2,142 results in DigitaltMuseum:

Fra Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Dette fotografiet, som ble tatt høsten 1939, er montert i et av Glomma fellesfløtingsforenings album som den venstre delen av et panoramaopptak. Vi ser den vestre delen av den 312 meter lange betongstøpte dammen, den delen der bassenget hvor inntaket til det om lag 400 meter lange turbinrøret som forsynte kraftstasjon ved vestre elvebredd med vann var plassert. I bakgrunnen skimter vi en bygning i elveskråningen, framfor en skogkledd bakkekam. Opptaket er dessverre noe uskarpt.

Fra dammen som stuvet opp vann til kraftverket ved Skjefstadfossen i Glomma, i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet ble tatt høsten 1939, og det er montert som den høyre delen av et panoramabilde i et av Glomma fellesfløtingsforenings album (jfr. SJF.1989-03535). Her ser vi overløpsdammen, som var 312 meter lang, og litt lavere i den østre enden (til høyre på dette bildet) enn i den vestre. Denne løsningen ble valgt for å skape et drag i vannet som trakk fløtingsvirket mot den østre delen av elveløpet, der det var noe djupere enn i den midtre og vestre delen, og følgelig noe mindre fare for at stokkene skulle sette seg fast og pakkes sammen i hauger som det ble krevende og farlig for fløterne å løsne.

Skogfoss 1925 [Oljemaleri]

Mellomstort oljemaleri på lerret. Maleriet er spent opp på en ramme i tre. Rammen er malt brun og gull.

Tømmerfløting ved Melkefoss, Pasvikvassdraget.

Taburett

Taburett med fire balusterformete ben og H-kryss. Setet trukket med en gobelinvev fra 1600-tallet, som viser en scene med figurer i landskap.

Tømmerfløting i Øvre Pasvik. Flere personer arbeider i båter.

Fra Pasvikdalsføret statens skoger. Spellflåte med bom på omtrent 7000 tørrfurustokker ved nedre ende av Vaggetem.

Tømmerrenne på Ellenelv i Pasvikdalen. Det er opplyst at det er det eneste stedet i dette vassdraget at det ble brukt tømmerrenne. Renna var i bruk fra ca. 1925 og utover.

Brøtning Bjoneroa 1966

Bildet er fra tømmerfløtingen i Pasvikelven. Noen personer arbeider med flåten, med tre båter i nærheten. Før krigen.

Masse tømmer i vannet.

Landskapsbilde fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Bildet er tatt fra Baksidevegen, nord for garden Isum, sør for Muriteigen. I forgrunnen ser vi en stilleflytende del av elva Lågen, med Langøya. Til venstre i bildet ser vi Ulbergshaugen. Ellers ser vi mot solsida, lia på østsida av dalføret, der gardene ligger omgitt av dyrket mark, avbrutt av det djupe dalføret med elva Augla. Fotografiet er tatt av en av funksjonærene i Glomma fellesfløtingsforening. For aktørene i fløtinga representerte Langøya med omliggende sandbanker et hinder, de tømmeret lett kunne strande. Elvestrekningen fra Harpefoss, et par kilometer nordenfor det stedet der dette fotografiet er tatt, og ned til Tretten, var stilleflytende, farbart med båt og forholdsvis lett fløtbart.

