30 results in DigitaltMuseum:

Tømmerslipp gjennom Osdammen, der elva Søndre Osa renner et

Tømmerslipp gjennom Osdammen, der elva Søndre Osa renner et av Valmen i den nordvestre delen av Osensjøen i Åmot, Hedmark. Fotografiet er tatt i juni 1940, fra en posisjon ved elvas søndre bredd, like nedenfor dammen. Det viser den betongstøpte reguleringsinnretningen, med bru på damkrona, omgitt av jernrekkverk. Vi ser også hvordan de to løpene til høyre i bildet var stengt med «nåler» - vegger av loddrette, tettstilte planker på motstrøms side av dammen. Tømmerløpet (til venstre) sto derimot åpent. Her fosset vannet ut av den regulerte sjøen og førte med seg tømmerstokker, som etter å ha passert damterskelen landet i et strømkav nedenfor dammen. Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord, mot det punktet der tømmeret skulle ledes mot tømmertunnelen som var sprengt ut gjennom fjellet, ved sida av damabnlegget. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av «grimer», vaierbind. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Soppene fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Vannføringa i tømmertunnelen ble regulert via en «inntaksskuff» - en hev- og senkbar terskel under det søylebårne huset ved overgangen mellom lensa og tunnelen.

Fra Vamma i Nedre Glomma, altså i Askim kommune i Østfold. H

Fra Vamma i Nedre Glomma, altså i Askim kommune i Østfold. Her lå det et elvekraftverk med en dam som bygde opp et vannreservoar for produksjon av elektrisk energi. For å få fløtingstømmeret noenlunde skadefritt forbi dette anlegget måtte regulanten sørge for ei tømmerrenne. Da dette fotografiet ble tatt gikk tømmeret - i en forholdsvis beskjeden vannstrøm - i ei betongrenne på vestsida av det egentlige elveløpet. Renna lå delvis i en tunnel som sprengt gjennom berget, men til høyre på dette fotografiet skimter vi den nedre delen av renna, som lå i dagen. Den skulle føre tømmeret tilbake til elveløpet på et sted der det var tilstrekkelig djupt et stykke nedenfor kraftverket. Til venstre i dette bildet ser vi hvordan tømmerstokkene ble kastet ut i elveløpet igjen. Bakenfor skimtes kraftstasjonen og den høye dammen.

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av de to lensearmene som skulle lede tømmeret mot det punktet der tømmerrenna var sprengt inn i fjellet. I forgrunnen står lensearbeideren Helge Sandberg fra Spydeberg på en tømmermose (bunt) og kaster en vaierbunt mot fotografen og lensearmen. Sandberg var kledd i i dongeribukse og rutete flanellsskjorte. Han hadde hatt på hodet og joggesko på føttene. Vaierbunten var ei sammenkveilet «grime», et vaierbind som har holdt en av mosene sammen. Tømmeret ble «moset» (buntet) ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glomma renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrennene forbi kraftverksdammene, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Stolpekonstruksjonen på lensearmen på motsatt side er en lyktestolpe, for seint på høsten, når mørket falt på tidlig, var man avhengige av kunstig lys under «påstikkinga».

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt i den innerste delen av lensa, der tømmerstokkene fløt enkeltvis mot inntaket til tømmerrenna. Bildet er tatt fra en lensearm mot den andre, der lensearbeideren Gunnar Østern fra Spydeberg sto med en langskaftet fløterhake, som antakelig brukes til å lede stokkene inn mot tømmerrenna. Til venstre i bildeflata ser vi ei av de to store betongsøylene på hver side av «inntaksskuffen», en terskel av jern som kunne heises og senkes fra ei kraftig, overbygd bru mellom toppunktene på søylene, slik at det kunne sikres høvelig vannføring i tømmerrenna med varierende vannstand i elva ovenfor. Vi ser de kraftige kjettingene mellom inntaksskuffen og kranbrua foran betongsøyla. I bakgrunnen en bergskrent med buskvegetasjon ned mot vannet. Etter at fløtinga i Glomma ble nedlagt i 1985 pålå det - i henhold til Vassdragsloven - Glomma fellesfløtingsforening å rydde vekk de installasjonene virksomheten hadde hatt i vassdraget. Året etter kunne organisasjonen blant annet rapportere følgende: «Fløtningsinnretningene ved Solbergfoss og Vamma kraftstasjoner er fjernet i teknisk og økonomisk samarbeid mellom interessentene. De øvrige forbifløtningsanlegg er kraftverkenes eiendom.»

