76 results in DigitaltMuseum:

En mann, kledd i vinterfrakk og med sixpencelue på hodet, be

En mann, kledd i vinterfrakk og med sixpencelue på hodet, betrakter tømmer som er tillagt for måling og seinere fløting ved Prestegardssand i Brandval vinteren 1938. Flakveltene besto av tømmerstokker som var lagt parallelt, i ett lag, vinkelrett på to underlagsstokker som skulle sikre lufting og hindre at «flakene» frøs fast om det kom overvann på isen. Faren for at dette kunne skje var større jo tidligere på vinteren tømmeret ble lagt der. Slik tømmertillegging skulle helst ikke skje før første februar. Og furuvirke med lite malme skulle helst legges på land. Tillegging i flakvelter var arealkrevende, men her var det ei stor flate som var tilgjengelig. Flakveltene gjorde tømmeret lett tilgjengelig for tømmermålerne, som både fikk godt overblikk og god tilgjengelighet ved «klaving» av enkeltstokker.

Flyfotografi som viser tømmer som har vært gjennom Glomma fe

Flyfotografi som viser tømmer som har vært gjennom Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her er grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner i Østfold. Tømmeret er dels blitt «moset» (buntet), dels samlet i ringbommer med tanke på buksering videre nedover mot den store treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg. Fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i Glomma. Da var Borregaard den eneste bedriften som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt. I «mosene» var det sannsynligvis sulfittømmer i «normale» lengder. Ringbommene inneholdt antakeligvis cellulosekubb, som ble levert i atskillig kortere stubber.

Flyfotografi, tatt over lenseanlegget ved Glennetangen i Ned

Flyfotografi, tatt over lenseanlegget ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom kommunene Skiptvet og Varteig i Østfold. Dette fotografiet er tatt ned mot vassdraget fra en posisjon over elvebredden på Varteig-sida. Strømretningen i vassdraget går fra høyre mot venstre på bildet. På vannspeilet ser vi den nedre delen av lenseanlegget med «rennene» som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene» nederst i anlegget, der det ble buntet («moset») med sikte på buksering videre nedover vassdraget. Det vi ikke ser er den traktformete inntaks- eller beholninglensa som samlet løstømmeret, som kom fra ovenforliggende deler av vassdraget, og retteanleget, som fikk stokkene til å falle parallelt ned i rennene. Disse delene av lensa befant seg utenfor det som her er høyre bildekant.

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings le

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som, her var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året med tømmerfløting i dette vassdraget, og følgelig også det siste året lensene ved Glennetangen var i drift. Her ser vi ned på den øvre delen av anlegget. Aller øverst til høyre i bildet ser vi tømmerinntaket, der løstømmeret ble ført via ei traktformet lense som endte i en forholdsvis krapp sving. Der ble stokkene trukket inn i et retteanlegg med en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru». Derfra ble stokkene kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «rennene», de kanalene som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Det siste fløtingsåret var det bare to av de fire mosemaskinene som var i drift, og følgelig var det stort sett i de to ytterste rennene (øverst til venstre) det gikk tømmer. Det øvrige tømmeret vi ser her var sannsynligvis sortert til side og lagt på vent fordi det var av litt andre kategorier. I den innerste renna (nederst) ser det ut til å ligge «kubb», massevirke som var levert i svært korte lengder.

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings le

Flyfotografi, tatt ned mot Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet ble tatt i 1985, som var det siste året med tømmerfløting i dette vassdraget, og følgelig også det siste året lensene ved Glennetangen var i drift. Her ser vi ned på den nedre delen av anlegget, «mosemaskinene». Hit kom tømmerstokkene flytende parallelt nedover «rennene», rettlinjete kanaler omgitt av flåteganger fra ovenforliggende retteanlegg. Mosemaskinene befant seg i ytterenden av tømmerrennene, og på Glennetangen var det fire av dem. Hver av dem hadde to stålbruer på tvers av vannbassengene ytterst i tømmerrennene. De ytterste, som ble kalt «brøkkerbruer», var faststående. Ovenfor var det «kjørebruer», som gikk på skinner på flåtegangene, og som kunne beveges fram og tilbake ved hjelp av motoriserte vinsjer i de husene vi ser på fotografiet. Begge brutypene hadde nedfellbare «sverd». Ved hjelp av dette utstyret kunne maskinførerne presse sammen høvelige mengder tømmer som et par andre karer slo to «grimer» - vaiere - rundt. Dermed hadde de klargjort en bunt - «mose». Så kunne sverdene på undersidene av brøkkerbruene heves, og mosen kunne sige ut og sammenføyes med andre moser til et høvelig slep. Da dette fotografiet ble tatt var det bare Borregaard i Sarpsborg som kjøpte fløtingstømmer i Glommas nedslagsfelt, og kvantumet var lite i forhold til hva det hadde vært et par tiår tidligere. Derfor var det bare de to ytterste mosemaskinene - «A-maskinen» og «B-maskinen» - som fortsatt var i daglig drift.

Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen

Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen lense i Nedre Glomma, hvor elva er kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet er tatt fra en posisjon over vassdraget, med kameraet vendt i motstrøms retning. Øverst til høyre i bildet ser vi den traktformete inntaks- eller beholdningslensa, som samlet løstømmer som kom drivende med strømmen fra den ovenforliggende delen av vassdraget. Tømmeret i inntakslensa beveget seg langsomt nedover i denne delen av anlegget, som ble avsluttet i en krapp sving, der tømmerstokkene ble trukket under en serie roterende piggvalser. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru». Derfra ble det kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i renna. Her var det også et elektrisk drevet vannhjul som forsterket strømmen, og dermed bidro til at prosessen gikk noenlunde raskt. Glennetangen lense hadde også et vaiertrekk som drev tømmeret nedover de lange «tømmerrennene» - rette kanaler omgitt av flåteganger som lensearbeiderne kunne bevege seg på - mot «mosemaskinene» nederst i lenseanlegget. Her ble høvelige mengder tømmer presset sammen («moset») og bundet sammen ved hjelp av «grimer» stålvaiere. Deretter ble buntene - «mosene» - bundet sammen i slep som skulle bukseres videre nedover i vassdraget. Et slikt slep lå fortøyd ved land (nederst til høyre) da dette fotografiet ble tatt.

Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lensea

Flyfotografi tatt over Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Fotografiet er tatt på tvers av elveløpet, fra en posisjon over østre elvebredd. Til høyre på dette bildet ser vi tømmerinntaket, der løstømmeret ble ført via ei traktformet lense som endte i en forholdsvis krapp sving. Der ble stokkene trukket inn i et retteanlegg med en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru». Derfra ble stokkene kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», den kanalen som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinene», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Opprinnelig skal Glennetangen lense ha hatt to slike retteanlegg, men det ene ble etter hvert flyttet til det ovenforliggende lenseanlegget ved Fetsund. Denne teknologien ble introdusert på Glennetangen i forbindelse med en stor ombygging av lenseanlegget i første halvdel av 1960-åra. Dette bildet ble tatt i 1985, som var den siste sesongen med tømmerfløting i Glomma, og dermed også den siste driftssesongen ved Glennetangen lenser. Da ble alt tømmeret ekspedert via to av de fire mosesmaskinene.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus sommeren 1984. Bildet er tatt fra en posisjon over den østre elvebredden, sør for Bingsfossen og tettstedet Sørumsand. Her vider elveløpet seg ut etter en sving, og i dette forholdsvis stilleflytende partiet er det plassert 51 solide, steinfylte tømmerkister som tjente som forankringer for ei attholdslense. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus sommeren 1984. Bildet er tatt fra en posisjon over elveløpet, nedenfor Bingsfossen og sørvest for tettstedet Sørumsand. Her vider elveløpet seg ut etter en sving, og i dette forholdsvis stilleflytende partiet er det plassert 51 solide, steinfylte tømmerkister som tjente som forankringer for ei attholdslense. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus sommeren 1984. Bildet er tatt fra en posisjon over elveløpet, sørvest for Bingsfossen og tettstedet Sørumsand. Her vider elveløpet seg ut etter en sving, og i dette forholdsvis stilleflytende partiet er det plassert 51 solide, steinfylte tømmerkister som tjente som forankringer for ei attholdslense. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus sommeren 1984. Bildet er tatt fra en posisjon over den vestre elvebredden, sørvest for Bingsfossen og tettstedet Sørumsand. Her vider elveløpet seg ut etter en sving, og i dette forholdsvis stilleflytende partiet er det plassert 51 solide, steinfylte tømmerkister som tjente som forankringer for ei attholdslense. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus sommeren 1984. Bildet er tatt fra en posisjon over den østre elvebredden, sør for Bingsfossen og tettstedet Sørumsand. Her vider elveløpet seg ut etter en sving, og i dette forholdsvis stilleflytende partiet er det plassert 51 solide, steinfylte tømmerkister som tjente som forankringer for ei attholdslense. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus sommeren 1984. Bildet er tatt fra en posisjon over den østre elvebredden, sør for Bingsfossen og tettstedet Sørumsand. Her vider elveløpet seg ut etter en sving, og i dette forholdsvis stilleflytende partiet er det plassert 51 solide, steinfylte tømmerkister som tjente som forankringer for ei attholdslense. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker.

