.

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er tatt våren 1986 over et landskap med en smal innsjø omgitt av et terreng med skog, i hovedsak glissen bjørke- og furuskog, men også tettere granbestand i partier med djupere jordsmonn og mer fuktighet. Langsmed østsida av vassdraget (øverst i bildet) gikk Sennsjøvegen (fylkesveg 581) forbi Sennsjøvik-gardene. Ute i innsjøene ser vi de to Sandholmene. Like sør for disse holmene lå det ei lense, der tømmeret som var fløtet ned Femundselva fra Engerdal ble holdt tilbake i påvente av høvelig vannstand i den nedenforliggende delen av Trysilelva. I den øvre delen av vassdraget var man avhengige av å fløte mens det var flomvannføring, for å slippe at tømmeret satte seg fast på grusører i elveløpet. Lengre nedover var det et poeng at vårflommen skulle være på retur før de store tømmermengdene kom. I det flate lendet langs Trysilelva kunne nemlig flomvannet føre mange av stokkene langt inn på land, og i så fall ble det arbeidsomt for fløterne å bære dem tilbake til vannstrømmen i elveløpet når vannstanden sank. Derfor ble engerdalstømmeret ofte holdte tilbake i Sennsjølensa til begynnelsen av juni. Det året dette fotografiet ble tatt ble det levert om lag 22 000 kubikkmeter fløtingsvirke fra Engerdal. Dermed ble bilvegene i regionen spart for 3 - 4 000 lastebillass. Fløterne var avhengige av nordavind når det åpnet Sennsjølensa, for strømdraget var ikke kraftig nok til å dra tømmeret gjennom sjøen om det blåste fra sør. På vannspeilet ser vi hvordan fløterne hadde sikret tømmerbeholdningen ved å legge ei lense som hindret tømmeret i å drive inn i Sennsjøvika (øverst til venstre i bildet). Da dette fotografiet ble tatt var det kraftig sønnavær. Vinden hadde blåst tømmerbeholdningen noe tilbake (nordover) fra stopplensa.

Sennsjølensa samlet opp alt tømmeret som kom på Femundselva

Sennsjølensa samlet opp alt tømmeret som kom på Femundselva fra Engerdal. Der var man avhengige av å fløte mens det var flomvannføring, for å slippe at tømmeret satte seg fast på grusører i elveløpet. Lengre nedover var det et poeng at vårflommen skulle være på retur før de store tømmermengdene kom. I det flate lendet langs Trysilelva kunne nemlig flomvannet føre mange av stokkene langt inn på land, og i så fall ble det arbeidsomt for fløterne å bære dem tilbake til vannstrømmen i elveløpet når vannstanden sank. Derfor ble engerdalstømmeret ofte holdte tilbake i Sennsjølensa til begynnelsen av juni. Det året dette fotografiet ble tatt ble det levert om lag 22 000 kubikkmeter fløtingsvirke fra Engerdal. Dermed ble bilvegene i regionen spart for 3 - 4 000 lastebillass. Fløterne var avhengige av nordavind når det åpnet Sennsjølensa, for strømdraget var ikke kraftig nok til å dra tømmeret gjennom sjøen om det blåste fra sør. Dette fotografiet ble etter at lensa var lagt, men før tømmeret nordfra hadde nådd Sennsjøen.

