17 results in DigitaltMuseum:

Kvebergsbrua i Alvdal i Nord-Østerdalen, fotografert noen få

Kvebergsbrua i Alvdal i Nord-Østerdalen, fotografert noen få dager før den ble ødelagt av tømmer og isflak som kom drivende med flommen. Dette fotografiet er tatt fra vestre elvebredd, på skrå i motstrøms retning. Den gamle Kvebergsbrua var en fagverkskonstruksjon av tre, som i tillegg til landkarene kvilte på to tørrmurte steinkar ute i elveløpet. Det var ved det karet som her befant seg nærmest fotografen at problemene som førte til kollapsen startet - se fanen «Opplysninger». I bakgrunnen på dette bildet skimter vi garden Nyegga og Kvebergsberget.

I midten av april ble den 80 meter lange trebrua over Lerelv

I midten av april ble den 80 meter lange trebrua over Lerelva ved Borgen i Fet ødelagt av isgangsflom. Dette fotografiet ble tatt like etter at katastrofen hadde skjedd, fra en viss distanse. Det viser at cirka to tredeler av brua hadde kollapset. Både på den delen av brua som fortsatt sto, til venstre i bildet, og på brukaret på den sida av elva der kollapsen var total, sto det mennesker og betraktet de skadene som hadde oppstått. Elva gikk litt inn på omkringliggende grassletter og førte med seg drivved. Båtene som hadde ligget i vinteropplag på denne sletta later til å være i behold. Den 20. april 1934 hadde Kongsvinger Arbeiderblad følgende notis om isgang, flom og ødelagte bruer på Romerike: «Vårflom på Romerike. Isgang i Nitelven river vekk to broer. Ved 23-tiden torsdag aften [19. april 1934] blev den gamle træbro- over Nitelven som forbinder Rælingen med Lillestrøm tatt av isgang i elven. Det befant sig adskillige folk på broen og det må nærmest betegnes som et under at ikke menneskeliv gikk tapt. Ved 1-tiden om natten tok isgangen også Borgen bro som forbinder Lillestrøm med Fett. Broen formidler trafikken til Høland og bruddet vil volde store ulemper. Det kraftige regn de siste dager har ved Leirsund fått bejjene til å svulme op slik at det er fare for oversvømmelser. Vannet har allerede steget så høit at det er trengt inn i et par villaer. …»

I midten av april ble den 80 meter lange trebrua over Lerelv

I midten av april ble den 80 meter lange trebrua over Lerelva ved Borgen i Fet ødelagt av isgangsflom. Dette fotografiet ble tatt like etter at katastrofen hadde skjedd, fra en viss distanse. Det viser at cirka to tredeler av brua hadde kollapset. Både på den delen av brua som fortsatt sto, til venstre i bildet, og på brukaret på den sida av elva der kollapsen var total, sto det mennesker og betraktet de skadene som hadde oppstått. Elva gikk litt inn på omkringliggende grassletter og førte med seg drivved. Båtene som hadde ligget i vinteropplag på denne sletta later til å være i behold. Den 20. april 1934 hadde Kongsvinger Arbeiderblad følgende notis om isgang, flom og ødelagte bruer på Romerike: «Vårflom på Romerike. Isgang i Nitelven river vekk to broer. Ved 23-tiden torsdag aften [19. april 1934] blev den gamle træbro- over Nitelven som forbinder Rælingen med Lillestrøm tatt av isgang i elven. Det befant sig adskillige folk på broen og det må nærmest betegnes som et under at ikke menneskeliv gikk tapt. Ved 1-tiden om natten tok isgangen også Borgen bro som forbinder Lillestrøm med Fett. Broen formidler trafikken til Høland og bruddet vil volde store ulemper. Det kraftige regn de siste dager har ved Leirsund fått bejjene til å svulme op slik at det er fare for oversvømmelser. Vannet har allerede steget så høit at det er trengt inn i et par villaer. …»

Elveløp med tømmer, tømmervase mot bru. Flom. Flisavassdrage

Elveløp med tømmer, tømmervase mot bru. Flom. Flisavassdraget, Åsnes, Hedmark.

Broen over Lågen. Fra storflommen i Gudbrandsdalen.

Broen over Lågen. Fra storflommen i Gudbrandsdalen.

