64 results in DigitaltMuseum:

Forsøk med fargemerking av fløtingstømmer på ei snødekt isfl

Forsøk med fargemerking av fløtingstømmer på ei snødekt isflate i nærheten av Rena i Åmot i Østerdalen i 1937. Tømmeret var lagt i såkalte flakvelter. «Flakene» besto av tømmerstokker som var lagt forholdsvis tett og parallelt, vinkelrett på en eller to underlagsstokker.Når tømmeret var tillagt på denne måten fikk tømmermålerne, som skulle besiktige, klassifisere og måle hver enkelt stokk, god oversikt og «klaverom». Forutsetningen for at dette skulle fungere godt var at tømmeret ble framkjørt og tillagt i flakvelter seint på vinteren, slik at det ikke ble nedsnødd før tømmermålerne kom. I så fall møtte snøen måkes eller kostes bort. Dette var antakelig spesielt viktig her, for det var sannsynligvis umulig å få malinga til å feste seg på snøete, isete eller våte stokker. Fargemerking av fløtingsvirke ble ikke vanlig i norske vassdrag før i 1960-åra.

Overvann på Glåma/Glomma ved Stai i Stor-Elvdal vinteren 194

Overvann på Glåma/Glomma ved Stai i Stor-Elvdal vinteren 1940. Fotografiet er tatt fra elvebrinken ned mot vassdraget, der vi - under overvannet - kan skimte et par såkalte flakvelter. Dette var tømmer som var lagt på isen for måling og merking. Stokkene lå parallelt i enkeltlag - flak eller floer - vinkelrett på et par underlagsstokker. Slik var de lett tilgjengelig for inspeksjon og taksering når tømmermålerne kom. Vi vet ikke om de hadde «annammet» dette tømmeret før overvannet kom. Situasjonen gav uansett grunnlag for bekymring, for tømmer som ble liggende slik, og som kanskje frøs inne i is neste frostnatt, ble mettet med fuktighet. Dette reduserte flyteevnen betraktelig, og innebar økt risiko for at leveransen ble til synke- eller søkketømmer før den nådde fram til kjøperne lengre nede i vassdraget.

En mann, kledd i vinterfrakk og med sixpencelue på hodet, be

En mann, kledd i vinterfrakk og med sixpencelue på hodet, betrakter tømmer som er tillagt for måling og seinere fløting ved Prestegardssand i Brandval vinteren 1938. Flakveltene besto av tømmerstokker som var lagt parallelt, i ett lag, vinkelrett på to underlagsstokker som skulle sikre lufting og hindre at «flakene» frøs fast om det kom overvann på isen. Faren for at dette kunne skje var større jo tidligere på vinteren tømmeret ble lagt der. Slik tømmertillegging skulle helst ikke skje før første februar. Og furuvirke med lite malme skulle helst legges på land. Tillegging i flakvelter var arealkrevende, men her var det ei stor flate som var tilgjengelig. Flakveltene gjorde tømmeret lett tilgjengelig for tømmermålerne, som både fikk godt overblikk og god tilgjengelighet ved «klaving» av enkeltstokker.

Tømmertillegging ved Kvidammen i Løvsetåa i Nord-Odal våren

Tømmertillegging ved Kvidammen i Løvsetåa i Nord-Odal våren 1960. De barkete tømmerstokkene la parallelt, i enkle floer i snøen langs dammens strender. Det året dette fotogrfiet ble tatt ble det innmeldt 34 980 tømmerstokker til fløting i Løvsetåa. Dette utgjorde snaut 5 prosent av fløtingstømmeret i Odalsvassdraget i 1960.

Tømmertillegging i Løsetåa i Nord-Odal, like ovenfor Kvidamm

Tømmertillegging i Løsetåa i Nord-Odal, like ovenfor Kvidammen, som skimtes i bakgrunnen til høyre. De barkete stokkene lå i floer, parallelt med strømretningen, klart til å rulles ut i strømmen når vårflommen kom. Da dette fotografiet ble tatt, i midten av april 1960, var tømmeret ennå delvis nedsnødd. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 34 980 tømmerstokker til fløting i Løvsetåa, cirka 5 prosent av fløtingsvirket i Odalsvassdraget.

Tillegging av tømmer på «bulldozerskråning» ved Gausavassrag

Tillegging av tømmer på «bulldozerskråning» ved Gausavassraget i Gausdal i Oppland. Fotografiet er tatt ved Jøra i Vestre Gausdal, ei av tilløpselvene i Gausavassdraget. Akkurat denne lokaliteten ligger i den søndre delen av den grenda som kalles Bødal. Fotografiet skal være tatt i 1952, antakelig fra Bjørkhågåbrua, eller «Bjerkhage bro», som det står på eldre kart. Fotografiet later til å være tatt neover elveløpet, som her var forholdsvis bredt og flomstort. Til høyre i forgrunnen lå det tømmer, klart til utrulling i fløtingsvassdraget. Vi skimter også fløtingstømmer i vannskorpa til venstre i bildet. Nederst i lia langs elva lå det en del gardsbruk. Høyere oppe i den samme lia vokste granskogen tett.

