49 results in DigitaltMuseum:

Tømmer på vei gjennom dam i elva Flisa. To fløtere i arbeid.

Tømmer på vei gjennom dam i elva Flisa. To fløtere i arbeid. Sønsterud, Åsnes, Hedmark.

Fra Sandsdammen i Nord-Odal, der vannet fra innsjøen Råsen,

Fra Sandsdammen i Nord-Odal, der vannet fra innsjøen Råsen, via et kort åløp som kalles Sandselva eller Solauståa, renner ned i Sandsjøen, som er en fjordarm i Storsjøen. Høydeforskjellen mellom Råsen og Sandsjøen er på cirka 5 meter, fordelt på et par fall. Ved det ene av disse fallene var det en lukedam, med damarmer av tørrmurt naturstein og med betongstøpte skådammer på begge sider av damløpet. Da dette fotografiet ble tatt var dammen stengt, men tre karer sto på dambrua, antakelig klare til å åpne. Dammen ble var passasje for tømmeret som kom fra ovenforliggende vassdrag i Nord-Odal og Romedal, men den ble også brukt til å stuve opp vann til et sag- og møllebruk som lå ved den østre elvebredden. Til høyre i bakgrunnen ser vi stabburet, våningshuset og driftsbygningen på garden Stein. Bildet ble tatt sommeren 1936, antakelig på tampen av fløtingssesongen.

Gåsvassdammn i Tannåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert und

Gåsvassdammn i Tannåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert under fløtinga våren 1959. På dette tidspunktet var utløpet av den nedre Gåsvassdammen regulert ved hjelp av en en nystøpt betongdam med ett løp, som, når dammen skulle fylles, ble stengt ved hjelp av fire luker. Lukene lå på dambrua da dette fotografiet ble tatt, og dammen sto åpen. Tre fløtere med langskaftete haker så til at fløtingstømmeret fløt med lengderetningen parallelt med strømretningen inn i damløpet. En fjerde mann, uten hake, fulgte prosessen med interesse.

Kanalen mot Nydammen ved utløpet av Jursjøen i Nord-Odal i H

Kanalen mot Nydammen ved utløpet av Jursjøen i Nord-Odal i Hedmark. Fotografiet ble tatt under fløting i midten av mai 1956. Dammen hadde åpenbart vært stengty ei stund, med sikte på å magasinere vann som kunne tappes slik at vannføringa i den nedenforliggende delen av vassdraget ble stor nok til å bære tømmeret over steiner, grusører og andre hindringer i åfaret. Også i kanalen mot dammen hadde fløterne bygd skjermer av tømmer som skulle hindre at stokkene satte seg fast langs breddene. Det gikk fløtere med langskaftete haker som de brukte til å trekke flytende stokker mot damløpet med på begge sider av kanalen. Det året dette fotografiet ble tatt ble det innmeldt 92 130 tømmerstokker til fløting i Juråvassdraget, men mesteparten av dette kvantumet ble antakelig utislått nedenfor det stedet dette fotografiet er tatt. Men vannet fra dammen, det nøt all fløtinga i nedenforliggende områder godt av.

Tappingen av tømmer igang for første gang siden ca. 1920 ved

Tappingen av tømmer igang for første gang siden ca. 1920 ved Nøklevatnet i Nord-Odal, Hedmark. Fløtere i arbeid.

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotogr

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert våren 1954. Fløterne hadde åpnet et av løpene i lukedammen. De fire lukene som hadde fungert som stengsel for dette løpet lå på dambrua da dette bildet ble tatt. Tømmeret fløt med det strømmende vannet mot dette løpet, styrt av ei traktformet ledelense. Nedenfor fløt det videre mellom strømvirlene i et kvitsdkummende elveløp. Fire fløtere sto parate med fløterhaker på dambrua. Trygve Bryn Haug og Arthur Munck eide dammen sammen med Romedal allmenning. Etter endt fløtingssesong i 1954, det året da dette fotografiet ble tatt, fikk Haug og Munck tillatelse til å heve vannstanden i den ovenforliggende Sætersjøen ved å bygge på Styggådammen. Hensikten var å skaffe jevnere og sikrere tilførsel av vann til kraftverket de to karene eide.