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er tatt våren 1986 over et landskap med en smal innsjø omgitt av et terreng med skog, i hovedsak glissen bjørke- og furuskog, men også tettere granbestand i partier med djupere jordsmonn og mer fuktighet. I de bratte liene øst for Kampflåhøgda, på vestsida av vassdraget, var det stort sett bare stein og grusmasser uten skogvegetasjon. Langsmed østsida av vassdraget (til venstre i bildet) går Sennsjøvegen (fylkesveg 581) forbi Sennsjøvik-gardene. Ute i innsjøen ser vi de to Sandholmene. I denne delen av Sennsjøen lå det ei lense, der tømmeret som var fløtet ned Femundselva fra Engerdal ble holdt tilbake i påvente av høvelig vannstand i den nedenforliggende delen av Trysilelva. I den øvre delen av vassdraget var man avhengige av å fløte mens det var flomvannføring, for å slippe at tømmeret satte seg fast på grusører i elveløpet. Lengre nedover var det et poeng at vårflommen skulle være på retur før de store tømmermengdene kom. I det flate lendet langs Trysilelva kunne nemlig flomvannet føre mange av stokkene langt inn på land, og i så fall ble det arbeidsomt for fløterne å bære dem tilbake til vannstrømmen i elveløpet når vannstanden sank. Derfor ble engerdalstømmeret ofte holdte tilbake i Sennsjølensa til begynnelsen av juni. Det året dette fotografiet ble tatt ble det levert om lag 22 000 kubikkmeter fløtingsvirke fra Engerdal. Dermed ble bilvegene i regionen spart for 3 - 4 000 lastebillass. Fløterne var avhengige av nordavind når det åpnet Sennsjølensa, for strømdraget var ikke kraftig nok til å dra tømmeret gjennom sjøen om det blåste fra sør. På grunn av kraftig sønnavind den dagen dette fotografiet ble tatt, hadde fløtingstømmeret blåst tilbake fra stoplensa.

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er tatt våren 1986 over et landskap med en smal innsjø omgitt av et terreng med skog, i hovedsak glissen bjørke- og furuskog, men også tettere granbestand i partier med djupere jordsmonn og mer fuktighet. I de bratte liene øst for Kampflåhøgda, på vestsida av vassdraget, var det stort sett bare stein og grusmasser uten skogvegetasjon. Langsmed østsida av vassdraget (nederst i bildet) gikk Sennsjøvegen (fylkesveg 581) forbi Sennsjøvik-gardene. Ute i innsjøene ser vi de to Sandholmene. Like sør for disse holmene lå det ei lense, der tømmeret som var fløtet ned Femundselva fra Engerdal ble holdt tilbake i påvente av høvelig vannstand i den nedenforliggende delen av Trysilelva. I den øvre delen av vassdraget var man avhengige av å fløte mens det var flomvannføring, for å slippe at tømmeret satte seg fast på grusører i elveløpet. Lengre nedover var det et poeng at vårflommen skulle være på retur før de store tømmermengdene kom. I det flate lendet langs Trysilelva kunne nemlig flomvannet føre mange av stokkene langt inn på land, og i så fall ble det arbeidsomt for fløterne å bære dem tilbake til vannstrømmen i elveløpet når vannstanden sank. Derfor ble engerdalstømmeret ofte holdte tilbake i Sennsjølensa til begynnelsen av juni. Det året dette fotografiet ble tatt ble det levert om lag 22 000 kubikkmeter fløtingsvirke fra Engerdal. Dermed ble bilvegene i regionen spart for 3 - 4 000 lastebillass. Fløterne var avhengige av nordavind når det åpnet Sennsjølensa, for strømdraget var ikke kraftig nok til å dra tømmeret gjennom sjøen om det blåste fra sør. På vannspeilet ser vi hvordan fløterne hadde sikret tømmerbeholdningen ved å legge ei sikringslense utenfor hovedlensa (til venstre) og ei lense som hindret tømmeret i å drive inn i Sennsjøvika. Da dette fotografiet ble tatt var det kraftig sønnavær, så tømmeret hadde blåst litt nordover fra stopplensa.