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kraftstasjon i 1942. Da dette fotografiet ble tatt sto en mann, ingeniør Mohn, på flåten apparatet var montert på. Vannet mellom pontongene var kvitskummende og tydelig i bevegelse. Det som satte vannet i bevegelse var sannsynligvis en diger, roterende propell som befant seg i vannet, og som antakelig ble drevet av en motor som befant seg i det nevnte huset, via kjeder. Flåten ble holdt i posisjon ved hjelp av vaiere, som formodentlig var forankret i fastpunkter på land. Poenget var at propellen skulle skape en ønsket bevegelse i vannet. Her ved Kykkelsrud, hvor det var en kraftstasjon, dreide det seg antakelig om å skape strømninger som skulle bevege fløtingsvirket mot den tømmerrenna som skulle ta stokkene forbi kraftverksdammen. Det dreide seg med andre ord om et tiltak som skulle øke ekspedisjonshastigheten ved tømmerrenna uten å øke forbruket av vann, noe som jo ville ha gått på bekostning av kraftproduksjonen. Vi vet foreløpig lite om akkurat dette forsøket, men etter krigen markedsførte Olsen & Thorsen mek. verksted, ofte kortkortet til «OTHO», slike strømdannere med motorer som kunne yte fra 10 til 60 hestekrefter. Firmaet hevdet at disse maskinene kunne generere strøm så langt som 60 til 80 meter fra det stedet hvor den roterende propellen ble montert. Fløtingsfunksjonærene erfarte nok at vikrkningen ikke var fullt så vidtrekkende som produsenten forespeilte dem. Olsen & Thorsen mek. verksted markedsførte det samme produktet overfor virksomheter som hadde behov for mudring. Dette er en montasje av tre bilder - hentet fra et av Glomma fellesfløtingsforenings album, der man, i mangel av vidvinkelobjektiv, hadde forsøkt å montere tre fotografier, tatt med korte intervaller, ved sida av hverandre.

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Fotografiet ble tatt i 1937 fra Vingnes-sida (vestsida) av vassdraget, som ett av tre i en serie som fløtingsfunksjonærene monterte sammen til et vidvinkelmotiv. Dette bildet er tatt med kameraet vendt nordover med Hovemoen og Balbergkampen i bakgrunnen. På de øvrige bildene er kameraet vridd gradvis mer østover. Dette året var det innmeldt 236 509 stokker til fløting i ovenforliggende vassdrag som i prinsippet skulle passere denne lensa. I tillegg kom 609 stokker som lå igjen fra foregående år. Av dette skulle 192 324 stokker - om lag 81 prosent - til brukene ved Mjøsa. Dette tømmeret skulle sorteres etter påslåtte tømmermerker og «soppes» ved lenseanlegget, det som skulle til bedrifter lengre nede i Glommavassdraget ble fløtet sams til det hadde passert Minnesund. Tirsdag 3. august 1937 kunne leserne av Opland Arbeiderblad lese følgende om fløtingsvirket i Mjøsregionen, der bortimot halvparten av kvantumet passerte Lillehammer lense: «Tømmerkvantumet i Mjøsvassdraget 33 prosent større enn fjorårets. Borregård avtar 40 prosenrt av hele distriktets tømmerproduksjon. Efter de opgaver som nu foreligger er der til fløtning i Mjøsvassdraget innmerket ialt 1 330 771 stokker, svarende til ca. 265 000 kbm. Ved Lillehammer lense passerer 112 143 kbm., eller ca. 46 prosent av det hele kvantum. I de øvrige elver til Mjøsa er innmerket 331 230 stokker og rundt Mjøsstranden 414 330 stokker. Av det samlede tømmerkvantum skal 627 200 stokker eller 47 prosent avleveres til brukene rundt Mjøsa, mens resten skal viderebefordres. Den største avtager er Borregård som tar 522 851 stokker eller ca. 40 prosent av distriktets samlede tømmerproduksjon.»

To tømmerfløtere i arbeid med å løsne tømmer som hadde satt seg fast på den såkalte Jutulbrua, en del steinsskjær som i lavvannsperioder sperret passasjen for fløtingsvirket i elva. Denne lokaliteten lå 3-4 kilometer nedenfor Solbergfoss kraftverk.

Tre tømmerfløtere i arbeid med å løsne tømmer som hadde satt seg fast på den såkalte Jutulbrua, en del steinsskjær som i lavvannsperioder sperret passasjen for fløtingsvirket i elva. Denne lokaliteten lå 3-4 kilometer nedenfor Solbergfoss kraftverk.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fem fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi seks fløtere i arbeid med haker ved en diger tømmerhaug, I bakgrunnen ser vi en diger nåledam, se såkalt fermettedam. Dammen var altså stengt ved hjelp av «nåler», planker som ble reist loddrett, tett i tett, som en vegg på motstrøms side av et stålstativ. Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fem fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fem fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fire fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.