Storflom i elva Flisa i Åsnes kommune i Solør i slutten av a

Storflom i elva Flisa i Åsnes kommune i Solør i slutten av april 1959. Fotografiet er tatt mot brua over det nordvestre elveløpet. Vannføringa var uvanlig stor, og elva hadde gått langt ut over sine normale bredder. I forgrunnen ser vi enm betydelig mengde fløtingstømmer som hadde vaset seg sammen i strømmen mot et av brukarene som bar bjelkebrua som førte inn mot hovedbruspennet, som var utført i sprengverkskonstruksjon av stålbjelker. En del menn i ulike aldrer hadde samlet seg på brua for å se storflommen på nært hold. Bak den nevnte tømmervasen skimter vi det nordvestre elveløpet, hvor strømmen gikk meget strid, like oppunder brua.

Storflom i elva Flisa i Åsnes kommune i Solør i slutten av a

Storflom i elva Flisa i Åsnes kommune i Solør i slutten av april 1959. Fotografiet er tatt fra vegen som går over Mellemmoen på den sørøstre sida over elva. Vannføringa var uvanlig stor, og elva hadde gått langt ut over sine normale bredder. På den vesle øya ved Valbyfossen sto grantrærne omgitt av vann, og noe fløtingstømmer hadde strandet på motstrøms side av trærne. I det nordvestre elveløpet gikk strømmen meget strid. På fylkesveg 202 (Finnskogvegen/Veltavegen) - mellom bruene - hadde det samlet seg en del mennesker som gjerne ville se den dramatiske flomsituasjonen på nært hold.

Flom ved Valbybrua over elva Flisa i Åsnes kommune i Hedmark

Flom ved Valbybrua over elva Flisa i Åsnes kommune i Hedmark 30. april 1959. Denne brua ligger på den vegstrekningen som går mellom Kilen og Tyskeberget, like nedenfor Valbyfossen, som har 6-7 meters fall over en strekning på 200 meter. Den avbildete brua har to spenn, hvorav det ene (nærmest fotografen) var en fagverkskonstruksjon av jern, mens det andre var ei bjelkebru med stålrekkverk langs ytterkantene. Ovenfor bjelkebruspennet hadde det bygd seg opp en betydelig tømmervase da dette fotografiet ble tatt. Trykket fra tømmerhaugen i den strie strømmen kunne noe true bruas posisjon på pilarene. Vi skimter da også skuelystne ved bruendene som fulgte spent med på hvordan dette skulle gå. I forgrunnen ser vi den strie strømmen i den flomstore Flisa-elva, i bakgrunnen (på motsatt side av vassdraget) ser vi driftsbygningene på et lite gardsbruk.

Flom i Glomma ved Hov øst for Kongsvinger by i mai 1966. Fot

Flom i Glomma ved Hov øst for Kongsvinger by i mai 1966. Fotografiet er antakelig tatt ved brua over Noret, el bjelkebru av betong. Vannspeilet sto tett oppunder brubjelken. Ved brukarene lå det småbåter, den nærmeste med påhengsmotor. På brua sto det mennesker som så på flommen. Til høyre i bakgrunnen skimter vi gardstunet på eiendommen Hov, der mye av innmarka var oversvømt av flomvann. Teksten fra en avisreportasje om forholdene på Hov ved Kongsvinger er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Glåmbrua ved øst for kommunesenteret i Åmot i Østerdalen, Re

Glåmbrua ved øst for kommunesenteret i Åmot i Østerdalen, Rena, fotografert 6. mai 1934, under en storflom i Glomma/Glåma. Dette var ei fagverksbru av stål som hadde et forholdsvis langt spenn. Til høyre i forgrunnen ser vi hvordan vannet hadde trengt inn i granskogen ved det ene landkaret og omsluttet en uthusbygning som lå like ved brua.

Rester av brua over Glomma ved Kveberg i Alvdal, fotografert

Rester av brua over Glomma ved Kveberg i Alvdal, fotografert etter at den ble ødelagt av flom med isgang og mye tømmer i begynnelsen av mai 1934. Mer informasjon om forløpet finnes under fanen «Opplysninger».

Kveberg bru fotografert etter at den ble ødelagt av flom med

Kveberg bru fotografert etter at den ble ødelagt av flom med isgang og mye tømmer i begynnelsen av mai 1934. Mer informasjon om forløpet finnes under fanen «Opplysninger».

Krigsskadde fagverksbru over Gudbrandsdalslågen i Kvam i Nor

Krigsskadde fagverksbru over Gudbrandsdalslågen i Kvam i Nord-Fron i Midt-Gudbrandsdalen, fotografert i slutten av mai 1940. På dette tidspunktet var det flomvannføring i elva. Her later det til at et brukar mot den elvebredden som her var lengst borte fra fotografen var borte og midlertidig erstattet av en stolpekonstruksjon som støttet bruddstedet i fagverkskonstruksjonen. Her var det behov for et nytt fundament i et mer bestandig materiale. Slike arbeider ble vanligvis gjort i vinter- eller vårsesongen, da vannføringa i Lågen brukte å være på et lavmål.