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er

Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er tatt våren 1986 over et landskap med en smal innsjø omgitt av et terreng med skog, i hovedsak glissen bjørke- og furuskog, men også tettere granbestand i partier med djupere jordsmonn og mer fuktighet. I de bratte liene øst for Kampflåhøgda, på vestsida av vassdraget, var det stort sett bare stein og grusmasser uten skogvegetasjon. Langsmed østsida av vassdraget (nederst i bildet) gikk Sennsjøvegen (fylkesveg 581) forbi Sennsjøvik-gardene. Ute i innsjøene ser vi de to Sandholmene. Like sør for disse holmene lå det ei lense, der tømmeret som var fløtet ned Femundselva fra Engerdal ble holdt tilbake i påvente av høvelig vannstand i den nedenforliggende delen av Trysilelva. I den øvre delen av vassdraget var man avhengige av å fløte mens det var flomvannføring, for å slippe at tømmeret satte seg fast på grusører i elveløpet. Lengre nedover var det et poeng at vårflommen skulle være på retur før de store tømmermengdene kom. I det flate lendet langs Trysilelva kunne nemlig flomvannet føre mange av stokkene langt inn på land, og i så fall ble det arbeidsomt for fløterne å bære dem tilbake til vannstrømmen i elveløpet når vannstanden sank. Derfor ble engerdalstømmeret ofte holdte tilbake i Sennsjølensa til begynnelsen av juni. Det året dette fotografiet ble tatt ble det levert om lag 22 000 kubikkmeter fløtingsvirke fra Engerdal. Dermed ble bilvegene i regionen spart for 3 - 4 000 lastebillass. Fløterne var avhengige av nordavind når det åpnet Sennsjølensa, for strømdraget var ikke kraftig nok til å dra tømmeret gjennom sjøen om det blåste fra sør. På vannspeilet ser vi hvordan fløterne hadde sikret tømmerbeholdningen ved å legge ei sikringslense utenfor hovedlensa (til venstre) og ei lense som hindret tømmeret i å drive inn i Sennsjøvika.

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus. Her ble «strømtømmeret», som skulle til brukene på Romerike, skilt fra det virket som skulle videre sørover til sagbruk og treforedlingsbedrifter i Østfold. I mange hundrede år lå lenseanlegget litt lengre nord, men da jernbanen mellom Kristiania og Kongsvinger ble bygd omkring 1860 ble sorteringsanlegget flyttet til Fetsund mens Bingen beholdt ei attholdslense. Fra beholdningen der ble det daglig sluppet et passelig kvantum som fløt langsomt nedover mot den V-formete lensa ved jernbanebrua på Fetsund, som vi ser på dette bildet. Derfra ble tømmeret lenge fordelt mellom sorteringsanlegg langs begge elvebredder. Anleggene på østsida av elva ble nedlagt etter 1965-sesongen. Sju år seinere opphørte all sortering. Tømmeret ble imidlertid buntet eller «soppet» for sleping videre sørover innsjøen Øyeren inntil også Borregaard sluttet å motta fløtet virke etter 1985-sesongen. Dette bildet ble tatt i 1985, altså den siste fløtingssesongen. I forgrunnen ser vi ned på østre elvebredd med Kirkeveien nærmest vassdraget og Hvalveien over jordene innenfor. På vestsida av elva ser vi åkrene omkring gardene Rogner, Søndre og Nordre Faller med Holsevja, Varåa og Falldalsveien i vest, mot lia oppover mot boligfeltet Garderhavna.

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved

Flyfotografi, tatt over den øvre delen av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus. Her ble «strømtømmeret», som skulle til brukene på Romerike, skilt fra det virket som skulle videre sørover til sagbruk og treforedlingsbedrifter i Østfold. I mange hundrede år lå lenseanlegget litt lengre nord, men da jernbanen mellom Kristiania og Kongsvinger ble bygd omkring 1860 ble sorteringsanlegget flyttet til Fetsund mens Bingen beholdt ei attholdslense. Fra beholdningen der ble det daglig sluppet et passelig kvantum som fløt langsomt nedover mot den V-formete lensa ved jernbanebrua på Fetsund, som vi ser på dette bildet. Derfra ble tømmeret lenge fordelt mellom sorteringsanlegg langs begge elvebredder. Anleggene på østsida av elva ble nedlagt etter 1965-sesongen, før dette fotografiet ble tatt. Pælene etter Hvalslensa og Prestlensa stakk imidlertid fortsatt opp over vannspeilet. På vestsida var det fra tidlig på 1900-tallet tre «sjunker» - sorteringsanlegg – langs den vestre elvebredden. I 1972 opphørte all sortering på Fetsund. De første åra lenseanlegget på Fetsund var i drift, ble det sorterte tømmeret slept videre i ringbommer. I 1905 fikk anlegget sin første soppemaskin, som buntet virket. «Soppinga» og tømmerslepinga over Øyeren fortsatte inntil også Borregaard sluttet å motta fløtet virke etter 1985-sesongen. Dette bildet ble tatt den siste sommeren det var tømmerfløting i på Glomma. I forgrunnen ser vi brua der riksveg 22 krysser elva. Like ved bruhodet ligger eiendommen Sundet, Fet kommunehus og Østersund ungdomsskole. På vestsida av elva ser vi neset med Nerdrum-gardene og den mindre eiendommen Lund, hvor fløtingskontoret lå. Den søndre, flate delen av neset mellom Glomma og det bakenforliggende vannet Svellet kalles Øya.