Fra innløpet til tømmerrenna forbi kraftverksdammen ved Kykk

Fra innløpet til tømmerrenna forbi kraftverksdammen ved Kykkelsrud i Askim kommune i Østfold, fotografert i 1960. Bildet viser buntet tømmer som fløt langsomt mellom to stivlenser med flåteganger, mot den nevnte renna. På flåtegangene ser vi fløtere med langskaftete haker som de brukte til å skyve på tømmeret, slik at det skulle komme riktig inn i renna. Huset på de to kraftige betongsøylene ble antakelig brukt til å heve og senke «inntaksskuffen», en slags terskel som gjorde det mulig å justere vanntilførselen til tømmerrenna etter vannføringa i elveløpet. Det var viktig å ha nok vann til at tømmeret fløt godt nedover i renna, men med tanke på kraftproduksjonen var det viktig at det ikke gikk for mye vann denne vegen. Det skal ha gått an å fløte tømmer gjennom Kykkelsrudrenna med et vannforbruk på 10 kubikkmeter i sekundet, men når det var mye tømmer trengte tømmerfløterne opptil 25 kubikkmeter i sekundet. Med en slik vanngjennomstrømning kunne de ekspedere 10 - 12 000 tømmerstokker forbi kraftverket i timen.

Fra innløpet til renna som skulle føre fløtingstømmeret forb

Fra innløpet til renna som skulle føre fløtingstømmeret forbi kraftstasjonen ved Kykkelsrud i Nedre Glomma, altså i Askim kommune i Østfold. På vannspeilet her lå det ei såkalt stivlense, en avstivet flytende konstruksjon med en flåteganger på den sida tømmeret skulle gå, slik at fløterne kunne vandre der med hakene sine og ordne opp dersom stokkene filtret seg sammen. Tømmeret skulle passere dammen og kraftstasjonen i ei betongrenne, i stor utstrekning lagt i en utsprengt tunnel gjennom berget på vestsida av elveløpet. Dette fotografiet ble tatt i 1960.

Fra Kykkelsrud i Nedre Glomma, altså i Askim kommune i Østfo

Fra Kykkelsrud i Nedre Glomma, altså i Askim kommune i Østfold. Her lå det et elvekraftverk med en dam som bygde opp et vannreservoar for produksjon av elektrisk energi. For å få fløtingstømmeret noenlunde skadefritt forbi dette anlegget måtte regulanten sørge for ei tømmerrenne. Da dette fotografiet ble tatt gikk tømmeret - i en forholdsvis beskjeden vannstrøm - i ei betongrenne på vestsida av det egentlige elveløpet. Renna lå delvis i en tunnel som sprengt gjennom berget, men til høyre på dette fotografiet skimter vi den nedre delen av renna, som lå i dagen. Den skulle føre tømmeret tilbake til elveløpet på et sted der det var tilstrekkelig djupt, et stykke nedenfor kraftverket.

«Skjefstadfoss» "Kraftverksdammen"

«Skjefstadfoss» "Kraftverksdammen"

Tømmerrenna ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma. Dette anlegge

