20 results in DigitaltMuseum:

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renn

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renner ut av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1940. Vi ser et stilleflytende vannspeil med fløtingstømmer. Tømmerets gang begrenses på den ene sida, til venstre på dette fotografiet, av ei såkalt stivlense som også fungerte som arbeidsplattform med flåteganger for fløterne. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn i aktivitet på flåtegangen, der de brukte fløterhaker til å trekke eller skyve stokkene i retning damløpet, som befant seg bak fotografen. Den sesongen da dette fotografiet var det innmeldt 366 910 tømmerstokker til fløting ovenfor Osdammen. Det dreide seg om virke som ble levert ved elvene Nordre Osa, Ena og Ulvsjøvassdraget, Tverrenga og ikke minst langs Osensjøens bredder. Tømmeret ble slept i ringbommer til Valmen. Når Osdammen ble åpnet, skapte avløpet et «sug» som med litt bistand fra fløterne og deres haker trakk stokkene mot dammens tømmerløp.

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av dem satt på ei trekasse med haken sin. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av fløterne arbeidet fra ei bru over renna, mellom flåtegangene. Der sto det også to dresskledde menn, antakelig fløtingsfunksjonærer som var på befaring. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygde

Fløtere i arbeid ved Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. På dette fotografiet ser vi fløtere, som med langskaftete haker som arbeidsredskap, sørget for at stokkene fløt noenlunde parallelt nedover en skjermet passasje (ei «renne») mot soppeapparatet (mosemaskinen). Karene sto på flåtegangene som omgav denne passasjen. En av dem satt på ei trekasse med haken sin. Flåtegangene ble holdt i posisjon av påler som var drevet ned i elvebotnen. I bakgrunnen skimter vi skog og et par gardsbruk som den gangen lå på Vingneslandet. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som fortsatt hadde fløting da dette bildet ble tatt var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa).

Fra Lillehammer lense i 1952. Her ble fløtingstømmer fra Gud

Fra Lillehammer lense i 1952. Her ble fløtingstømmer fra Gudbrandsdalslågen med sidevassdragene Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa) ble samlet, sortert og buntet («soppet»). Tømmer som skulle til kjøpere i mjøsregionen (i 1952 Berger Langmoen, Brøttum Sag & Høvleri, Gjøvik Bruk, Hunton Bruk, Lillehammer Dampsag & Høvleri, Mesna Træsliperi & Kartonfabrik og Toten Cellulosefabrik) måtte soreteres fra det øvrige, som kunne buntes usortert for videre fløting nedover Vorma og Glomma mot neste lenseanlegg, ved Fetsund i Akershus. Dette fotografiet ser ut til å være tatt ved en vifteformet del av anlegget, mot Vingneslandet. En lensearbeider var på veg over brua i overenden av denne delen av lensa da fotografiet ble tatt. I 1952 var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget der stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da det øvre funksjonærsjiktet i Glomma fellesfløtingsforening var på befaring. På brua i forgrunnen en arbeidskledd fløter, en fløtingsinspektør som var kledd i dressjakke og nikkersbukser og ei kvinne med skjørt og strikkejakke, antakelig kona til inspektøren. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som hadde fløting i 1952 var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa). Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua, der vegtrafikken krysset Lågen, Over brua ser vi mot Søre Ål, den på dette tidspunktet fortsatt ganske landlige randsona sør for Lillehammer by.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget der stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da fløtingsledelsen var på befaring. I forgrunnen på dette fotografiet ser vi hodet og deler av overkroppen på en dresskledd mann, antakelig en av fløtingsinspektørene i Glomma fellesfløtingsforening. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som hadde fløting i 1952 var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa). Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua, der vegtrafikken krysset Lågen, Over brua ser vi mot Søre Ål, den på dette tidspunktet fortsatt ganske landlige randsona sør for Lillehammer by.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget der stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da fløtingsledelsen var på befaring. Helt til høyre i bildet ser vi en mann som var kledd i dressjakke og nikkersbukser, sannsynligvis en fløtingsinspektør som fulgte arbeidet med interesse. Bak ham sto det ei kvinne, antakelig kona hans som var med på turen. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua, der vegtrafikken krysset Lågen, Over brua ser vi mot Søre Ål, den på dette tidspunktet fortsatt ganske landlige randsona sør for Lillehammer by.

