76 results in DigitaltMuseum:

Lukedam. tømmer ligger klart til å sendes igjennom

Lukedam. tømmer ligger klart til å sendes igjennom

Tømmerslipp gjennom Osdammen, der elva Søndre Osa renner et

Tømmerslipp gjennom Osdammen, der elva Søndre Osa renner et av Valmen i den nordvestre delen av Osensjøen i Åmot, Hedmark. Fotografiet er tatt i juni 1940, fra en posisjon ved elvas søndre bredd, like nedenfor dammen. Det viser den betongstøpte reguleringsinnretningen, med bru på damkrona, omgitt av jernrekkverk. Vi ser også hvordan de to løpene til høyre i bildet var stengt med «nåler» - vegger av loddrette, tettstilte planker på motstrøms side av dammen. Tømmerløpet (til venstre) sto derimot åpent. Her fosset vannet ut av den regulerte sjøen og førte med seg tømmerstokker, som etter å ha passert damterskelen landet i et strømkav nedenfor dammen. Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.

Osdammen som ble bygd i 1936-1938 ved elva Søndre Osas utløp

Osdammen som ble bygd i 1936-1938 ved elva Søndre Osas utløp fra Osensjøen i Åmot i Hedmark. Dette var en solid betongkonstruksjon som ble bygd som erstatning for en eldre tømmerkistedam, som primært hadde vært bygd for å magasinere fløtingsvann til det umiddelbart nedenforliggende elveløpet. Den Osdammen vi ser på dette fotografiet skulle magasinere atskillig større mengder vann som kunne slippes utover vinteren og våren for å holde kraftverkene i drift også i perioder med beskjedent tilsig av vann til elvene i Glommavassdraget. Den skulle også kunne holde igjen vann i perioder med flomvannføring. Likevel skulle den ikke være til hinder for skogbrukets behov for å bruke vassdraget som transportåre for tømmer som ble solgt til trelast- og papirindustri i mer kystnære strøk. Dette fotografiet, som er tatt fra søndre elvebredd, viser dammen slik den så ut i juni 1940. Mer informasjon om reguleringa av Osensjøen i slutten av 1930-åra finnes under fanen «Opplysninger». Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.

Osdammen, reguleringsdammen ved Osensjøens utløp i elva Sønd

Osdammen, reguleringsdammen ved Osensjøens utløp i elva Søndre Osa i Åmot, Hedmark, fotografert i juni 1940. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, fra en posisjon ved nordre elvebredd nedenfor den da nye dammen. Den var utført i armert betong, med fire løp, hvorav de fire søndre [her ser vi egentlig bare tre av dem] var stengt med «nåler» - planker som var stilt loddrett, tett i tett på motstrøms side av dammen. Den hevbare stålluka i tømmerløpet sto åpen da dette bildet ble tatt, slik at oppmagasinert vann og tømmer falt ned i et kvitskummende parti like nedenrfor dammen. En del stokker var også skylt inn mot land på nordsida av elva (til venstre i dette bildet). Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.

Overløp ved søndre elvebredd ved Vamma i Nedre Glomma, fotog

Overløp ved søndre elvebredd ved Vamma i Nedre Glomma, fotografert i medstrøms retning. Over dette løpet var det bygd ei fagverksbru av stål. Vi ser hvordan tømmeret passerte damkrona og skled ned i strømkavet under dammen. I bakgrunnen skimter vi en betydelig tømmerhaug i elvas hovedløp. Fotografiet er sannsynligvis tatt i anleggsperiodens sluttfase, trolig i 1914 eller 1915. Høsten 1915 (8. november) meldte «Smaalenes Social-Demokrat» at Vamma-anlegget at tømmerfløtinga forbi det nye kraftverket var problematisk og at det måtte igangsettes arbeid med ny tømmerrenne: «Ny tømmertunnel i Glommen. Som tidligere meddelt blev der ved siden av den store Vammadam anlagt et særskilt tømmerløp i den vestre ende av dammen. Dette løp har ikke svaret til hensigten. Tømmeret blir ofte ødelagt. Vammaselskapet har derfor i disse dage begynt at minere paa en ny tømmertunnel på vestsiden av elveløpet. Den blir 300 meter lang og 2 meter i tverrmaal; den kommer til å koste omtrent 100 000 kroner.»

