11 results in DigitaltMuseum:

Fra sluttrensken i Glomma i 1984. Bildet er tatt mot den øvr

Fra sluttrensken i Glomma i 1984. Bildet er tatt mot den øvre delen av Prestfossen, like sør for kommunesenteret i Elverum. Der elva delte seg i to løp, Prestfossen på nordsida og Klokkerfossen på østsida av Prestøya. Fløtingstømmeret skulle helst gå i Prestfossen, der vannføringa var større enn i Klokkerfossen. Da dette fotografiet ble tatt var fløterne i ferd med å ro fire båter ned gjennom strykene i fossen.

To tømmerfløtere, fotografert mens de rodde en forholdsvis n

To tømmerfløtere, fotografert mens de rodde en forholdsvis nybygd båt ned Prestfossen i Glomma, på nordsida av Prestøya sør for kommunesenteret i Elverum. Bildet ble tatt under sluttrensken i 1984 - arbeidet med å få de siste gjenliggende stokkene fra årets utislag til å flyte med strømmen nedover vassdraget.

To tømmerfløtere, fotografert mens de rodde en forholdsvis n

To tømmerfløtere, fotografert mens de rodde en forholdsvis nybygd båt ned Prestfossen i Glomma, på nordsida av Prestøya sør for kommunesenteret i Elverum. En av karene satt med årene, den andre satt i akterenden av båten med en fløterhake i hendene, klar til å bidra med manøvreringa gjennom kraftige strømhvirvler. Bildet ble tatt under sluttrensken i 1984 - arbeidet med å få de siste gjenliggende stokkene fra årets utislag til å flyte med strømmen nedover vassdraget.

To tømmerfløtere, fotografert mens de rodde en forholdsvis n

To tømmerfløtere, fotografert mens de rodde en forholdsvis nybygd båt ned Prestfossen i Glomma, på nordsida av Prestøya sør for kommunesenteret i Elverum. En av karene satt med årene, den andre satt i akterenden av båten med en fløterhake i hendene, klar til å bidra med manøvreringa gjennom kraftige strømhvirvler. Bildet ble tatt under sluttrensken i 1984 - arbeidet med å få stokker som hadde hektet seg fast langs elvebreddene eller på grunner og ører ute i elveløpet til å drive videre med strømmen nedover vassdraget.

En tømmerfløtere, fotografert mens han rodde en båt ned Pres

En tømmerfløtere, fotografert mens han rodde en båt ned Prestfossen i Glomma, på nordsida av Prestøya sør for kommunesenteret i Elverum. Bildet ble tatt under sluttrensken i 1984 - arbeidet med å få stokker som hadde hektet seg fast langs elvebreddene eller på grunner og ører ute i elveløpet til å drive videre med strømmen nedover vassdraget.

En tømmerfløtere, fotografert mens han rodde en båt ned Pres

En tømmerfløtere, fotografert mens han rodde en båt ned Prestfossen i Glomma, på nordsida av Prestøya sør for kommunesenteret i Elverum. To av arbeidskameratene betraktet arbeidskameratens og båtens ferd nedover i strømkavet i fossen. Bildet ble tatt under sluttrensken i 1984 - arbeidet med å få stokker som hadde hektet seg fast langs elvebreddene eller på grunner og ører ute i elveløpet til å drive videre med strømmen nedover vassdraget.

Bilde tatt i forbindelse med sluttrensk i Glomma i 1984. Bil

Bilde tatt i forbindelse med sluttrensk i Glomma i 1984. Bildet er tatt mot den øvre delen av Prestfossen, like sør for kommunesenteret i Elverum. Der elva delte seg i to løp, Prestfossen på nordsida og Klokkerfossen på østsida av Prestøya. Fløtingstømmeret skulle helst gå i Prestfossen, der vannføringa var større enn i Klokkerfossen. Da dette fotografiet ble tatt var det tre robåter, med to fløtere i hver av dem, i den øvre delen av fossen.

"Urstrømfossen"

"Urstrømfossen"

Tømmerhaug i Braskereidfossen i Glomma. Denne lokaliteten li

Tømmerhaug i Braskereidfossen i Glomma. Denne lokaliteten ligger i Våler i Solør. Denne fosse har et samlet fall på cirka 7 meter, og i den sentrale delen av elveløpet var det åpenbart oppstikkende stein som det løstflytende fløtingsvirket hektet seg fast i. Og etter hvert som stadig flere stokker kom flytende ovenfra, kunne det utvikle seg til forholdsvis store hauger som krympet de frie passasjene for tømmer på sidene mot elvebreddene. Dette var det viktig for det lokale fløterlaget å forebygge. Her ser vi at de har tatt seg ut til haugen i tre robåter, som er fortøyd på nedsida av haugen, mens de arbeider ut tømmeret i den øvre enden ved hjelp av fløterhakene sine. I 1903 skrev kanaldirektør Gunnar Sætren følgende om forholdene i det han kalte «Braskerudfossen»: «I Braskerudfossen er i de senere aar foretaget en del mineringsarbeider, men endnu staar adskilligt tilbage, før man kan være sikker på ved enhver vandstand at kunne holde fossen ren for tømmer. Nedenfor fossen er en større bagevje, som kan optage meget tømmer.» Dette fotografiet har ingen sikker datering, men er åpenbart tatt lenge etter 1903. Likevel var det åpenbart oppstikkende steinskjær i elveløpet som, i hvert fall ved lav vannføring, fanget noe av fløtingstømmeret slik at det dannet seg hauger av den typen vi ser på dette bildet.

«Julussfallet ovenfor Snippen»

«Julussfallet ovenfor Snippen»

Fløtere ved Syversætredammen i Flisaelva i Hedmark, fotograf

Fløtere ved Syversætredammen i Flisaelva i Hedmark, fotografert våren 1936. Fotografiet er tatt fra vest, i medstrøms retning. På dette tidspunktet hadde Syversætredammen ei damkrone av kvadret naturstein. Der sto det en kar med en fløterhake på en stokk som støtte mot damkrona, ved siden av det egentlige damløpet. To andre fløtere befant seg på damkaret til høyre i bildet, som delvis var murt, delsvis ei steinfylt tømmerkiste. Bak dambrua ser vi mølla Syversætremølla. Det kvernhuset som vises på dette fotografiet ble bygd i 1886, etter at en brann natt til 3. desember året før hadde lagt det forrige kvernhuset i ruiner. Etter brannen sto bare steinmurene tilbake med en del forvridde jernrester fra maskineriet. På dette tidspunktet var boet til eieren, Guttorm Olsen Syversætre (1853-1912) blitt et saksbehandlingsobjekt i skifteretten, etter at Guttorm hadde gjort investeringer som påførte ham smertelige økonomiske tap. Ettersom den gamle kvernhuset hadde vært brannforsikret, ble det til tross for eierens noe uvisse økonomiske situasjon igangsatt gjenoppbygging. Den gamle gråsteinsmuren ble gjenbrukt. Den var gjennomsnittlig drøyt 4 meter høy og 70-80 centimeter tjukk. Den definerte også størrelsen på den bordkledde bindingsverkskonstruksjonen som ble reist oppå murverket, og som ble 19,5 meter lang, 10,6 meter bred og 3,5 meter høy til gesimsen. Mølla ble utstyrt med fire vanlige kvernganger og ei grynkvern. Vannhjulene som drev disse maskinene befant seg i den gråsteinsmurte underetasjen.