Tømmerrenna ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma. Dette anlegget, som ligger i Nes kommune i Akershus, ble bygd for Akershus fylke i perioden 1918-1922. Inntaksmagasinet til dammen har et areal på cirka 10 kvadratkilometer. Det strekker seg over to mil oppover i elveløpet, nesten til Svanfossdammen og Funnefoss. For å økonomisere best mulig med vannreserven også i tømmerfløtingssesongen ble det bygd ei renne langs den vestre elvebredden. Denne fikk en lengde på cirka 800 meter. Den øvre delen gikk i en fjelltunnel, som ble foret med betong, slik at stokkene ikke skulle kile seg fast. Den nedre delen av renna derimot, hvor dette fotografiet er tatt, er en åpen betongkonstruksjon, støpt med et U-formet tverrsnitt. Rånåsfossrenna ble konstruert med henblikk på at den skulle kunne ta unna om lag 180 000 tømmerstokker per døgn med ei vannføring på 15 til 30 kubikkmeter i sekundet. Framfor renneinntaket i kraftverksdammen ble det bygd en 15 meter bred «inntaksskuff». Det viste seg imidlertid å være ei bakevje ved renneinntaket, noe som gjorde påstikkinga svært mannskapskrevende. Følgelig ble mesteparten av tømmeret i stedet sluppet gjennom ei av de to sektorlukene i Rånåsfossdammen. Under høykonjunkturen som preget norsk skogbruk i begynnelsen av 1950-åra kunne det gå opptil 700 000 tømmerstokker forbi Rånåsfoss i høysesongen for tømmerfløtinga. Da dette fotografiet ble tatt – sommeren 1961 – sto to fløtingsfunksjonærer på rennekanten og betraktet det tømmeret som hadde strandet på den steinete elvebredden. Oppi renna lå det en enslig stokk som det sildret litt vann under.

Kraftverksdammen ved Rånåsfoss i Glomma, sett fra tømmerrenn

Kraftverksdammen ved Rånåsfoss i Glomma, sett fra tømmerrenna på vestsida av elvebredden. Dette anlegget, som ligger i Nes kommune i Akershus, ble bygd for Akershus fylke i perioden 1918-1922. Inntaksmagasinet til dammen har et areal på cirka 10 kvadratkilometer. Det strekker seg over to mil oppover i elveløpet, nesten til Svanfossdammen og Funnefoss. Fallhøyden var 9,5 til 14.5 meter, avhengig av vannføringa i elva. Dammen fikk to 50 meter lange sekotorregulerte løp og et 45 meter bredt valseløp. Sjølve kraftstasjonen ble plassert ved østre elvebredd. For å økonomisere best mulig med vannreserven også i tømmerfløtingssesongen ble det bygd ei renne langs den vestre elvebredden. Denne fikk en lengde på cirka 800 meter. Den øvre delen gikk i en fjelltunnel, som ble foret med betong, slik at stokkene ikke skulle kile seg fast. Den nedre delen av renna derimot, hvor dette fotografiet er tatt, er en åpen betongkonstruksjon, støpt med et U-formet tverrsnitt. Rånåsfossrenna ble konstruert med henblikk på at den skulle kunne ta unna om lag 180 000 tømmerstokker per døgn med ei vannføring på 15 til 30 kubikkmeter i sekundet. Framfor renneinntaket i kraftverksdammen ble det bygd en 15 meter bred «inntaksskuff». Det viste seg imidlertid å være ei bakevje ved renneinntaket, noe som gjorde påstikkinga svært mannskapskrevende. Følgelig ble mesteparten av tømmeret i stedet sluppet gjennom ei av de to sektorlukene i Rånåsfossdammen. Under høykonjunkturen som preget norsk skogbruk i begynnelsen av 1950-åra kunne det gå opptil 700 000 tømmerstokker forbi Rånåsfoss i høysesongen for tømmerfløtinga. Dette fotografiet er tatt ved lav vannføring. Til venstre i bildet skimter vi en del tømmer som hadde strandet langs den steinet vestbredden av elva nedenfor fossen etter at vårflommen hadde trukket seg tilbake. Disse stokkene måtte bæres ut i de frie vannmassene igjen.

Bane for buntet tømmer forbi kraftverksdam. Klara, Sverige.

Bane for buntet tømmer forbi kraftverksdam. Klara, Sverige. Klarälven.