Overløp ved damanlegget Vamma i Nedre Glomma, som her var gr

Overløp ved damanlegget Vamma i Nedre Glomma, som her var grennse mellom Askim og Skiptvet, fotografert i motstrøms retning. Over dette løpet var det bygd ei fagverksbru av stål, der det stod sju-åtte dresskledde menn, antakelig styremedlemmer og funksjonærer fra Fredrikstad tømmerdireksjon, som med interesse studerte hvordan tømmeret passerte damkrona og skled ned i strømkavet under dammen. Fotografiet er sannsynligvis tatt i anleggsperiodens sluttfase, trolig i 1914 eller 1915. Høsten 1915 (8. november) meldte «Smaalenes Social-Demokrat» at Vamma-anlegget at tømmerfløtinga forbi det nye kraftverket var problematisk og at det måtte igangsettes arbeid med ny tømmerrenne: «Ny tømmertunnel i Glommen. Som tidligere meddelt blev der ved siden av den store Vammadam anlagt et særskilt tømmerløp i den vestre ende av dammen. Dette løp har ikke svaret til hensigten. Tømmeret blir ofte ødelagt. Vammaselskapet har derfor i disse dage begynt at minere paa en ny tømmertunnel på vestsiden av elveløpet. Den blir 300 meter lang og 2 meter i tverrmaal; den kommer til å koste omtrent 100 000 kroner.» Vanskelighetene med å få tømmeret velberget forbi kraftverksdammen ved Vamma var et konfliktfylt tema mellom Fredrikstad tømmerdireksjon og Vamma Fossekompagni. 30. oktober 1924 kunne Østfold Arbeiderblad melde følgende: «Ny utbyggning ved Vamma. Efter forlydende skal det nu være så godt som avgjort at der skal foretas en større utbygning ved Vamma kraftstasjon. Det er en forandring av den nuværende tømmertunnel som skal påbegynnes. Det skal være utarbeidet 3 alternativer for arbeidets utførelse. Hvilket alternativ der vil bli foretrukket er ennu ikke bestemt. Men man antar at der vil bli utsprengt en hel ny tømmerrenne ved siden av den gamle tunnel.» Den 4. desember 1924 hadde avisa Sarpen litt meir informasjon å formidle: «Fløtningen forbi Vamma kraftstation. En aapen kanal til 1 million. Mellem Fredrikstad tømmerdirektion og aktieselskapet Hafslund er der i længere tid drevet forhandlinger om tømmerfløtningen forbi Vamma kraftstation. Den nuværende tømmerrende har vist sig for liten og mindre praktisk til at ekspedere de store tømmermængder. I disse dage er avsluttende forhandlinger blit ført og man er kommet til enighet om et projekt som gaar ut paa at lægge en aapen fløtningskanal ved siden av flomløpet gjennem fjeldet nedenfor. Forslaget vil nu bli behandlet i selskapets direktion og man antar sikkert at det vil bli vedtat. Arbeidet vil da bli sat i gang over nytaar og arbeidsstyrken vil bli 50-60 mand. Tunnelens kostende er foreløpig kalkuler til vel 1 million kroner.» Denne lille notisen fra «Morgenbladet» 23. april 1927 tyder på at den nye tømmertunnelen var ferdig til 1927-sesongen: «Tømmertunnelen ved Vammafoss ferdig. Den store nye tømmertunnel forbi Vammafoss i Nedre Glåma som man har arbeidet med i over 2 år er nu ferdig og endel av de ca. 100 arbeidere har allerede sluttet. Resten slutter om nogen dage, når opprenskningsarbeidet er færdig.»

Flyfotografi, tatt ned mot Sørumsand og Bingen lenser i Glom

Flyfotografi, tatt ned mot Sørumsand og Bingen lenser i Glomma, Sørum, Akershus. Kunstruksjonen ved Bingen lenser skulle samle opp og holde på løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende distrikter. Fra gammelt av lå sorteringslensa der tømmer som skulle til sagbrukene på Nedre Romerike ble skilt fra det som skulle videre mot brukene i Nedre Glomma på dette stedet nedenfor Bingsfossen. Fra 1861, da den nye sorteringslensa nedenfor jernbanebrua ved Fetsund ble satt i drift, ble anlegget ved Bingen ombygd til et reservoar, der tømmeret ble samlet for deretter å bli sluppet i høvelige dagsrasjoner videre nedover til sorteringsanlegget 6-7 kilometer lengre nede ved elveløpet. Attholdslensa hadde 51 kar, steinfylte tømmerkister, som fungerte som forankringspunkter for det flytende stengselet lensa var. Utover sommeren og høsten kunne tømmerbeholdningen i attholdslensa ved Bingen være på flere millioner stokker. Dette fotografiet ble tatt i 1985, det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma. Da var det bare treforedllingsbedriften Borregaard i Sarpsborg som fortsatt kjøpte fløtingstømmer i dette vassdragets nedslagsfelt, men volumene var svært beskjedne i forhold til hva de hadde vært tidligere. Dette bildet er tatt fra nord, med Bingsfossen i forgrunnen og kommunesenteret Sørumsand til venstre. De nevnte lensekarene bryter vannspeilet. De lå tettere og tettere jo lengre nedoveri lenseanlegget man kom.

