68 results in DigitaltMuseum:

Tømmerslipp gjennom Osdammen, der elva Søndre Osa renner et

Tømmerslipp gjennom Osdammen, der elva Søndre Osa renner et av Valmen i den nordvestre delen av Osensjøen i Åmot, Hedmark. Fotografiet er tatt i juni 1940, fra en posisjon ved elvas søndre bredd, like nedenfor dammen. Det viser den betongstøpte reguleringsinnretningen, med bru på damkrona, omgitt av jernrekkverk. Vi ser også hvordan de to løpene til høyre i bildet var stengt med «nåler» - vegger av loddrette, tettstilte planker på motstrøms side av dammen. Tømmerløpet (til venstre) sto derimot åpent. Her fosset vannet ut av den regulerte sjøen og førte med seg tømmerstokker, som etter å ha passert damterskelen landet i et strømkav nedenfor dammen. Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.

Etter det katastrofale dambruddet ved Osfallet våren 1916 br

Etter det katastrofale dambruddet ved Osfallet våren 1916 brøt Søndre Osa seg et nytt løp. Den opprinnelige kraftverksdammen lot seg ikke restaurere. I stedet ble det bygd en ny betongdam i det nye løpet elva hadde grav etter dambruddet, «Nydammen». Dette var en kraftig, armert betongkonstruksjon. Langs nordre elvebredd nedenfor dammen, til venstre i forgrunnen, ser vi hvordan man hadde bygd en tørrsteinsmur for å hindre fløtingsvirket i å drive ut av elvefaret. Ei avskrift av fløtingsskjønnet som ble avviklet i forbindelse med bygginga av dette nye damløpet finnes under fanen «Opplysninger».

Kraftverksdammen i elva Tromsa med den øvre delen av turbinr

Kraftverksdammen i elva Tromsa med den øvre delen av turbinrøret som førte vann til Tromsa mølles kraftverk på Fåvang i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen. Denne delen av turbinrøret var sammensatt støpejernelementer som var skrudd sammen, ende mot ende, og som da dette fotografiet ble tatt var intakt etter flommen i 1958, som førte til brudd i en nedenforliggende del av røret, som var lagd av tre (se SJF.1994-01954). Dammen som magasinerte vann til kraftverket var plassert på et sted der elva gikk gjennom ei trang bergkløft i et elveparti med betydelig fall. Den var støpt av betong, men fotografiet viser at den var kraftig forvitret, antakelig fordi sementen som var brukt var av dårlig kvalitet og fordi man hadde drøyd med atskillig grov stein. Da dette fotografiet ble tatt fosset det fram vann under den nedre delen av dammen. Hvilke interesser Glomma fellesfløtingsforening, som har eid dette fotografiet, kan ha hatt i forbindelse med skadeflommen i dette vassdraget i 1958, er foreløpig ukjent. Topografien i Tromsas elveløp var meget kupert, og fra gammelt av ble det ikke fløtet tømmer der i det hele tatt. I 1958 var det imidlertid innmeldt 28 325 tømmerstokker til fløting i denne elva. De første stokkene ble utislått 28. mai, like etter flomkatastrofen. Med unntak av 169 stokker skal dette tømmeret ha nådd ned til Gudbrandsdalslågen.

Flyfoto av Glomma nord for Elverum, Hedmark. Strandfossen k

Flyfoto av Glomma nord for Elverum, Hedmark. Strandfossen kraftverk fotografert fra øst. Dette kraftverket ble bygd for Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap og satt i drift i 1979. Vannet fører mot anlegget via en drøyt halvannen kilometer lang kanal langs vestre elvebredd. Fallhøyden er 12 meter. Til høyre i forgrunnen ser vi Strandvelta med to griplastrere som var i ferd med å slå ut det siste tømmeret som ble levert på denne velteplassen. Bildet er nemlig tatt i 1985, som ble den siste sesongen med tømmerfløting i Glomma. Vi skimter også kvilebrakka og bilene til maskinførerne.

Dammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark, f

Dammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark, fotografert i motstrøms retning i 1941, På dette tidspunktet var dette anlegget, som ble satt i drift i 1936, ennå forholdsvis nytt, og i bakgrunnen på bildet ser vi fortsatt jord- og grushauger fra anleggsperioden. Hovedmotivet her er imidlertid damkonstruksjonen, som var utført i armert betong. Til venstre i bildet ser vi hvordan vannet rant over overløpsdelen, som hadde avrundet krone. I midten og til høyre på bildet ser vi en mer kantete mur som omsluttet det bassenget der turbinrøret hadde sitt innløp. Det skulle føre driftsvann ned til kraftstasjonen ved Brufallet, noen hundrede meter lengre nede ved elveløpet. Turbinrøret vises ikke på dette fotografiet, men vi ser tre noenlunde kvadratiske åpninger i dammuren, to helt nederst og en litt høyere oppe. Gjennom den sistnevnte strømmet det vann da dette bildet ble tatt. Disse åpningene skulle antakelig brukes som avløpsventiler når det var vel mye vann i dammen. De kunne åpnes og lukkes ved hjelp av hev- og senkbare luker på et stålstativ som var montert på motstrøms side av dammuren. Da dette fotografiet ble tatt arbeidet to menn med dette stativet fra stiger som sto på damkrona, mens to andre sto i stativet, uten stigeforbindelse nedover. Tre andre sto ved rekkverket på damkrona.

Anleggsarbeid på den midtre delen av den drøyt 300 meter lan

Anleggsarbeid på den midtre delen av den drøyt 300 meter lange terskeldammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, Hedmark. Fotografiet ble tatt fra østre elvebredd i slutten av februar måned i 1942. Da var elva, med unntak av det østre løpet nedenfor dammen (i forgrunnen, der vannføringa var størst) is- og snødekt. Anleggsarbeiderne hadde rigget seg til med brakker ved den midtre delen av dammen, og de hadde fått strømforsyning og oppkjørt veg ut til arbeidsstedet. Sannsynligvis skulle de forsterke dammen, som på dette tidspunktet var drøyt 30 år gammel. Slikt arbeid ble gjerne gjort i vintesesongen, for da var vannføringa i elva liten. Til venstre i bildet, bak og under noen bladløse kvister, skimter vi sjølve kraftverksdammen og tilhørende bygninger ved vestre elvebredd.

Anleggsarbeid på den midtre delen av den drøyt 300 meter lan

Anleggsarbeid på den midtre delen av den drøyt 300 meter lange terskeldammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, Hedmark. Fotografiet ble tatt i slutten av februar måned 1942. Da var elva, med unntak av det østre løpet (i forgrunnen, der vannføringa var størst) is- og snødekt. Anleggsarbeiderne hadde rigget seg til med brakker ved den midtre delen av dammen, og de hadde fått strømforsyning ut til arbeidsstedet. Sannsynligvis skulle de forsterke dammen, som på dette tidspunktet var drøyt 30 år gammel. Slikt arbeid ble gjerne gjort i vintesesongen, for da var vannføringa i elva liten.

Ny generator under bygging ved Kykkelsrud kraftverk i Askim

Ny generator under bygging ved Kykkelsrud kraftverk i Askim i Østfold. Fotografiet ble tatt 19. august 1983 med kameraet vendt nedover mot en nedsprengt forsenkning i berget, der forskalings- og armeringsarbeidet var i god gang. Kykkelsrud kraftverk utnytter et vannfall på 26,5 meter i Kykkelsrudfossen i Nedre Glomma. Bygginga av kraftverket ble påbegynt i 1900, og anlegget leverte strøm fra og med 1903. Det var brukseier Anders C. Furuholmen og firmaet Glommens Træsliberi som startet dette prosjektet, men det ble for kapitalkrevende. Finansieringa ble løst ved at det tyske selskapet Schuckert & Co. kjøpte tresliperiet. Seinere, i 1915, ble tresliperiet og kraftverket oppkjøpt av Aktieseskabet Hafslund, som ville levere strøm til Kristiania (Oslo). Kapasiteten ble utvidet. I 1948 skal Kykkelsrud-anlegget ha hatt 12 aggregater. I 1960-åra gikk Hafslund og Oslo Lysverker sammen om ei felles utbygging av Fossumfoss og Kykkelsrudfoss – «Fellesanlegget Kykkelsrud-Fossumfoss». Nyanlegget fikk i første omgang to aggregater. Det tredje kom i perioden 1982-1985. Det er arbeidet med dette som er dokumentert på dette fotografiet. Et fjerde aggregat kom seinere, i 2011.

