179 results in DigitaltMuseum:

Taburett

Taburett med fire balusterformete ben og H-kryss. Setet trukket med en gobelinvev fra 1600-tallet, som viser en scene med figurer i landskap.

Brøtning Bjoneroa 1966

Landskapsbilde fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Bildet er tatt fra Baksidevegen, nord for garden Isum, sør for Muriteigen. I forgrunnen ser vi en stilleflytende del av elva Lågen, med Langøya. Til venstre i bildet ser vi Ulbergshaugen. Ellers ser vi mot solsida, lia på østsida av dalføret, der gardene ligger omgitt av dyrket mark, avbrutt av det djupe dalføret med elva Augla. Fotografiet er tatt av en av funksjonærene i Glomma fellesfløtingsforening. For aktørene i fløtinga representerte Langøya med omliggende sandbanker et hinder, de tømmeret lett kunne strande. Elvestrekningen fra Harpefoss, et par kilometer nordenfor det stedet der dette fotografiet er tatt, og ned til Tretten, var stilleflytende, farbart med båt og forholdsvis lett fløtbart.

Utsikt over elva Mistra i Rendalen. Fotografiet ble tatt fra Misteregga ned mot den trange, bratte Misterdalen en sommerdag i 1934. Da fotografiet ble tatt var terrenget i forgrunnen nylig snauhogd. Mistra var fløtbar i cirka fire mils lengde, men fløtinga var naturligvis vanskelig i denne delen, der elvebreddene var så steile.

Elvelandskap ved Glomma 1. mai 1941. Fotografiet skal være tatt på oversida av Braskereidfoss bru, som opprinnelig hette Braskerud bru.

Elvelandskap ved Glomma 1. mai 1941. Fotografiet skal være tatt på oversida av Braskereidfoss bru, som opprinnelig hette Braskerud bru. Sentralt i elvesvingen i forgrunnen lå det et digert steinskjær.

Skådam, en voll av stein, antakelig opplagt ved hjelp av anleggsmaskiner, med sikte å hindre at fløtingstømmeret drev inn i ei vik på vestsida av Glomma like nedenfor Braskereidfossen (Braskerudfossen) i Våler i Hedmark (Solør). Dette er sannsyligvis Fossvika med Gjerdrumsberget i bakgrunnen.

Utsikt over elvelandskap ved den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Fotografiet er antakelig tatt fra innmarka på Nord-Hove i Fåberg, i lia på østsida av vassdraget, over elva mot Jørstadmoen. På elvesletta på vestsida av elva var det grasvoller med utløer, der soltørkete grasavlinger ble oppbevart med sikte på at det skulle hentes til gardene som krøtterfôr vinterstid. Det var imidlertid ikke kulturlandskapet og jordbruket fotografen som tok dette fotografiet sommeren 1959 var opptatt av. Som funksjonær i Glomma fellesfløtingsforening merket han seg at det lå forholdsvis mye tømmer langs elvebreddene og på sandbanker i elvefaret. Da dette bildet ble tatt var vannstanden i den ovenforliggende innsjøen Losna målt til 2,12 meter og vannføringa skal ha vært 377 kubikkmeter i sekundet.

Vinterlandskap. Elv med snø og is. Skog. En gård i bakgr.

«Glomma 1ste»

Landskapsfotografi, tatt fra vika sør for Botterudodden på vestsida av Losnavatnet i Gudbrandsdalslågen, med kameraet vendt nordøstover mot Nord-Tretten, med blant annet Mågåli-gardene i lia ned mot vatnet. Ovenfor rager Djupdalskampen mot himmelen. Fotografiet ble tatt i 1959.

To bilder av elva Vålas utløp i Gudbrandsdalslågen sørvest for kommunesenteret i Ringebu i Gudbrandsdalen. Fotografiene er tatt fra Randkleivsvegen på vestsida av Lågen, mot strømretningen i Våla. Fotografen, antakelig en av fløtingsinspektørene i Glomma fellesfløtingsforening, har vært opptatt av trekk ved elvetopografien som gjorde det vanskelig å få fram fløtingstømmeret. Her, på den forholdsvis flate dalbotnen der Våla rant ut i Lågen, hadde elva denne sideelva lagt igjen store menger stein og grus som flomvannet hadde dratt med seg fra det ovenforliggende, brattere terrenget. Her var det naturligvis fare for at fløtingstømmeret kunne strande og filtre seg sammen i hauger som det ville bli arbeidskrevende for fløterne å rive.

Tømmertillegging ved Gausa i Gausdal i mai 1955. Fotografiet er tatt fra elveløpet mot den østre elveskråningen, der noen av vinterens tømmerleveranser lå i påvente av fløtingssesongen, og med jordbrukslandskapet med gardstun omgitt av innmark i bakgrunnen. Det som nok særlig opptok fotografen, som var fløtingsfunksjonær, var tømmerveltene i elveskråningen i forgrunnen. Dette er såkalte «lunnevelter», der stokkene ligger tett sammenpakket, omtrent som fyrstikkene i en fyrstikkeske. Dette innebar vanskelig tilgjengelighet for tømmermålerne som skulle registrere sortimentsklasser og diameter- og lengdemål på vegne av tømmerkjøperne. Det innebar også at de stokkene som lå nederst i veltene knapt fikk tørk før fløtinga startet, noe som innebar risiko for at en del av stokkene ble synke- eller søkketømmer som gikk tapt i vassdraget. Denne tilleggingsmåten innebar også at utislagsarbeidet, når vannføringa ble slik at fløtinga kunne starte, ble nokså besværlig.