Lav vannstand nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen

Lav vannstand nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, sommeren 1984. Under dette arbeidet skulle tømmerstokker som hadde strandet langs elvebreddene eller ved steinskjær og på grusører ute i elveløpet hakes ut i det strømmende vannet igjen. Fotografiet er tatt fra dambrua ved den østre elvebredden på et tidspunkt da det var svært liten vannføring under fossen. Dette kunne skape problemer for tømmerfløterne, for når det var lite vann i elveløpet hadde stokkene lett for å sette seg fast på oppstikkende bergnabber og steinører. Her ser vi ikke noe gjenliggende tømmer. Fotografiet er antakelig tatt etter at man hadde «spylt vekk» mye av tømmeret ved å åpne opp dammen noen minutter (jfr. SJF.1994-00475 - SJF.1994-00480), slik at oppdriften og strømmen førte det videre nedover i elveløpet.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra det store betongkaret ved dammens østre landfeste. Skjefstadfossdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona. I forgrunnen ser vi også en del stokker som hadde blitt liggende ved elvebredden etter at flomvannføringa begynte å avta.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona. I forgrunnen ser vi også en del stokker som hadde blitt liggende ved elvebredden etter at flomvannføringa begynte å avta.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona.

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den øs

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den østre elvebredden med kameraet vendt mot den vestre sida av elva. Denne dammen ble bygd i 1909-1910 med sikte på at den skulle stuve opp vann til det nye kraftverket ved den vestre elvebredden i det ovenforliggende elveløpet. Dammen er om lag 300 meter lang, og den har en noe buet form. Damkrona ble støpt slik at den skrånet en aning nedover mot den østre enden. På den måten ønsket utbyggerne å trekke fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, for i vest lå kraftstasjonen og i midten av elva var det store steinører i sona nedenfor dammen, der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Da dette bildet ble tatt, var det enkelte stokker som hadde blitt stående i fallsona, også i den vannrike, østre delen av elveløpet.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona. Også i ei bakevje under det store betongkaret ved østre elvebredd (i forgrunnen, til høyre) lå det en del tømmer.

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den øs

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den østre elvebredden med kameraet vendt mot den vestre sida av elva. Denne dammen ble bygd i 1909-1910 med sikte på at den skulle stuve opp vann til det nye kraftverket ved den vestre elvebredden i det ovenforliggende elveløpet. Dammen er om lag 300 meter lang, og den har en noe buet form. Damkrona ble støpt slik at den skrånet en aning nedover mot den østre enden. På den måten ønsket utbyggerne å trekke fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, for i vest lå kraftstasjonen og i midten av elva var det store steinører i sona nedenfor dammen, der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Da dette bildet ble tatt, var det enkelte stokker som hadde blitt stående i fallsona, særlig mot det nevnte grunne partiet i den midtre delen av elveløpet.

Tømmervaser i vannet ved Skjefstadfossen i Glomma, Elverum,

Tømmervaser i vannet ved Skjefstadfossen i Glomma, Elverum, Hedmark. Fotografiet ble tatt fra østre elvebredd våren 1919. I forgrunnen gikk elva kvitskummende og stor etter å ha passert den 310 meter lange terskeldammen, som skulle stuve opp vann til elvekraftverket, som lå ved den vestre elvebredden. Det mest iøynefallende på dette bildet er den lange tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i den grunne, steinete midtre delen av elveløpet ovenfor Tjuvholmen. Da dette fotografiet ble tatt var haugen i ferd med å nå opp til dammen. Til høyre i bildet ser vi den vestre delen av dammen, der det var et lukehus. Turbinrøret gikk langs vestre elvebredd, mor kraftstasjonen, som ligger sentralt i bildet.

Tømmervaser i Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elver

Tømmervaser i Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, sommeren 1939. Fotografiet er tatt fra en posisjon like nedenfor inntaksbassenget til kraftverket, altså på vestsida av elveløpet. I forgrunnen hadde elva, med synkende vannføring, lagt igjen en god del fløtingstømmer langs utløpet fra ei av lukene i kraftverksdammen. Bakenfor skimter vi også store mengder tømmer som hadde lagt seg langs en bergrygg mer sentralt i elveleiet.

Tømmerslipp over dammen ved Sørlifallet i Nitelva, Nittedal,

Tømmerslipp over dammen ved Sørlifallet i Nitelva, Nittedal, Akershus. Tømmer utfor demningen.

Demningen ved Sørlifallet i Nitelva, Nittedal, Akershus. Tøm

Demningen ved Sørlifallet i Nitelva, Nittedal, Akershus. Tømmer utfor demningen.

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotogr

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert våren 1954. Fløterne hadde åpnet et av løpene i lukedammen. De fire lukene som hadde fungert som stengsel for dette løpet lå på dambrua da dette bildet ble tatt. Tømmeret fløt med det strømmende vannet mot dette løpet, styrt av ei traktformet ledelense. Nedenfor fløt det videre mellom strømvirlene i et kvitsdkummende elveløp. Fire fløtere sto parate med fløterhaker på dambrua. Trygve Bryn Haug og Arthur Munck eide dammen sammen med Romedal allmenning. Etter endt fløtingssesong i 1954, det året da dette fotografiet ble tatt, fikk Haug og Munck tillatelse til å heve vannstanden i den ovenforliggende Sætersjøen ved å bygge på Styggådammen. Hensikten var å skaffe jevnere og sikrere tilførsel av vann til kraftverket de to karene eide.