Sandsdammen i Vesleåa, i noen sammenhenger også kalt Sandselva, en liten elvestubb mellom innsjøen Råsen og Storsjøen i Nord-Odal. Denne elva er bred og vannrik, og hadde et fossefall, Sandsfossen, der dammen var bygd. På dette fotografiet fra 1936 er fossen med damkonstruksjonen fotografert i motstrøms retning. Løpet er stengt med fem luker. Nedenfor dammen var det murt en skådam av betong på vestsida, og på østsida var det en skådam av tømmer. På begge sider av dambrua rant det vann over damarmene. Slik ble det fordi dammen lå lavere enn Råsen (også kalt «Råsåsjøen»), og fordi denne sjøen i fløtingssesongen (mai og begynnelsen av juni) ble sluppet på mye vatn fra dammer i ovenforliggende sidevassdrag. Til Råsen kom det kom det fløtingstømmer fra Haugsåa, Trautåa og Løvsetåa. På innsjøen ble stokkene samlet i ringbommer, eller «tømmerringer» som de kaltes i Odalen. Slik ble virket slept mot sørenden og Vesleåa, der tømmeret ble sluppet løst gjennom dammen, og deretter på nytt samlet i tømmerringer i Sandssjøen (tilstøtende del av Storsjøen) like nedenfor. Vannet fra fossen gav også energi til et kvernbruk og til det lokale elektrisitetsverket. Til venstre i bakgrunnen ser vi låven på garden Stein, på vestsida av vassdraget.