Fra dalføret der elva Breia renner sørover på kjølen øst for grenda Brekkom i Ringebu. Dette fotografiet skal være tatt litt ovenfor Skotten seter, i et terreng med glissen fjellskog. Stedet der bildet ble tatt ligger antakelig cirka 800 meter over havet. Langsmed elva ser det ut til å ha vært fine beiteareaeler. Til venstre i forgrunnen skimter vi tre karer som vandret nedover dalføret. Breia skal være om lag to mil lang. Den forenes med elva Tromsa, som renner vestover og faller ut i Gudbrandsdalslågen ved Fåvang, Dette fotografiet ble tatt høsten 1957.

Fra sammenløpet mellom Mistra og Åkrestrømmen i Rendalen etter isgang i februar 1960. Her ser vi hvordan elvene, antakelig i hovedsak Mistra, hadde lagt igjen et tjukt lag med is, men vannet i elveløpet hadde brutt seg råk gjennom ismassene, så området ovenfor det stedet der de to elvene møtes var ikke oversvømt av is og vann da dette bildet ble tatt. Fotografen har stått på Åkrestrømmen bru, som forbinder Engerdalsvegen, som kommer østfra, med Gamle kongeveg, som går nord-sør. Onsdag 20. januar 1960, to dager før dette fotografiet ble tatt, kunne avisa Østlendingen melde følgende om vinterisgangen i Rendalen: «Vinteren tredje isgang i Mistra stengte riksvei 80 i Ytre Rendal Vannet helt opp til stuedøra på to steder Ved 7-tiden kom Mistra med store ismasser. Dette er tredje gang i vinter, men denne gang be ikke riksvei 80 spart. Vann og store isblokker sperret veien ca. 100 meter ved broen over stømmen litt nord for Åsheim. Ved broen var faret blokert, og vannet tok veien innover Svalstadjordene. Hos Berthe Akre og Anders Svalstad gikk vannet opp til stuedøra. Da vår medarbeider kom til stede var folk og maskiner i aktivitet for å få ismassene fjernet fra riksveien. Men under isen sto vannet ca. 25 centimeter over veien. Vi spurte veisjef Flenmoen om det arbeid som ble utført ved Mistras utløp i fjor sommer har noen forbindelse med disse isgangene, og han mente at det i hvert fall ikke har forbedret situasjonen med hensyn til isgangene. Mener De, som eldre folk i bygda, at vanskelighetene med Mistra skyldes Storsjø-reguleringen? Reguleringen kan jo ikke ha forårsaket disse isgangene, men den kan jo være en medvirkende årsak til at avløpet stadig blir blokert. Vi spurte blant karene som var kommet til stede om det samme, og at alle var av denne oppfatning fant vi fort ut. Vi fikk opplyst at massen som må fjernes fra veien dreier seg om 5-600 kubikkmeter. Isgangen gikk ved den gamle brua ca. 2,5 kilometer vestover. Ved 15-tiden fikk man bukt med vannet, slik at veien kunne åpnes igjen, og den skulle bli godt farbar når den fryser til igjen.»

Vinterbilde fra Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa ved Lillehammer. Fotografiet er tatt fra østsida av vassdraget, over vet islagte og snødekte vannspeilet, der vi ser pælene for lensene som om våren og tidlig på sommeren fanget opp det fløtingstømmeret som kom fra den ovenforliggende delen av vassdraget. Her ble det tømmeret som skulle til bedrifter på Lillehammer og andre steder langs Mjøsa sortert ut på grunnlag av kjøpermerker som var påslått stokkene. Deretter ble tømmeret buntet og buksert, dels til lokale og regionale bedrifter, dels sørover Mjøsa til Minnesund og videre fløting i retning industrien på Romerike og i Østfold. Til venstre i bildet ser vi den vestre enden av Vingesbrua og tettstedet Vingnes og Pinnikhaugen.

Flyfoto som viser Glomma og landskapet langs elva på strekningen mellom Bingen lenser og Fetsund lenser i Sørum og Fet kommuner i Akershus. Bildet er tatt fra en posisjon over den østre elvebredden, med Hareholmen i forgrunnen. På motsatt side av elva ser vi Skårersand og Vestelva med Skårer-gardene bakenfor.

Flyfotografi som viser Glomma og landskapet langs elva på strekningen mellom Bingen lenser og Fetsund lenser i Sørum og Fet kommuner i Akershus. Dette bildet er tatt fra en posisjon over den østre elvebredden, vest for garden Lystad. Det lange tangen langs elvebredden kalles Lystadtangen. Innenfor går traseen for Kongsvingerbanen. På motsatt side av elva ser vi østhellinga av Seteråsen.

Flyfotografi som viser Glomma og landskapet langs elva på strekningen mellom Bingen lenser og Fetsund lenser i Sørum og Fet kommuner i Akershus. Bildet er tatt fra en posisjon over den østre elvebredden, med kameraet vendt nedover mot elveløpet. Vi ser Lystadtangen og jernbanetraseen for Kongsvingerbanen i forgrunnen. Ute på vannspeilet skimter vi en liten fløtingsbåt og noen tømmerstokker som hadde hektet seg fast i en påle som var drevet ned i elvebotnen.

Flyfotografi som viser Glomma og landskapet langs elva på strekningen mellom Bingen lenser og Fetsund lenser i Sørum og Fet kommuner i Akershus. Dette bildet er tatt fra en posisjon over den østre elvebredden, vest for garden Lystad. Det lange tangen langs elvebredden kalles Lystadtangen. På motsatt side av elva ser vi østhellinga av Seteråsen.