Sluttrensk på kraftverksdammen ved Osfallet i elva Søndre Os

Sluttrensk på kraftverksdammen ved Osfallet i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark i mai 1984, den siste sesongen det foregikk tømmerfløting i denne delen av Glomma-vassdraget. Fotografiet viser hvordan fløterne, fordelt på to robåter med ei mellomliggende lense, sørget for at løstømmer på vannspeilet ble trukket mot kraftverksdammen. Der var det lagt ut lenser for å lede virket mot tømmerløpet som var plassert mot det nordre landet, hvor fallhøyden var mindre enn nedenfor den buete hoveddammen mot søndre landside. Da dette fotografiet ble tatt vandret to personer på damkrona. Damanlegget på fotografiet skal ha vært ferdigstilt i 1947. Den ble noe ombygd i 1981. Ettersom vassdragslovgivinga påla dem som drev tømmerfløting å fjerne installasjoner i vann ved opphør av virksomheten, ble tømmerløpet ved Osfallsdammen revet umiddelbart etter at fløtinga på dette fotografiet var avviklet. Energiproduksjonen ved denne lokaliteten foregår i en kraftstasjonsbygning fra 1914, cirka en kilometer nedenfor den avbildete dammen, hvor det er installert to francisturbiner som kan yte 5.5 megawatt. Den opprinnelige dammen ble ødelagt ved et dambrudd i 1916. Det nåværende kraftverket utnytter et fall på 41 meter i elva Søndre Osa. Vegen på sørsida av vassdraget fører ned til kraftstasjonen og derfra mot Fylkesveg 215 ved Oset.

Fra Vamma i Nedre Glomma, altså i Askim kommune i Østfold. H

Fra Vamma i Nedre Glomma, altså i Askim kommune i Østfold. Her lå det et elvekraftverk med en dam som bygde opp et vannreservoar for produksjon av elektrisk energi. For å få fløtingstømmeret noenlunde skadefritt forbi dette anlegget måtte regulanten sørge for ei tømmerrenne. Da dette fotografiet ble tatt gikk tømmeret - i en forholdsvis beskjeden vannstrøm - i ei betongrenne på vestsida av det egentlige elveløpet. Renna lå delvis i en tunnel som sprengt gjennom berget, men til høyre på dette fotografiet skimter vi den nedre delen av renna, som lå i dagen. Den skulle føre tømmeret tilbake til elveløpet på et sted der det var tilstrekkelig djupt et stykke nedenfor kraftverket. Til venstre i dette bildet ser vi hvordan tømmerstokkene ble kastet ut i elveløpet igjen. Bakenfor skimtes kraftstasjonen og den høye dammen.

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av de to lensearmene som skulle lede tømmeret mot det punktet der tømmerrenna var sprengt inn i fjellet. I forgrunnen står lensearbeideren Helge Sandberg fra Spydeberg på en tømmermose (bunt) og kaster en vaierbunt mot fotografen og lensearmen. Sandberg var kledd i i dongeribukse og rutete flanellsskjorte. Han hadde hatt på hodet og joggesko på føttene. Vaierbunten var ei sammenkveilet «grime», et vaierbind som har holdt en av mosene sammen. Tømmeret ble «moset» (buntet) ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glomma renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrennene forbi kraftverksdammene, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Stolpekonstruksjonen på lensearmen på motsatt side er en lyktestolpe, for seint på høsten, når mørket falt på tidlig, var man avhengige av kunstig lys under «påstikkinga».

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt i den innerste delen av lensa, der tømmerstokkene fløt enkeltvis mot inntaket til tømmerrenna. Bildet er tatt fra en lensearm mot den andre, der lensearbeideren Gunnar Østern fra Spydeberg sto med en langskaftet fløterhake, som antakelig brukes til å lede stokkene inn mot tømmerrenna. Til venstre i bildeflata ser vi ei av de to store betongsøylene på hver side av «inntaksskuffen», en terskel av jern som kunne heises og senkes fra ei kraftig, overbygd bru mellom toppunktene på søylene, slik at det kunne sikres høvelig vannføring i tømmerrenna med varierende vannstand i elva ovenfor. Vi ser de kraftige kjettingene mellom inntaksskuffen og kranbrua foran betongsøyla. I bakgrunnen en bergskrent med buskvegetasjon ned mot vannet. Etter at fløtinga i Glomma ble nedlagt i 1985 pålå det - i henhold til Vassdragsloven - Glomma fellesfløtingsforening å rydde vekk de installasjonene virksomheten hadde hatt i vassdraget. Året etter kunne organisasjonen blant annet rapportere følgende: «Fløtningsinnretningene ved Solbergfoss og Vamma kraftstasjoner er fjernet i teknisk og økonomisk samarbeid mellom interessentene. De øvrige forbifløtningsanlegg er kraftverkenes eiendom.»