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus

Flyfotografi, tatt ned mot Bingen lenser i Sørum i Akershus sommeren 1984. Bildet er tatt fra en posisjon over den vestre elvebredden, sørvest for Bingsfossen og tettstedet Sørumsand. Her vider elveløpet seg ut etter en sving, og i dette forholdsvis stilleflytende partiet er det plassert 51 solide, steinfylte tømmerkister som tjente som forankringer for ei attholdslense. Denne kunstruksjonen skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma på dette stedet. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Attholdslensa hadde 51 lensekar, steinfylte tømmerkister, som tjente som forankringspunkter for lensene, lenker av sammenkjedete tømmerstokker. Det var disse konstruksjonene som holdt tømmeret tilbake inntil lensearbeiderne på Fetsund var klare til å motta det.

Flyfotografi som viser en del av lenseanlegget ved Fetsund i

Flyfotografi som viser en del av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, der løstømmer som kom flytende fra den øvre delen av Glommavassdraget ble samlet og «soppet» (buntet) med sikte på buksering videre sørover innsjøen Øyeren med en slepebåt som trekkraft. Dette bildet er tatt fra en posisjon over Øya, landtangen som skilte Glommas utløp i Øyeren fra Svellet, en innsjø som hadde tilløp fra Nitelva. På Glommas vannspeil ser vi den nedre delen av den såkalte Lundslensa ved vestre elvebredd. Her ble løstømmeret fra den ovenforliggende delen av vassdraget ledet via et retteanlegg inn i ei tømmerrenne, en åpen kanal omgitt av flåteganger på begge sider. Den nedre delen av denne renna var todelt - tømmeret kunne styres mot den ene eller den andre delen ved hjelp av en manuell pens. I ytterendene av de to rennene var det «soppemaskiner» som presset tømmeret sammen i «sopper», bunter, som etter hvert skulle slepes sørover innsjøen Øyeren. I deltaområdet like nedenfor lenseanlegget var det grunt, og på denne strekningen måtte slepebåtene manøvreres forsiktig over djupålene på sand- og slambankene. I dette området kunne slepene bestå av cirka 200 «sopper». Da dette fotografiet ble tatt lå et slikt slep på vent i et innlenset område like nedenfor lenseanlegget. I forgrunnen ser vi stadionet til det lokale idrettslaget. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi som viser en del av lenseanlegget ved Fetsund i

Flyfotografi som viser en del av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, der løstømmer som kom flytende fra den øvre delen av Glommavassdraget ble samlet og «soppet» (buntet) med sikte på buksering videre sørover innsjøen Øyeren med en slepebåt som trekkraft. Dette bildet er tatt fra en posisjon over Øya, landtangen som skilte Glommas utløp i Øyeren fra Svellet, en innsjø som hadde tilløp fra Nitelva. På Glommas vannspeil ser vi den nedre delen av den såkalte Lundslensa ved vestre elvebredd. Her ble løstømmeret fra den ovenforliggende delen av vassdraget ledet via et retteanlegg inn i ei tømmerrenne, en åpen kanal omgitt av flåteganger på begge sider. Den nedre delen av denne renna var todelt - tømmeret kunne styres mot den ene eller den andre delen ved hjelp av en manuell pens. I ytterendene av de to rennene var det «soppemaskiner» som presset tømmeret sammen i «sopper», bunter, som etter hvert skulle slepes sørover innsjøen Øyeren. I deltaområdet like nedenfor lenseanlegget var det grunt, og på denne strekningen måtte slepebåtene manøvreres forsiktig over djupålene på sand- og slambankene. I dette området kunne slepene bestå av cirka 200 «sopper». I forgrunnen ser vi stadionet til det lokale idrettslaget. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi som viser en del av lenseanlegget ved Fetsund i