Flyfotografi, tatt over stopplensa i nordenden av Sennsjøen,

Flyfotografi, tatt over stopplensa i nordenden av Sennsjøen, der fløtingstømmer fra Engerdal ble holdt tilbake i påvente av at forholdene lå til rette for fløting videre sørover Trysilelva. Bildet er tatt i midten av mai 1986, på et tidspunkt da det fortsatt lå litt is langsmed den ene sida av sjøen, men før tømmeret fra ovenforliggende skogområder hadde nådd ned hit. Til høyre i forgrunnen ser vi litt av fylkesveg 581 (mellom Sundet i Engerdal og Engerneset i Trysil). Sennsjølensa samlet opp alt tømmeret som kom på Femundselva fra Engerdal. Der var man avhengige av å fløte mens det var flomvannføring, for å unngå at tømmeret satte seg fast på grusører i elveløpet. Lengre nedover var det et poeng at vårflommen skulle være på retur før de store tømmermengdene kom. I det flate lendet langs Trysilelva kunne nemlig flomvannet føre mange av stokkene langt inn på land, og i så fall ble det arbeidsomt for fløterne å bære dem tilbake til vannstrømmen i elveløpet når vannstanden sank. Derfor ble engerdalstømmeret ofte holdte tilbake i Sennsjølensa til begynnelsen av juni. Det året dette fotografiet ble tatt ble det levert om lag 22 000 kubikkmeter fløtingsvirke fra Engerdal. Dermed ble bilvegene i regionen spart for 3 - 4 000 lastebillass. Fløterne var avhengige av nordavind når de åpnet Sennsjølensa, for strømdraget var ikke kraftig nok til å dra tømmeret gjennom sjøen om det blåste fra sør. Dette fotografiet ble etter at lensa var lagt, men før tømmeret nordfra hadde nådd Sennsjøen.

Flyfotografi, tatt over stopplensa i nordenden av Sennsjøen,

Flyfotografi, tatt over stopplensa i nordenden av Sennsjøen, der fløtingstømmer fra Engerdal ble holdt tilbake i påvente av at forholdene lå til rette for fløting videre sørover Trysilelva. Bildet er tatt i midten av mai 1986, på et tidspunkt da det fortsatt lå litt is langsmed den vestre sida av sjøen, men før tømmeret fra ovenforliggende skogområder hadde nådd ned hit. Langs strandlinja til høyre i bildet (på østsida av Sennsjøen) ser vi litt av fylkesveg 581 (mellom Sundet i Engerdal og Engerneset i Trysil). De to gardsbrukene som omkranser denne vegen ved nordenden av sjøen kalles Søndre og Nordre Sennsjøvika. Sennsjølensa samlet opp alt tømmeret som kom på Femundselva fra Engerdal. Der var man avhengige av å fløte mens det var flomvannføring, for å slippe at tømmeret satte seg fast på grusører i elveløpet. Lengre nedover var det et poeng at vårflommen skulle være på retur før de store tømmermengdene kom. I det flate lendet langs Trysilelva kunne nemlig flomvannet føre mange av stokkene langt inn på land, og i så fall ble det arbeidsomt for fløterne å bære dem tilbake til vannstrømmen i elveløpet når vannstanden sank. Derfor ble engerdalstømmeret ofte holdte tilbake i Sennsjølensa til begynnelsen av juni. Det året dette fotografiet ble tatt ble det levert om lag 22 000 kubikkmeter fløtingsvirke fra Engerdal. Dermed ble bilvegene i regionen spart for 3 - 4 000 lastebillass. Fløterne var avhengige av nordavind når det åpnet Sennsjølensa, for strømdraget var ikke kraftig nok til å dra tømmeret gjennom sjøen om det blåste fra sør. Dette fotografiet ble etter at lensa var lagt, men før tømmeret nordfra hadde nådd Sennsjøen.