Bygging av skådam av armert betong på vestsida av Gudbrandsd

Bygging av skådam av armert betong på vestsida av Gudbrandsdalslågen ved Harpefoss i Sør-Fron kommune, Oppland. I fotografens tekst til dette fotografiet heter det at skådammen var 125 meter lang og 16 meter høy. På dette fotografiet ser vi verken hele lengden eller den største høyden. Denne muren ble bygd for å lede hovedstrømmen i Lågen i høvelig retning med tanke på kraftverket som var under oppføring ved Harpefossen. Fotografiet er tatt fra elvebrinken på Baksida, i skrå motstrøms retning en tidlig vårdag i 1964.

Inntak til tømmerrenna ved Kykkelsrud kraftverk i Askim i Ø

Inntak til tømmerrenna ved Kykkelsrud kraftverk i Askim i Østfold, sommeren 1943. Sentralt i dette bildet ser vi tre tømmerfløtere, som med lagskaftete fløterhaker som arbeidsredskap, «rettet opp» tømmerstokkene slik at de skulle flyte parallelt med strømretningen i den trange passasjen stokkene skulle inn i. I forgrunnen sto en av arbeidskameratene ved en kraftig stålarm, som antakelig ble brukt til å justere inntaket til den nedenforliggende passasjen eller renna i en høvelig posisjon i forhold til vannføringa i det ovenforliggende vassdraget. I forlengelsen av den støpte plattformen fløterne arbeidet på ser vi flytende gangbaner av tre, som også bidro til å lense løstømmer som kom flytende inn mot dette løpet. Med et vannforbruk på 25 kubikkmeter i sekundet kunne 10 - 12 000 tømmerstokker passere renna ved Kykkelsrud i timen. Med mer beskjeden tilgang på vann gikk det noe langsommere. Renna var imidlertid brukbar med vannføring ned mot 10 kubikkkmeter i sekundet.

Fra innløpet til tømmerrenna forbi kraftverksdammen ved Kykk

Fra innløpet til tømmerrenna forbi kraftverksdammen ved Kykkelsrud i Askim kommune i Østfold, fotografert i 1960. Bildet viser buntet tømmer som fløt langsomt mellom to stivlenser med flåteganger, mot den nevnte renna. På flåtegangene ser vi fløtere med langskaftete haker som de brukte til å skyve på tømmeret, slik at det skulle komme riktig inn i renna. Huset på de to kraftige betongsøylene ble antakelig brukt til å heve og senke «inntaksskuffen», en slags terskel som gjorde det mulig å justere vanntilførselen til tømmerrenna etter vannføringa i elveløpet. Det var viktig å ha nok vann til at tømmeret fløt godt nedover i renna, men med tanke på kraftproduksjonen var det viktig at det ikke gikk for mye vann denne vegen. Det skal ha gått an å fløte tømmer gjennom Kykkelsrudrenna med et vannforbruk på 10 kubikkmeter i sekundet, men når det var mye tømmer trengte tømmerfløterne opptil 25 kubikkmeter i sekundet. Med en slik vanngjennomstrømning kunne de ekspedere 10 - 12 000 tømmerstokker forbi kraftverket i timen.

Fra innløpet til renna som skulle føre fløtingstømmeret forb

Fra innløpet til renna som skulle føre fløtingstømmeret forbi kraftstasjonen ved Kykkelsrud i Nedre Glomma, altså i Askim kommune i Østfold. På vannspeilet her lå det ei såkalt stivlense, en avstivet flytende konstruksjon med en flåteganger på den sida tømmeret skulle gå, slik at fløterne kunne vandre der med hakene sine og ordne opp dersom stokkene filtret seg sammen. Tømmeret skulle passere dammen og kraftstasjonen i ei betongrenne, i stor utstrekning lagt i en utsprengt tunnel gjennom berget på vestsida av elveløpet. Dette fotografiet ble tatt i 1960.

Kykkelsrud i Askim i Østfold før oppdemming. Demningen i bak

Kykkelsrud i Askim i Østfold før oppdemming. Demningen i bakgrunnen.

Kykkelsrud i Askim i Østfold før oppdemming. Demningen i bak

Kykkelsrud i Askim i Østfold før oppdemming. Demningen i bakgrunnen. Øy m/trær. Glomma.

Kykkelsrud i Askim i Østfold før oppdemming. Glomma.

Kykkelsrud i Askim i Østfold før oppdemming. Glomma.

Kykkelsrud før oppdemming. Glomma, Østfold. Demningen i bakg

Kykkelsrud før oppdemming. Glomma, Østfold. Demningen i bakgrunnen. Øy m/trær.