Fra «sluttrensken» under tømmerfløtinga i Glomma sommeren 19

Fra «sluttrensken» under tømmerfløtinga i Glomma sommeren 1984. Under dette arbeidet skulle tømmerstokker som hadde strandet langs elvebreddene eller på stein- og grusører ute i elveløpet hakes ut i det strømmende vannet igjen. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østsida av elva, med dammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, i bakgrunnen. Vi ser ned på noen menn som, utstyrt med fløterhaker, forsøkte å trekke tømmerstokker som hadde blitt liggende på en steinete elvebredd etter at vårflommen kulminerte. Her skulle stokkene trekkes tilbake mot det strømmende vannet, som skulle bære det videre mot industrien ved den nederste delen av vassdraget. I 1984 var det kun treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte tømmer i Glommas nedslagsfelt, så dette er såkalt sulfittømmer. Helt til høyre i bildet ser vi fisketrappa som skulle gjøre det mulig for fisken å vandre forbi den forholdsvis høye damkonstruksjonen. Kraftverksdammen med overligggende bru ble bygd i 1972-73, som erstatning for en eldre terskeldam fra 1909-1910. Den nye dammen fikk ei vegbru. Anlegget var ferdig ved inngangen til 1974.

Fra den indre delen av påstikkingslensa som ledet tømmertunn

Fra den indre delen av påstikkingslensa som ledet tømmertunnelen som skulle lede fløtingsvirket i Glomma forbi dammen ved Solbergfoss kraftverk i Askim. Fotografiet er tatt fra gangbanen på ei av stivlensene. Her gikk det vanligvis fløtere med haker som de brukte til å lede stokkene noenlunde parallelt mot tømmertunnelen, for på den måten hindre at det filtret seg sammen i vaser som kunne stenge for virkesflyten. Da dette fotografiet ble tatt lå det både løstflytende og buntet tømmer på vannspeileti påstikkingslensa. «Grimene» som holdt «mosene» (tømmerbuntene) sammen måtte tas av før det nådde tømmertunnelen, som var for trang til å romme buntet virke. Det samme gjaldt for øvrig nedenforliggende passasjer forbi kraftverksdammene ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Under huset som bæres av kraftige betongsøyler på begge sider av overgangen mellom påstikkingslensa og tømmertunnelen her ved Solbergfoss lå «inntaksskuffen», en hev- og senkbar terskel som gjorde det mulig å regulere vannføringa i tømmertunnelen slik at den kunne holdes på et riktig nivå, noenlunde uavhengig av vannføringa i sjølve vassdraget. På motsatt side av lensa lå det en pram med sammenkveilete grimer. I bakgrunnen, sentralt i bildet, ser vi Solbergfoss kraftstasjon, bygd i undfer 1. verdenskrig etter tegninger av en av tidas store arkitekter, Bredo Greve (1871-1931).

Fra den ytre enden av Vammasjøen, kraftverksbassenget som bl

Fra den ytre enden av Vammasjøen, kraftverksbassenget som ble etablert ved bygginga av en høy dam ved Vammafossen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Askim og Skiptvet kommuner. Anlegget ligger i en elvesving, der det er reist en 480 meter lang dam med flomløp i den søndre enden (til høyre på dette bildet). Sjølve kraftstasjonen ligger i ly av den nordre delen av dammen (til venstre her) og med møneretning parallelt med dammen. I forgrunnen ser vi lensa, det flytende stengselet som skulle lede fløtingsvirket mot fløtingskanalen som i slutten av 1920-åra ble sprengt ut i fjellet på sørsida av dammen (jfr. fanen «Opplysninger»). kraftverket ved Vamma i Askim i Østfold. Fotografiet er antakelig tatt fra Vamma bru, ved Trossvikbukta.

Overløpsdam ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i Sørum kommune

Overløpsdam ved Rånåsfoss kraftverk i Glomma i Sørum kommune i Akershus. Fotografiet er tatt skrått nedenfra mot et damløp der vannmassene tilsynelatende passerer en rund terskel før de kastes ned i det naturlige elveleiet nedenfor anlegget. Akershus fylke bygde ut denne fossen i perioden 1918-22, og anlegget leverte strøm fra og med 1921. Dammen er 186 meter lang og opptil 18 meter høy. Den ble delt i flere løp: Et isløp (nærmest kraftstasjonen), det djupløp, to 50 meter lange sektorløp og et valseløp for flom- og vintertapping. Det var sektorløpene som var beregnet på tømmerslipp, og det er sannsynligvis ett av dem vi ser her. Fotografiet viser i hvert fall tømmerstokker som driver mot dette løpet.

