![Fra spillflåten som ble brukt under buksering av fløtingstøm]()
Fra spillflåten som ble brukt under buksering av fløtingstømmer over Nordre Ulvsjøen i Vestre Trysil i Hedmark, siste gang våren 1969. Flåten målte 7,5 X 4,1 meter og er seinere flyttet til Norsk skogmuseum sammen med naustet den hadde stått i i utenom fløtingssesongen. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - ei «tynne» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned i vannet, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessen ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Da dette fotografiet ble tatt sto den lokale fløtersjefen, Johan Sjøli, på flåten. I båten bakenfor satt Torfinn Bakken ved årene, mens Halvor Sjøli sto med en fløterhake som han brukte for å få tak i trossa. I båten lå «krabba», som skulle ros framover i sjøen og slippes ned på botnen, slik at karene fikk et punkt å «spelle» mot.