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gu

Fra Lillehammer lense, der tømmer fra bygdene nordenfor i Gudbrandsdalen skulle sorteres og «soppes» eller «moses». Det siste betydde at tømmeret ble bundet sammen i bunter for buksering videre sørover Mjøsa med slepebåter som trekkraft. Før det kunne skje måtte tømmer som skulle til bedrifter i nærområdet skilles fra det som skulle lengre. Fotografiet er tatt fra en av flåtegangene som omgav passasjen - «renna» - der tømmerstokkene fløt langsomt med strømmen nedover mot soppeapparatet (mosemaskinen) i den nedre delen av anlegget hvor stokkene ble buntet («soppet» eller «moset»). Mange av lensearbeiderne gikk på de nevnte flåtegangene og bruene mellom dem med fløterhaker og justerte flytretningen på stokkene som drev langsomt nedover i renna. Dette fotografiet er tatt på et tidspunkt da fløtingsledelsen var på befaring. Nærmest fotografen, til venstre i bildet, sto en fløtingsinspektør som var kledd i dressjakke og nikkersbukser og ei kvinne med skjørt og strikkejakke, antakelig kona til inspektøren. Lensene var ellers et fullstendig mannsdomenert arbeidsmiljø, noe vi kan ane ved å se på rekka av lensearbeidere med haker på flåtegangen i bakgruinnen. Til høyre i bildet ser vi en vifteformet del av lenseanlegget, muligens for utskilling av stokker med merker som indikerte at de skulle til bedrifter i mjøsregionen, ikke videre nedover Vorma og Glomma. I 1952, da dette fotografiet ble tatt, kjøpte Berger Langmoen, Brøttum Sag & Høvleri, Gjøvik Bruk, Hunton Bruk, Lillehammer Dampsag & Høvleri, Mesna Træsliperi & Kartonfabrik og Toten Cellulosefabrik fløtingstømmer fra Gudbrandsdalen, Totalt, var det 938 895 tømmerstokker som var innmeldt til fløting i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, og som skulle sorteres og soppes i Lillehammer lense. Sidevassdragene som hadde fløting i 1952 var Otta, Sjoa, Vinstra, Frya, Våla, Tromsa og Gausa (med Augga og Lillegausa). Nedenfor lenseanlegget skimter vi Vingnesbrua (til venstre) og Vingnes (til høyre), der man var i ferd med å reise boliger.

Fløtere i arbeid på noe som ble kalt «Heden lense», som ved

Fløtere i arbeid på noe som ble kalt «Heden lense», som ved innregistrering i Norsk skogmuseums arkiv ble antatt å befinne seg i Tune i Østfold. Bildet er tatt i motstrøms retning, oppover et bredt, stilleflytende elveløp, der strømmen langsom drev fløtingsvirket mot en traktformet åpning som ledet mot ei renne, omgitt av flåteganger, der tømmeret kunne flyte skjermet videre nedover. Da dette bildet ble tatt var det seks menn i arbeid framfor fotografen. Kartet antyder at Heden er et lite gardsbruk ved østre elvebredd, like nord for Glkennetangen lense i Varteig.

Fløtere med haker, fotografert på Oppsund lense (i noen samm

Fløtere med haker, fotografert på Oppsund lense (i noen sammenhenger stavet Opsund). Tre av karene3 var arbeidskledde, men en av dem, muligens fløtingsinspektør Johs Skjørten, hadde dobbeltspent vindjakke med kvit skjorte og slips under. Haken hans hadde dessuten kortere skaft enn de tre andres typiske lensehaker, som hadde lange skaft, og dermed gav stor rekkevidde, men spinkle hakestål. I forgrunnen, ved sida av fløterne, sto det et vindespill, lagd av støpejern. I bakgrunnen ser vi ei kvilebrakke, utført i bordkledd bindingsverk. Denne bygningen fløt på pongtonger.

Fløtere med fløterhaker. Lenseanlegg. Til venstre Ingvald Je

Fløtere med fløterhaker. Lenseanlegg. Til venstre Ingvald Jensen, fløter med fløterhake. Hovedsorteringsanlegget ved Messel lense i Arendalsvassdraget.

Fra innløpsrenna til mosemaskinen (bunteanlegget) for fløtin

Fra innløpsrenna til mosemaskinen (bunteanlegget) for fløtingsvirke ved Lusten i Klarälven i Värmland i Sverige. Fotografiet viser hvordan fløterne arbeidet med langskaftete haker forå få stokkene riktig orientert inn i anlegget. Under brua sentralt i bildet ser vi en roterende piggvalse like over vannspeilet. Den skulle antakelig bidra til å drive stokkene raskere inn i innløpsrenna. Klarälvens flottningsförening investerte i et nytt «rättläggarverk» ved «Löveds skilje» litt lengre nede i Klarälven i 1958. Ved dette lenseanlegget skapte imildertid sandavleiringene i elveløpet store problemer. I 1960 ble det derfor bestemt at all sortering og bunting av tømmer for sleping ned til industrien ved Karlstad skulle flyttes hit til Lusten. Påfølgende sesong opphørte virksomheten ved Löved lense.