Flyfotografi, tatt over stopplensa i nordenden av Sennsjøen,

Flyfotografi, tatt over stopplensa i nordenden av Sennsjøen, der fløtingstømmer fra Engerdal ble holdt tilbake i påvente av at forholdene lå til rette for fløting videre sørover Trysilelva. Bildet er tatt i midten av mai 1986, på et tidspunkt da det fortsatt lå litt is langsmed den vestre sida av sjøen, men før tømmeret fra ovenforliggende skogområder hadde nådd ned hit. Langs strandlinja til høyre i bildet (på østsida av Sennsjøen) ser vi litt av fylkesveg 581 (mellom Sundet i Engerdal og Engerneset i Trysil). De to gardsbrukene som omkranser denne vegen ved nordenden av sjøen kalles Søndre og Nordre Sennsjøvika. Holmene i nordenden av Sennsjøen kalles Sandholmene. Sennsjølensa samlet opp alt tømmeret som kom på Femundselva fra Engerdal. Der var man avhengige av å fløte mens det var flomvannføring, for å slippe at tømmeret satte seg fast på grusører i elveløpet. Lengre nedover var det et poeng at vårflommen skulle være på retur før de store tømmermengdene kom. I det flate lendet langs Trysilelva kunne nemlig flomvannet føre mange av stokkene langt inn på land, og i så fall ble det arbeidsomt for fløterne å bære dem tilbake til vannstrømmen i elveløpet når vannstanden sank. Derfor ble engerdalstømmeret ofte holdte tilbake i Sennsjølensa til begynnelsen av juni. Det året dette fotografiet ble tatt ble det levert om lag 22 000 kubikkmeter fløtingsvirke fra Engerdal. Dermed ble bilvegene i regionen spart for 3 - 4 000 lastebillass. Fløterne var avhengige av nordavind når det åpnet Sennsjølensa, for strømdraget var ikke kraftig nok til å dra tømmeret gjennom sjøen om det blåste fra sør. Dette fotografiet ble etter at lensa var lagt, men før tømmeret nordfra hadde nådd Sennsjøen.

Flyfotografi, tatt over stopplensa i nordenden av Sennsjøen,

Flyfotografi, tatt over stopplensa i nordenden av Sennsjøen, der fløtingstømmer fra Engerdal ble holdt tilbake i påvente av at forholdene lå til rette for fløting videre sørover Trysilelva. Bildet er tatt i midten av mai 1986, på et tidspunkt da det fortsatt lå litt is langsmed den vestre sida av sjøen, men før tømmeret fra ovenforliggende skogområder hadde nådd ned hit. Langs strandlinja til høyre i bildet (på østsida av Sennsjøen) ser vi litt av fylkesveg 581 (mellom Sundet i Engerdal og Engerneset i Trysil). De to gardsbrukene som omkranser denne vegen ved nordenden av sjøen kalles Søndre og Nordre Sennsjøvika. Holmene i nordenden av Sennsjøen kalles Sandholmene. Sennsjølensa samlet opp alt tømmeret som kom på Femundselva fra Engerdal. Der var man avhengige av å fløte mens det var flomvannføring, for å slippe at tømmeret satte seg fast på grusører i elveløpet. Lengre nedover var det et poeng at vårflommen skulle være på retur før de store tømmermengdene kom. I det flate lendet langs Trysilelva kunne nemlig flomvannet føre mange av stokkene langt inn på land, og i så fall ble det arbeidsomt for fløterne å bære dem tilbake til vannstrømmen i elveløpet når vannstanden sank. Derfor ble engerdalstømmeret ofte holdte tilbake i Sennsjølensa til begynnelsen av juni. Det året dette fotografiet ble tatt ble det levert om lag 22 000 kubikkmeter fløtingsvirke fra Engerdal. Dermed ble bilvegene i regionen spart for 3 - 4 000 lastebillass. Fløterne var avhengige av nordavind når det åpnet Sennsjølensa, for strømdraget var ikke kraftig nok til å dra tømmeret gjennom sjøen om det blåste fra sør. Dette fotografiet ble etter at lensa var lagt, men før tømmeret nordfra hadde nådd Sennsjøen.