Søkketømmerkomiteen for Glommavassdraget på befaring vintere

Søkketømmerkomiteen for Glommavassdraget på befaring vinteren 1926. Komiteen besto av disponent Albert Konrad Heidenreich, skogeier Anders Pedersen Holth og direktør Ingmar Hansen – alle oppnevnt av styret i Glommens Tømmermåling – og godseier Westye Parr Egeberg, sagbruksbestyrer Peder Amundsen Grindalen og direktør Johs. Johannesen – alle oppnevnt av Christiania Tømmerdirektion. Dette fotografiet er tatt på et sted der man hadde lagt opp tømmer i strøvelter, sannsynligvis på ei snødekt isflate. Vi har dessverre ingen oppløysninger om hvor bildet er tatt. Fire menn gikk i snøden til høyre for veltene, to av dem i ulveskinnspelser, de to andre i svarte ullfrakker. Ettersom mennene gikk med ryggen mot fotografen er det umulig å si hvilke av søkketømmerkomiteens medlemmer dette var.

Dårlig tømmertillegging ved Glomma ved Haga i Fet i Akershus

Dårlig tømmertillegging ved Glomma ved Haga i Fet i Akershus, fotografert våren 1955. Bildet er tatt ved en stilleflytende del av vassdraget, der tømmeret i løpet av foregående vintersesong tydeligvis var veltet av lass på elvebrinken slik at stokkene delvis hadde rullet ut på isen, som da dette fotografiet ble tatt var nesten helt bortsmeltet. Slike leveranser var uheldige, dels fordi noe av tømmeret ville bli gjennomtrukket av vann og dermed få dårlig flyteevne, dels fordi det kunne bli besværlig for fløterne å få alt virket ut i elva når vannføringa ble høvelig for fløting.

Fire menn, fotografert på isen ved Lermyrberget i den nedre

Fire menn, fotografert på isen ved Lermyrberget i den nedre delen av elva Åsta. Bildet skal være tatt i mars 1921. Vi vet dessverre ikke hvem disse mennene var, men et par av dem er også med på fotografiet SJF.1990-01708. Tre av dem var kledd i lange frakker, den ene av ulveskinn. Mannen som sto som nummer to fra venstre var mer arbeidskledd. På isen bak de fire karene ser vi en del tømmer, som antakelig var lagt i såkalte «flakvelter» i påvente av at tømmermålerne skulle komme. Disse målerne var tømmerkjøpernes «annammere» - de skulle besiktige og måle hver enkelt stokk og deretter slå på dem merker, som fortalte hvem som hadde kjøpt stokkene, før våren kom og elvene gikk opp, for da ble jo tømmer til mange kjøpere fløtet nedover det samme vassdraget. Seinere, ved lensene lengre nede i Glomma ble stokkene samlet og sortert etter de nevnte merkene. Flakveltene besto av stokker som var lagt tett og parallelt inntil hverandre i ett lag, vinkelrett på et par underlagsstokker. Dette skulle gjøre det enkelt for tømmermålerne å komme til med måleinstrumentene sine – tømmerklaver – og med merkeøksene. Men da måtte ikke tømmeret være tallagt i flakvelter for tidlig, slik at de ble dekt av store snømengder. Flakveltene krevde dessuten ganske stor plass. Her har man funnet et sted der elva var ganske bred. Det å levere tømmer på is kunne imidlertid skape problemer for fløtinga, så etter hvert kom det påbud om at tømmeret skulle leveres ved, ikke på vassdraget.

Tømmer i stabler på is og snø. Glomma ved Sætre i Stor-Elvda

Tømmer i stabler på is og snø. Glomma ved Sætre i Stor-Elvdal, Hedmark.

Den is- og snødekte Storfløtdammen i Gaukåa i Stange i Hedma

Den is- og snødekte Storfløtdammen i Gaukåa i Stange i Hedmark, fotografert vinteren 1961. Dammen fungterte som tilleggingsområde for tømmer som skulle fløtes påfølgende vår.

Tømmertillegging. Tidlig vår ved Midtre Grytdammen i Grytåa,

Tømmertillegging. Tidlig vår ved Midtre Grytdammen i Grytåa, Nord-Odal, Hedmark.