Flyfotografi som viser en del av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, der løstømmer som kom flytende fra den øvre delen av Glommavassdraget ble samlet og «soppet» (buntet) med sikte på buksering videre sørover innsjøen Øyeren med en slepebåt som trekkraft. Dette bildet er tatt fra en posisjon over elveløpet, med kameraet vendt mot den nedre delen av Lundslensa ved vestre elvebredd. Her ble løstømmeret fra den ovenforliggende delen av vassdraget ledet via et retteanlegg inn i ei tømmerrenne, en åpen kanal omgitt av flåteganger på begge sider. Den nedre delen av denne renna var todelt - tømmeret kunne styres mot den ene eller den andre delen ved hjelp av en manuell pens. I ytterendene av de to rennene var det «soppemaskiner» som presset tømmeret sammen i «sopper», bunter, som etter hvert skulle slepes sørover innsjøen Øyeren. I deltaområdet like nedenfor lenseanlegget var det grunt, og på denne strekningen måtte slepebåtene manøvreres forsiktig over djupålene på sand- og slambankene. I dette området kunne slepene bestå av cirka 200 «sopper». I bakgrunnen ser vi stadionet til det lokale idrettslaget, Fet IL. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi som viser en del av lenseanlegget ved Fetsund i

Flyfotografi som viser en del av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, der løstømmer som kom flytende fra den øvre delen av Glommavassdraget ble samlet og «soppet» (buntet) med sikte på buksering videre sørover innsjøen Øyeren med en slepebåt som trekkraft. Dette bildet er tatt fra en posisjon over elveløpet, i motstrøms retning, mot den nedre delen av Lundslensa ved vestre elvebredd. Her ble løstømmeret fra det ovenforliggende vassdraget ledet via et retteanlegg inn i ei tømmerrenne, en åpen kanal omgitt av flåteganger på begge sider. Den nedre delen av denne renna var todelt - tømmeret kunne styres mot den ene eller den andre delen ved hjelp av en manuell pens. I ytterendene av de to rennene var det «soppemaskiner» som presset tømmeret sammen i «sopper», bunter, som etter hvert skulle slepes sørover innsjøen Øyeren. I deltaområdet like nedenfor lenseanlegget var det grunt, og på denne strekningen måtte slepebåtene manøvreres forsiktig over djupålene på sand- og slambankene. I dette området kunne slepene bestå av cirka 200 «sopper». Slike slep ble samlet i et innlenset område like nedenfor dette bildeutsnittet. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi som viser en del av lenseanlegget ved Fetsund i

Flyfotografi som viser en del av lenseanlegget ved Fetsund i Akershus, der løstømmer som kom flytende fra den øvre delen av Glommavassdraget ble samlet og «soppet» (buntet) med sikte på buksering videre sørover innsjøen Øyeren med en slepebåt som trekkraft. Dette bildet er tatt fra en posisjon over vestre elvebredd, i motstrøms retning, mot den nedre delen av Lundslensa. Her ble løstømmeret fra det ovenforliggende vassdraget ledet via et retteanlegg inn i ei tømmerrenne, en åpen kanal omgitt av flåteganger på begge sider. Den nedre delen av denne renna var todelt - tømmeret kunne styres mot den ene eller den andre delen ved hjelp av en manuell pens. I ytterendene av de to rennene var det «soppemaskiner» som presset tømmeret sammen i «sopper», bunter, som etter hvert skulle slepes sørover innsjøen Øyeren. I deltaområdet like nedenfor lenseanlegget var det grunt, og på denne strekningen måtte slepebåtene manøvreres forsiktig over djupålene på sand- og slambankene. I dette området kunne slepene bestå av cirka 200 «sopper». Slike slep ble samlet i et innlenset område like nedenfor dette bildeutsnittet. Mer informasjon om lensedriften ved Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi som viser oppbygging av tømmerslep nederst i le

Flyfotografi som viser oppbygging av tømmerslep nederst i lenseanlegget ved Glommas utløp i innsjøen Øyeren ved Fetsund i Akershus. Bildet ble tatt i 1984, som var den nest siste fløtingssesongen i dette vassdraget. På dette tidspunktet var Fetsund-lensene et anlegg der løstømmer som kom flytende fra den øvre delen av Glommavassdraget ble samlet og «soppet» (buntet) med sikte på buksering videre sørover innsjøen Øyeren med en slepebåt som trekkraft. Dette fotografiet er tatt nedenfor lenseanlegget, der soppene ble samlet i et innlenset området og etter hvert hentet av en av Glomma fellesfløtingsforenings slepebåter. Deltaområdet nedenfor lensene var svært grunt, og slepebåtene måtte manøvreres etter djupålene i mudderet. Følgelig kunne ikke slepene gjøres for store. 200 sopper var maksimum i dette området. Lengre sør, ved Sofiedal og kommunegrensa mellom Rælingen og Enebakk, kunne to slike slep bindes sammen til ett og bukseres videre sørover mot Nedre Glommas utløp fra innsjøen.