Fløting gjennom Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i 1958, e

Fløting gjennom Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i 1958, etter at dette damanlegget fikk såkalt stivlense. Dette var flåteganger som, samtidig med at de fungerte som arbeidsplattformer for fløterne, dannet ei trakt som ledet tømmeret mot damløpet. Styggådammen var en lukedam som lå ved utløpet av Sætersjøen. Ved å senke eller heve fire luker - trelemmer - ved damåpningen kunne fløterne samle vann i mengder som var store nok til at det kunne bære tømmeret gjennom det nedenforliggende åløpet. Da dette fotografiet ble tatt lå lukene på dambrua og vannet strømmet ut av dammen - med tømmerstokkene det skulle bære ned mot den nedenforliggende innsjøen Råsen.

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotogr

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert våren 1954. Fløterne hadde åpnet et av løpene i lukedammen. De fire lukene som hadde fungert som stengsel for dette løpet lå på dambrua da dette bildet ble tatt. Tømmeret fløt med det strømmende vannet mot dette løpet, styrt av ei traktformet ledelense. Nedenfor fløt det videre mellom strømvirlene i et kvitsdkummende elveløp. Fire fløtere sto parate med fløterhaker på dambrua. Trygve Bryn Haug og Arthur Munck eide dammen sammen med Romedal allmenning. Etter endt fløtingssesong i 1954, det året da dette fotografiet ble tatt, fikk Haug og Munck tillatelse til å heve vannstanden i den ovenforliggende Sætersjøen ved å bygge på Styggådammen. Hensikten var å skaffe jevnere og sikrere tilførsel av vann til kraftverket de to karene eide.

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotogr

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert våren 1954. Fløterne hadde åpnet et av løpene i lukedammen. De fire lukene som hadde fungert som stengsel for dette løpet lå på dambrua da dette bildet ble tatt. Tømmeret fløt med det strømmende vannet mot dette løpet, styrt av ei traktformet ledelense. Nedenfor fløt det videre mellom strømvirlene i et kvitsdkummende elveløp. To fløtere sto parate med fløterhaker på dambrua. Trygve Bryn Haug og Arthur Munck eide dammen sammen med Romedal allmenning. Etter endt fløtingssesong i 1954, året før dette fotografiet ble tatt, fikk Haug og Munck tillatelse til å heve vannstanden i den ovenforliggende Sætersjøen ved å bygge på Styggådammen. Hensikten var å skaffe jevnere og sikrere tilførsel av vann til kraftverket de to karene eide.

Fløting fra Bjørnstaddammen i Malungvassdraget i Romedal all

Fløting fra Bjørnstaddammen i Malungvassdraget i Romedal allmenning i Hedmark våren 1959. Denne dammen ligger i Gaukåa, som renner sørøstover mot den ytre Rasasjøøen. Fotografiet er tatt var en av fløtegangene, som i tillegg til å være arbeidsplattformer for damfløterne skulle lede tømmeret mot damåpningen. Bjørnstaddammen var en såkalt lukedam, altså en dam der åpningen hvor vannet skulle renne ut kunne stenges ved hjelp av treluker (lemmer) som kunne skyves ned eller spettes opp, avhengig av om man ønsket å magasinere et reservoar med vann på motstrøms side eller slippe tømmer ned i det nedenforliggende elveløpet med på en vannstrøm som var stor nok til å bære det videre. Da dette fotografiet ble tatt sto midtluka helt åpen og fem fløtere med langskaftete haker skjøv eller trakk stokkene mot damåpningen. I 1959 ble det innmeldt 17 908 tømmerstokker til fløting i Gaukåa.

Tømmerfløtere nedenfor Nydammen i Søndre Osa, Åmot, Hedmark.

Tømmerfløtere nedenfor Nydammen i Søndre Osa, Åmot, Hedmark. Dammen har armer av betong. Fløtere, tømmer på land.

Tapping fra Gråterflodammen. Tømmer i Vesle Ena Klosjøene 19

Tapping fra Gråterflodammen. Tømmer i Vesle Ena Klosjøene 1961.

Sju fløtere med langskaftete haker ved utløpet av Nøkktjerns

Sju fløtere med langskaftete haker ved utløpet av Nøkktjernsdammen/Nøkktjennsdammen i Austvassåa i Nord-Odal våren 1955. Da dette fotografiet ble tatt tappet fløterne dammen, og tømmeret ble sugd mot damløpet. Fløterne gjorde sitt beste for å få stokkene til å gå riktig inn i det forholdsvis smale løpet. På dette tidspunktet var Nøkktjernsdammen betongforblendet. Når Nøkktjenernet skulle brukes som vannmagasin for fløtinga i den nedenforliggende delen av vassdraget, ble damløpet stengt med treluker. Her, hvor deammen ble tappet, lå disse lukene på dambrua.