Fra Storbekkvelta ved Gaukåa i Stange allmenning i Hedmark v

Fra Storbekkvelta ved Gaukåa i Stange allmenning i Hedmark vinteren 1955. Fotografiet er tatt mot ei skogfri slette ved den nevnte åa, som på dette tidspunktet var islagt og snødekt. På den nevnte sletta lå det tømmer i lange strøvelter. I denne veltetypen ble stokkene lagt tett og parallelt i floer - lag på lag - vinkelrett på mellomliggende strøstokker. Poenget var at tømmeret skulle ligge luftig, slik at det fikk en forsiktig tørk utover seinvinteren og våren, inntil vannføringa i elva var såpass at fløtinga kunne starte. Stokkene i floene skulle ligge parallelt med strømretningen i åa, slik at de under utislaget kunne rulles på strøstokkene slik at de til slutt falt i vannet og fløt videre med strømmen der. Storbekkvelta lå i et terreng der den var omgitt av granskog.

Vinterbilde, tatt mot Storbekkvelta i Gaukåa i Stange allmen

Vinterbilde, tatt mot Storbekkvelta i Gaukåa i Stange allmenning i 1955. Fotografen har stått på et høyt punkt og tatt bilde mot et islagt og snødekt åløp som på den ene sida var skjermet med en såkalt skådam, i dette tilfellet en skjerm lagd av liggende tømmerstokker for å forebygge at tømmeret drev på land. Nedenfor, på et forholdsvis slett areal mot åa, ser vi velteplassen, der tømmeret var lagt i strøvelter. Disse besto av floer, tømmerstokker som lå paralellt og tett, hverandre, lag for lag, vinkelrett på mellomliggende strøstokker. Poenget med denne luftige tilleggingsmåten var at tømmeret skulle få en forsiktig tørk før fløtingssesongen startet. Dette reduserte faren for at tømmerstokkene ble til søkketømmer på sin lange ferd nedover vassdraget. I 1955 var det innmeldt 19 360 tømmerstokker til fløting i Gaukåa.

Tillegg av fløtingstømmer i flakvelter på en av Rasensjøene

Tillegg av fløtingstømmer i flakvelter på en av Rasensjøene i Romedal vinteren 1955. Her er stokkene lagt tett og parallelt vinkelrett på et par underlagsstokker (strøstokkene). Her ligger tømmeret i enkeltfloer, antakelig med skurtømmer og slipvirke i atskilte floer. Her skulle eventuell nysnø lett kunne sopes av floene slik at tømmeret fikk en forsiktig tørk i de ukene på seinvinteren det lå slik. Tillagt på denne måten var tømmeret lett tilgjengelig for målerne. Store mengder snø og eventuelt overvann på isen før i vinterens sluttfase kunne vanskeliggjøre den tørkeprosessen som skulle forebygge at en stor andel av stokkene ble til søkketømmer på sin veg nedover i Glommavassdraget. For å skape et fastere underlag som skulle bedre tørkeprosessen begynte Glomma fellesfløtingsforening i midten av 1950-åra å pakke (komprimere) snøen på mange av de innsjøene som skulle fungerer som tilleggingsplasser for fløtingsvirke ved hjelp av weaselbiler. På denne måten ble isen tjukkere og fikk større bæreevne, og kjøringa og tillegginga av tømmeret ble enklere. Sporene i snøen på dette fotografiet kan tyde på at snøen på denne isflata var pakket på nevnte måte før tømmerkjøringa begynte.

Tillegg av fløtingstømmer i flakvelter på en av Rasasjøen i

Tillegg av fløtingstømmer i flakvelter på en av Rasasjøen i Romedal vinteren 1956. Her er stokkene lagt tett og parallelt vinkelrett på et par underlagsstokker (strøstokkene). Her ligger tømmeret i enkeltfloer, antakelig med skurtømmer og slipvirke i atskilte floer. Her skulle eventuell nysnø lett kunne sopes av floene slik at tømmeret fikk en forsiktig tørk i de ukene på seinvinteren det lå slik. Tillagt på denne måten var tømmeret lett tilgjengelig for målerne. Store mengder snø og eventuelt overvann på isen før i vinterens sluttfase kunne vanskeliggjøre den tørkeprosessen som skulle forebygge at en stor andel av stokkene ble til søkketømmer på sin veg nedover i Glommavassdraget. For å skape et fastere underlag som skulle bedre tørkeprosessen begynte Glomma fellesfløtingsforening i midten av 1950-åra å pakke (komprimere) snøen på mange av de innsjøene som skulle fungerer som tilleggingsplasser for fløtingsvirke ved hjelp av weaselbiler. På denne måten ble isen tjukkere og fikk større bæreevne, og kjøringa og tillegginga av tømmeret ble enklere.