Deler av et lenseanlegg. 17 mann i arbeid med å ordne tømmer

Deler av et lenseanlegg. 17 mann i arbeid med å ordne tømmeret.

Fløtere i arbeid på Fetsund lenser i Glomma, i Fet kommune i

Fløtere i arbeid på Fetsund lenser i Glomma, i Fet kommune i Akershus, sommeren 1960, Fotografiet er fra det østre anlegget, den såkalte Prestegårdslensa. Bildet viser hvordan fløterne arbeidet med haker fra bruene mellom flåtegangene som avgrenset tømmerrenna, der stokkene fløt langsomt nedover mot «soppeapparatene» nederst i anlegget, der stokkene ble buntet for sleping sørover innsjøen Øyeren. Glomma, Fet, Akeshus. Juli.

Fløtere i arbeid på Fetsund lenser, østre anlegg. Glomma, Fe

Fløtere i arbeid på Fetsund lenser, østre anlegg. Glomma, Fet, Akeshus. Juli.

Fra Fetsund lenser, østre anlegg. Tømmer i vannet.

Fra Fetsund lenser, østre anlegg. Tømmer i vannet.

"Tinnelv-lensen"

"Tinnelv-lensen"

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble f

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble fløtingsvirke fra Dalälven samlet og tilsynelatende også sortert med sikte på videre buksering fra Mora i den nordvestre enden av den drøyt 350 kvadratkilometer store innsjøen Siljan til Leksand i sørøst. Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med at norske fløtingsfunksjonærer var på befaring i 1935. På dette tidspunktet var det dampbåter som slepte tømmeret over Siljan. Et slep fra Mora til Leksand tok over 30, under ugunstige vindforhold bortimot 40 timer. I 1960-åra ble det innkjøpt dieseldrevne slepebåter som reduserte slepetida til cirka ett døgn. Fløtinga i dette vassdraget ble avviklet ved inngangen til 1970-tallet. Dette fotografiet later til å være tatt ved et tømmersorteringsanlegg med såkalt «kanalsystem», der tømmeret ble ledet inn i innlensete «renner», omgitt av flåteganger, der fløterne kunne vandre med fløterhaker og «stikke» stokker med samme kjøpermerke inn i «lommer». De små buene på lensa kan være «tellebuer», der en mann satt i all slags vær og førte skjemer som skulle dokumentere hvor mye tømmer som hadde gått inn i vedkommende renne. Akkurat da dette fotografiet ble tatt ser det faktisk ut til at bua var tom. På det meste, i begynnelsen av 1950-åra, ble det ekspedert om lag 10 millioner stokker gjennom Mora lense i løpet av en sesong.

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble f

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble fløtingsvirke fra Dalälven samlet og tilsynelatende også sortert med sikte på videre buksering fra Mora i den nordvestre enden av den drøyt 350 kvadratkilometer store innsjøen Siljan til Leksand i sørøst. Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med at norske fløtingsfunksjonærer var på befaring i 1935. På dette tidspunktet var det dampbåter som slepte tømmeret over Siljan. Et slep fra Mora til Leksand tok over 30, under ugunstige vindforhold bortimot 40 timer. I 1960-åra ble det innkjøpt dieseldrevne slepebåter som reduserte slepetida til cirka ett døgn. Fløtinga i dette vassdraget ble avviklet ved inngangen til 1970-tallet. Dette fotografiet later til å være tatt ved et tømmersorteringsanlegg med såkalt «kanalsystem», der tømmeret ble ledet inn i innlensete «renner», omgitt av flåteganger, hvor fløterne kunne vandre med fløterhaker og «stikke» stokker med samme kjøpermerke inn i «lommer». Dette fotografiet ser ut til å være fra inntakssona, der tømmer fra et ovenforliggende magasin fløt langsomt med strømmen inn i lenseanlegget. På gangbrua over renna satt det tre fløtere med langskaftete fløterhaker og rettet på stokker som hindret flyten. På flåtegangene på begge sider ser vi velkledde ekskursjonsdektakere. Tømmervolumene i Dalälvfløtinga var størst i begynnelsen av 1950-åra, da det ble ekspedert om lag 10 millioner stokker gjennom Mora lense i løpet av en sesong.