Tømmervase under dammen ved Skjefstadfossen i Glomma i Herad

Tømmervase under dammen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, fotografert våren 1934. Dammen var 312 meter lang, og den skulle stuve opp vann til kraftstasjonen, som lå litt lengre nede, ved vestre elvebredd (til venstre for venstre bildekant her). Fotografiet ble tatt i 1. mai 1932, på et tidspunkt da elva var flomstor. Dette innebar at det gikk vann over hele damkrona, ikke bare den østre enden, som var litt lavere enn den vestre fordi man ønsket at mest mulig av fløtingstømmeret skulle gå i den østre delen av elveløpet, som var djupest. Dette fotografiet er tatt mot den vestre delen av dammen, der det var en 112 meter lang kanalmur som skulle lede driftsvann til kraftstasjonen gjennom ett, seinere to grove betongrør de 417 meterne ned mot kraftstasjonen, som skimtes helt til venstre i bildet. Skjefstadfossen hadde opprinnelig en fallhøyde på sju meter. Ved bygginga av kraftverksdammen som dette fotografiet er tatt fra i 1909-1910 ble vannspeilet ovenfor Skjefstadfossen noe hevet, slik at fallhøyden ble økt til 10,5 meter. Dette anlegget var det første store kraftverket som ble reist i den øvre delen av Glomma (nord for innsjøen Øyeren).

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. På dette fotografiet står en mann på mosene, antakelig for å løsne grimene. I bakgrunnen skimtes jordvegen på garden Tonerud med omliggende skogarealer.

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. På dette fotografiet står en mann (Helge Sandberg fra Spydeberg) på mosene, antakelig for å løsne grimene. Det vesle huset vi ser bak tårnet som ble brukt til å regulere terskelhøyden på «inntaksskuffen» til tømmerrenna var ei kvilebrakke for arbeiderne ved dette anlegget. Etter at fløtinga i Glomma ble nedlagt i 1985 pålå det - i henhold til Vassdragsloven - Glomma fellesfløtingsforening å rydde vekk de installasjonene virksomheten hadde hatt i vassdraget. Året etter kunne organisasjonen blant annet rapportere følgende: «Fløtningsinnretningene ved Solbergfoss og Vamma kraftstasjoner er fjernet i teknisk og økonomisk samarbeid mellom interessentene. De øvrige forbifløtningsanlegg er kraftverkenes eiendom.»

Fra påstikkingslensa ved innløpet til tømmerrenna som skulle

Fra påstikkingslensa ved innløpet til tømmerrenna som skulle ta fløtingsvirket forbi kraftverksdammen ved Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenne forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Da dette bildet ble tatt sto fløteren Helge Sandberg fra Spydeberg på mosene, antakelig for å løsne grimene, mens arbeidskameraten Gunnar Østern med sin langskaftete fløterhake forsøkte å få stokkene til å flyte inn mot renna. Tømmerrenna ved Solbergfoss var cirka 700 meter lang. De øverste 400 meterne gikk gjennom en tunnel som var drevet gjennom berget på den nordvestre sida av kraftverksdammen. Lengre nede gikk renna cirka 300 meter i åpent lende før den endte tilbake i elveløpet. Gjennom tømmerrenna ved Solbergfoss kunne det ekspederes opptil 12 000 tømmerstokker i timen dersom innmatinga ble effektivt utført. Vannet var verdifullt for kraftverket, og fløterne hadde ikke lov til å slippe mer en 15 kubikkmeter per sekund på renna. Vanntilførselen ble regulert via en «inntaksskuff», en hev- og senkbar stålterskel som befant seg under vannspeilet. Posisjonen til denne konstruksjonen kunne justeres etter vekslende vannstand i kraftverksdammen via et kjettingspill fra huset som sto på de kraftige betongsøylene ved innløpet til tømmerrenna. Etter at fløtinga i Glomma ble nedlagt i 1985 pålå det - i henhold til Vassdragsloven - Glomma fellesfløtingsforening å rydde vekk de installasjonene virksomheten hadde hatt i vassdraget. Året etter kunne organisasjonen blant annet rapportere følgende: «Fløtningsinnretningene ved Solbergfoss og Vamma kraftstasjoner er fjernet i teknisk og økonomisk samarbeid mellom interessentene. De øvrige forbifløtningsanlegg er kraftverkenes eiendom.»