Tømmer på Gjeddevatnet i Nord-Odal i Hedmark våren 1957. Tøm

Tømmer på Gjeddevatnet i Nord-Odal i Hedmark våren 1957. Tømmeret er utlagt i såkalte flakvelter, der stokkene ligger parallelt i flak eller floer, vinkelrett på et par underlagsstokker, som skulle sørge for ei viss lufting. Denne formen for tømmertillegging ble brukt på steder der det var romslig med plass, for eksempel på islagte innsjøer og brede, stilleflytende elver. Fordelen var at stokkene var lett tilgjengelige og godt synlige når målerne kom med sine klaver og merkeøkser – vel å merke hvis tillegginga ikke skjedde for tidlig på vinteren. Da risikerte man nemlig at flakveltene snødde ned og frøs ned i isen. Risikoen var minst når tømmeret i flakene var av malmen furu. Tømmer fra tørre trær høvde best som underlagsstokker. Da dette bildet ble tatt var det overvann på isen og stokkene ble eksponert for mye fuktighet, noe som økte faren for at de kunne bli til søkketømmer.

Hans Stuen (1897-1979), som var fløtersjef i elva Trautåa (T

Hans Stuen (1897-1979), som var fløtersjef i elva Trautåa (Trøftåa) i Nord-Odal i Hedmark i 1955. Stuen er fotografert på et sted der tømmerkjørerne hadde lagt barket furutømmer i floer på ei snødekt flate, muligens det islagte vassdraget. Her skulle tømmeret måles og merkes før isen gikk og fløtinga kunne starte. Hans Stuen var kledd i vadmelsbukser og ei bomullsjakke med glidelås i brystet. På leggene hadde han snøsokker som skulle forebygge at han fikk snø i støvlene, og på hodet bar han ei sixpencelue.

Strøvelter på Oldersteinsvelta ved Fallåa, et av sideløpene

Strøvelter på Oldersteinsvelta ved Fallåa, et av sideløpene i Malungsvassdraget i Romedal allmenning. Fotografiet ble tatt en seinvinterdag i 1962, fra en bakkekam ned mot det islagte og snødekte vassdraget. I strøveltene på begge sider av vassdraget var tømmeret stablet i floer - lag av paralleltliggende stokker - lag på lag, vinkelrett på mellomliggende strøstokker. Poenget med denne tilleggingsmåten var dels at den var luftig, slik at stokkene fikk en forsiktig tørk før fløtingssesongen startet. Dette reduserte faren for at de ble til søkketømmer på sin lange ferd nedover mot sagbrukene og treforedlingsbedriftene lengre nede i Glommavassdraget. Ettersom veltene ble lagt slik at stokkene lå parallelt med strømretningen i åa innebar denne tilleggingsmåten dessuten at utislaget ble enkelt. Når vannføringa i åa ble stor nok for fløting var det bare å rulle tømmeret på strøstokkene slik at det falt ut i det strømmende vannet. På dette fotografiet kan vi skimte tre menn rundt ei av veltene. Dette var sannsynligvis tømmermålere som skulle taksere og annamme tømmeret på vegne av et sagbruk eller en papirfabrikk.

Tre menn, Torstein Storbæk (1922-2001), Kollbjørn Åbråten (1

Tre menn, Torstein Storbæk (1922-2001), Kollbjørn Åbråten (1922-2012) og en tredjemann som vi foreløpig ikke kjenner identiteten til, fotografert da de kom gående fra velteplassen ved Storfløtdammen i Gaukåa. Denne dammen ligger der det nevnte vassdraget renner ut av Storfløyta, et våtmarksområde øst for Remmenvanghøgda i Stange almenning. Bildet ble tatt en seinvinterdag i 1961, mens landskapet ennå var snødekt. Bak de tre karene skimter vi en snøpakket velteplass med såkalte flakvelter. Disse veltene består av floer, tømmerstokker som er lagt parallelt og tett inntil hverandre, vinkelrett på et par strøstokker, som skulle løfte tømmeret litt opp fra snøflata, slik at det ble liggende luftig og fikk en forsiktig tørk framover ettervinteren og våren. Tillagt på denne måten var tømmeret lett tilgjengelig for tømmermålerne som skulle taksere det - stokk for stokk. Når snøen og isen smeltet og dammen ble stengt, steg vannspeilet på Storfløyta, og tømmeret ville etter hvert flyte mot Storfløtdammen. Der ble det sluppet gjennom damløpet og ned i den nedenforliggende delen av åa, hvor vann fra dammen skulle få stokkene til å flyte over steinører og andre hindringer i elveløpet. I bakgrunnen på dette fotografiet ser vi ei li der det var foretatt flatehogst, en praksis som ble vanlig i Norge etter 2. verdenskrig. Noen få gamle furuer var gjensatt som frøtrær.