Strandet bru etter flomkatastrofen som ble utløst av dambrud

Strandet bru etter flomkatastrofen som ble utløst av dambruddet ved Osfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark 10. mai 1916. Dette fotografiet er entakelig tatt en av de nærmest påfølgende dagene. Kraftverket ved Osfallet ble satt i drift i oktober 1914. I begynnelsen av mai 1916 kom våren brått, med varme og kraftige regnskurer. Dammen - vannmagasinet til kraftverket - ble fort fylt med vann, og karene som betjente anlegget lyktes ikke med å få åpnet sikkerhetsventilene. Konsekvensen ble at det begynte å sildre vann over nordre damarm. Vannet grov seg et stadig djupere far, og etter hvert fosset det ut. Den kraftige strømmen rev med seg trær, sand, grus og steiner, og grov på denne måten et nytt løp nord for det opprinnelige. Dette løpet gikk rett mot maskinistboligen, som kollapset med to personer i huset, hvorav den ene etter hvert døde. Også kraftstasjonen ble fylt av sand, grus og stein. De store vannmassene grov dessuten kraftig på begge sider av elveløpet, og etterlot seg et landskap der markoverflata var dekt av stein. Flommen rammet også fagverksbrua over vegen mellom Rena i Åmot og Jordet i Trysil (i dag fylkesveg 215, Haugedalsvegen), og den ble liggende ei elva som en demning for stein og trestammer som kom flytende ovenfra. Mer informasjon om kraftutbygginga ved Osfallet og det påfølgende dambruddet finnes under fanen «Opplysninger».

Fagverksbru i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fot

Fagverksbru i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt to døgn etter dambruddet i den ovenforliggende Osfallsdammen, som skjedde 10. mai 1916. Osfallsdammen ble bygd i 1913-14, og kraftverket nedenfor ble satt i drift i oktober sistnevnte år. I 1916 kom våren seint. I månedsskiftet april-mai steg temperaturene kraftig, slik i snø- og issmeltinga gikk raskt, samtidig som også kom kraftig regn. Dette førte til at kraftverksmagasinet, Osfallsdammen, raskt ble breddfull. Damvokterne greide ikke å manøvrere lukene som skulle lette presset på konstruksjonene, og på nevnte dato brast den nordre damarmen. Konsekvensen ble at store vannmasser flommet ut i løpet av kort tid og forårsaket store skader, både på dammen, kraftverket og andre konstruksjoner. Flomvannet fra dammen grov stedvis nye løp, og førte med seg sand. grus, steinblokker og trær som vannstrømmen hadde blottlagt røttene til. Vannet og alt den førte med seg har tydeligvis også revet løs dette bruspennet - antakelig fra Haugedalsvegen (dagens fylkesveg 215 mellom Rena i Åmot og Jordet i Trysil) - og ført det med seg et stykke nedover i elveleiet, der det etter hvert ble liggende som ei sperre for grus, stein og trestammer, mens vannet strøk forbi på begge sider.

Erosjonsskade som var oppstått etter storflommen i Nordre Ty

Erosjonsskade som var oppstått etter storflommen i Nordre Tysla i slutten av mai 1958. Fotografiet viser et sted der elva åpenbart hadde revet med seg ei bru. To menn sto på et av de gjenstående brukarene. Etter flommen ble det igangsatt meget ressurskrevende kanaliseringsarbeider i den oppdyrkete delen av bygda (jfr. fanen «Opplysninger»), men det ble neppe gjort så mye i utmarksområdene nærmere kommunegrensa mot Rendalen, der dette fotografiet sannsynligvis ble tatt. Umiddelbart etter flommen var det mye fokus på at brua over Tysla ved soknekirka var borte, og at den måtte erstattes. Her tok Vegvesenet ansvar. Under et møte mellom grunneierne i Tylldalen og formannskapet i Tynset kommune, som hadde akseptert betingelsene for statlige kanaliseringstiltak, spurte Leif Fiskvik (1904-1988) hvorfor andre ødelagte bruer tilsynelatende ikke hadde vært med i diskusjonen. Til dette svarte varaordfører Per Often (1914-2006) at «formannskapet hadde vært inne på dette problemet, og at kommunen nok måtte tre til her hvis det ikke fantes andre utveier. I det hele tatt mangler det ikke på velvilje fra kommunen.» Dette fotografiet, som antakelig er tatt i den søndre delen av bygda, viser antakelig restene av ei bru som var avhengig av kommunal velvilje.

«Brunlaug bru»

«Brunlaug bru»