Fløting fra Båntjennsdammen i Malungsvassdraget i Romedal al

Fløting fra Båntjennsdammen i Malungsvassdraget i Romedal allmenning våren 1962. Denne dammen lå, som navnet indikerer, ved Båntjennets utløp i ei å, som etter cirka halvannen kilometer rant inn i Malungstjennet. Damkonstruksjonen ble brukt til å heve vannstanden i Båntjennet såpass at fløterne fikk et reservoar å tappe av som var stort nok til at vannføringa i den nevnte åa kunne økes, slit tømmeret kunne komme seg gjennom den nevnte åa uten å hekte seg fast i oppstikkende steiner eller andre hindringer. Dette fotografiet er tatt fra dammens nordre bredd, mot damløpet. I forgrunnen ser vi et par fløtere som, med en flåtegang som arbeidsplattform og langskaftete fløterhaker som arbeidsredskaper, forsøkte å trekke eller skyve stokkene mot damløpet. Et par arbeidskamerater arbeidet på samme måte fra ei stivlense på den andre sida. Også på dambrua sto det en fløter med hake. På damarmen ved siden av skimter vi ei kvinne, en mann og en guttunge som betraktet det som foregikk på en avstand der de ikke forstyrret fløterne. Båntjennsdammen var en lukedam, der damåpningen på motstrøms side kunne åpnes og stenges ved hjelp hev- og senkbare luker eller trelemmer. Dammen ser ut til å ha hatt fire slike luker, hvorav to var trukket opp og midlertidig plassert på dambrua da dette fotografiet ble tatt.

Fløting fra Båntjennsdammen i Malungsvassdraget i Romedal al

Fløting fra Båntjennsdammen i Malungsvassdraget i Romedal allmenning våren 1962. Denne dammen lå, som navnet indikerer, ved Båntjennets utløp i ei å, som etter cirka halvannen kilometer rant inn i Malungstjennet. Damkonstruksjonen ble brukt til å heve vannstanden i Båntjennet såpass at fløterne fikk et reservoar å tappe av som var stort nok til at vannføringa i den nevnte åa kunne økes, slik tømmeret kunne komme seg gjennom den nevnte åa uten å hekte seg fast i oppstikkende steiner eller andre hindringer. Dette fotografiet er tatt fra dammens nordre bredd, mot damløpet. I forgrunnen, sentralt i bildet, ser vi tre fløtere som ved hjelp av langskaftete fløterhaker forsøkte å trekke eller skyve stokkene mot damløpet. En av dem arbeidet fra dambrua, de to andre fra flåteganger, flytende arbeidsplattformer på hver sida av damløpet. På damarmen til venstre i forgrunnen sto ei kvinne og to menn i samtale. Båntjennsdammen var en lukedam, der damåpningen på motstrøms side kunne åpnes og stenges ved hjelp hev- og senkbare luker eller trelemmer. Dammen ser ut til å ha hatt fire slike luker, hvorav to var trukket opp og midlertidig plassert på dambrua da dette fotografiet ble tatt.

Fra Brattveltdammen i Julussa, Elverum, Hedmark. Damvokterne

Fra Brattveltdammen i Julussa, Elverum, Hedmark. Damvokterne Oliver Nymoen og Johan Skjærbæk på dammen. Nåledam i Julussdalen. Koie.

Fra Brattveltdammen i Julussa, Elverum, Hedmark. Damvokterne

Fra Brattveltdammen i Julussa, Elverum, Hedmark. Damvokterne Oliver Nymoen (med hatt) og Johan Skjærbæk (med sixpence) på dammen. Nåledam i Julussdalen.

Fra Brattveltdammen i Julussa, Elverum, Hedmark. Damvokterne

Fra Brattveltdammen i Julussa, Elverum, Hedmark. Damvokterne Oliver Nymoen (med hatt) og Johan Skjærbæk (med sixpence) på dammen. Nåledam i Julussdalen.

Kraftverksdam. To robåter med fløtere, lenser. Nelaugdammen

Kraftverksdam. To robåter med fløtere, lenser. Nelaugdammen i Åmli. Arendalsvassdraget.

Nåldam. Dammen tas. Fløtere. Haldammen ved Halsjøen på Våler

Nåldam. Dammen tas. Fløtere. Haldammen ved Halsjøen på Våler Finnskog, Våler kommune, Hedmark. Flisavassdraget. Elva Flisa.