164 results in DigitaltMuseum:

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten håndverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene var vant til. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Da Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter. Da dette fotografiet ble tatt boret Lars Bernhard Olastuen (1927-1998) hull til nagler i et av bordene som skulle festes til kjølen, etter å ha festet det på de nevnte spantemalene ved hjelp av tvinger. Flisabåtene ble, som dette bildet viser, bygd løst. Kjølen var ikke fastspent i verkstedet, og den utferdige båten kunne dermed vippes fra side til side slik det passet under ulike faser i arbeidet. Båten som var under bygging da dette fotografiet ble tatt ble seinere overlatt til Norsk Skogbruksmuseum, der den fikk nummer SJF.07823 i gjenstandssamlinga. Den er 518 centimeter lang og 153 centimeter bred. Odd Jensen har seinere lagd oppmålingstegninger, som også finnes i museets arkiv.

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten handverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene var vant med. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Ettersom Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter på denne siste båten de bygde. Da dette fotografiet ble tatt boret Lars Bernhard Olastuen (1927-1998) hull til spikerne som skulle forankre de buete stevnene i den rette kjølen. Her var det viktig å unngå sprekkskader. Flisabåtene ble, som dette bildet viser, bygd løst. Kjølen var ikke fastspent i verkstedet, og den utferdige båten kunne dermed vippes fra side til side slik det passet under ulike faser i arbeidet. Båten som var under bygging da dette fotografiet ble tatt ble seinere overlatt til Norsk Skogbruksmuseum, der den fikk nummer SJF.07823 i gjenstandssamlinga. Den er 518 centimeter lang og 153 centimeter bred. Odd Jensen har seinere lagd oppmålingstegninger, som også finnes i museets arkiv.

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten handverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene var vant med. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Ettersom Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter på denne siste båten de bygde. Da dette fotografiet ble tatt spikret Lars Bernhard Olastuen (1927-1998) en av de buete stevnene fast til den rette kjølen. Flisabåtene ble, som dette bildet viser, bygd løst. Kjølen var ikke fastspent i verkstedet, og den utferdige båten kunne dermed vippes fra side til side slik det passet under ulike faser i arbeidet. Båten som var under bygging da dette fotografiet ble tatt ble seinere overlatt til Norsk Skogbruksmuseum, der den fikk nummer SJF.07823 i gjenstandssamlinga. Den er 518 centimeter lang og 153 centimeter bred. Odd Jensen har seinere lagd oppmålingstegninger, som også finnes i museets arkiv.

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten handverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene var vant med. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Ettersom Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter på denne siste båten de bygde. Da dette fotografiet ble tatt kappet Lars Bernhard Olastuen (1927-1998) enden av kjølen ved hjelp av ei handsag. Båten som var under bygging da dette fotografiet ble tatt ble seinere overlatt til Norsk Skogbruksmuseum, der den fikk nummer SJF.07823 i gjenstandssamlinga. Den er 518 centimeter lang og 153 centimeter bred. Odd Jensen har seinere lagd oppmålingstegninger, som også finnes i museets arkiv.

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten handverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene var vant med. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Ettersom Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter på denne siste båten de bygde. Da dette fotografiet ble tatt sto Lars Bernhard Olastuen (1927-1998) med en hammer og banket på en av stevnene, antakelig for å få denne komponenten til å slutte tett inntil kjølen. Flisabåtene ble, som dette bildet viser, bygd løst. Kjølen var ikke fastspent i verkstedet, og den utferdige båten kunne dermed vippes fra side til side slik det passet under ulike faser i arbeidet. Båten som var under bygging da dette fotografiet ble tatt ble seinere overlatt til Norsk Skogbruksmuseum, der den fikk nummer SJF.07823 i gjenstandssamlinga. Den er 518 centimeter lang og 153 centimeter bred. Odd Jensen har seinere lagd oppmålingstegninger, som også finnes i museets arkiv.

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten håndverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene var vant med. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Ettersom Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter. Da dette fotografiet ble tatt tilpasset Lars Bernhard Olastuen (1927-1998) en av stevnene til kjølen. Flisabåtene ble, som dette bildet viser, bygd løst. Kjølen var ikke fastspent i verkstedet, og den utferdige båten kunne dermed vippes fra side til side slik det passet under ulike faser i arbeidet. Båten som var under bygging da dette fotografiet ble tatt ble seinere overlatt til Norsk Skogbruksmuseum, der den fikk nummer SJF.07823 i gjenstandssamlinga. Den er 518 centimeter lang og 153 centimeter bred. Odd Jensen har seinere lagd oppmålingstegninger, som også finnes i museets arkiv.

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten håndverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene var vant med. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Ettersom Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter. Da dette fotografiet ble tatt sto Lars Bernhard Olastuen (1927-1998) med en hammer som han slo på enden av den ene stavnen, antakelig for å få den til å slutte godt inntil kjølen. Flisabåtene ble, som dette bildet viser, bygd løst. Kjølen var ikke fastspent i verkstedet, og den utferdige båten kunne dermed vippes fra side til side slik det passet under ulike faser i arbeidet. Båten som var under bygging da dette fotografiet ble tatt ble seinere overlatt til Norsk Skogbruksmuseum, der den fikk nummer SJF.07823 i gjenstandssamlinga. Den er 518 centimeter lang og 153 centimeter bred. Odd Jensen har seinere lagd oppmålingstegninger, som også finnes i museets arkiv.

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten handverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene var vant med. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Ettersom Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter på denne siste båten de bygde. Da dette fotografiet ble tatt spikret Lars Bernhard Olastuen (1927-1998) på en båtkjøl. Båten som var under bygging da dette fotografiet ble tatt ble seinere overlatt til Norsk Skogbruksmuseum, der den fikk nummer SJF.07823 i gjenstandssamlinga. Den er 518 centimeter lang og 153 centimeter bred. Odd Jensen har seinere lagd oppmålingstegninger, som også finnes i museets arkiv.

Share to