3 results in DigitaltMuseum:

Tømmerslepebåten «MS Storsjø» fotografert i nordenden av inn

Tømmerslepebåten «MS Storsjø» fotografert i nordenden av innsjøen den hadde fått navn etter i Rendalen i Hedmark. Fotografiet er tatt like etter at båten var sjøsatt i mai 1984, som ble den siste fløtingssesongen i denne delen av Glommavassdraget. Det lå en varpebåt av stål framfor baugen på det større fartøyet og en på babord side. Mens Storsjø ble brukt til å buksere store ringbommer sørover den 36 kilometer lange innsjøen, mens varpebåtene ble brukt under landrensk. I strandsonen til venstre i bildet ser vi Åsheim, der det var hotell. Direksjonen (styret) for Christiania Tømmerdirektion (Glomma fellesfløtingsforening) vedtok i 1911 å gå til anskaffelse av en dampslepebåt som kunne brukes til å trekke tømmer i bommer over den lange og djupe Storsjøen. Her hadde det vært vanskelig å få fløtt fram virket i løpet av en sesong, noe som innebar verdiforringelse av tømmeret. Det nye fartøyet ble kontrahert fra Glommens mek. Verksted i Fredrikstad. I mangel av farbar vannveg mellom verftet og sjøen der båten skulle brukes ble komponentene fraktet med tog til Koppang. Derfra ble de trukket på sleder over til Burua i Ytre Rendalen, hvor komponentene ble klinket sammen. Båten ble satt i drift våren 1912 og gikk som tømmersleper i Rendalen fram til 1984. Skroget på slepebåten Storsjø er 58 fot og 6 tommer langt og 12 fot bredt. Mer informasjon om denne slepebåten og det transportsystemet den inngikk i finnes under fanen «Opplysninger».

Innløpet til tømmertunnelen forbi dammen ved Solbergfoss kra

Innløpet til tømmertunnelen forbi dammen ved Solbergfoss kraftstasjon i nedre Glomma, der elva er grense mellom kommunene Spydeberg og Askim. Tømmertunnelen ble sprengt inn i fjellet på vestsida (Spydeberg-sida) av elveløpet. Dette fotografiet er tatt fra en posisjon like ved inntaket til tunnelen. I forgrunnen ser vi gangbanen på den ene sida av innløpet, der det er oppsatt ei kranbru, overbygd med et bordkledd bindingsverkshus med saltak. Brua bæres av en kraftig betongpilar på hver side av tunnelinnløpet. Krana brukes til å heve og senke «inntaksskuffen», en stålterskel som ble brukt til å sikre riktig vannføring i tømmertunnelen uansett vannstand i elva ovenfor. Under kranbrua skimter vi den V-formete lensa som skulle lede tømmeret mot tunnelen. Her kom vanligvis tømmeret flytende løst fra Sleppetangen, der Glomma rant ut av innsjøen Øyeren. Når det var vestavind var det imidlertid fare for at løstømmer kunne flyte tilbake mot innsjøen hvor det ble vanskelig å samle igjen. Under slike vindforhold hendte det derfor at hele «sopper» eller «moser» ble sendt nedover mot Solbergfoss og løst opp der, for i tømmertunnelen var det ikke plass for buntet virke. Da dette fotografiet ble tatt lå det en lekterpram som var fullastet med «grimer» (vaierbind for sopper/moser). Denne lekteren ble etter hvert hentet av en slepebåt og trukket opp til Fetsund lenser i nordenden av Øyeren, der grimene ble gjenbrukt. Fotografiet er tatt i 1985, det siste året det var fløting her. Etter at fløtinga i Glomma ble nedlagt i 1985 pålå det - i henhold til Vassdragsloven - Glomma fellesfløtingsforening å rydde vekk de installasjonene virksomheten hadde hatt i vassdraget. Året etter kunne organisasjonen blant annet rapportere følgende: «Fløtningsinnretningene ved Solbergfoss og Vamma kraftstasjoner er fjernet i teknisk og økonomisk samarbeid mellom interessentene. De øvrige forbifløtningsanlegg er kraftverkenes eiendom.»

Share to