5 results in DigitaltMuseum:

Fyrkjelen på tømmerslepebåten D/S Øieren. Christiania Tømmer

Fyrkjelen på tømmerslepebåten D/S Øieren. Christiania Tømmerdirektion kontraherte D/S Øieren ved Nylands Verksted i Kristiania i mai 1861. Den gikk som tømmerdireksjonens slepebåt på Øyeren fram til 1907, da den ble overtatt av Fredrikstad Tømmerdirektion, som administrerte fløtinga i den nedre delen av vassdraget. D/S Øieren ble levert med en dampmaskin som skulle kunne yte 100 hestekrefter og var regnet som en meget kraftig slepebåt da den var ny.

Maskinen på hjulbåten D/S Øieren. Christiania Tømmerdirektio

Maskinen på hjulbåten D/S Øieren. Christiania Tømmerdirektion kontraherte D/S Øieren ved Nylands Verksted i Kristiania i mai 1861. Fartøyet ble sjøsatt på innsjøen det fikk navn etter august 1863. Deretter gikk D/S Øieren som slepebåt, først for Christiania Tømmerdirektion, fra 1907 for Fredrikstad Tømmerdirektion, som administrerte fløtinga i den nedre delen av vassdraget. D/S Øieren ble levert med en dampmaskin som skulle kunne yte 100 hestekrefter og var regnet som en meget kraftig slepebåt da den var ny. Driften av dette dampfartøyet var imidlertid mannskapskrevende, og dermed kostbar. I andre halvdel av 1930-åra, omtrent samtidig med at de tømmerdireksjonene fusjonerte, ble D/S Øieren tatt ut av drift. Eierne vurderet ombygging av hjulbåten til et propelldrevet dieselfartøy, men gav opp denne planen.

Maskinen på tømmerslepebåten D/S Øieren. Christiania Tømmer

Maskinen på tømmerslepebåten D/S Øieren. Christiania Tømmerdirektion kontraherte D/S Øieren ved Nylands Verksted i Kristiania i mai 1861. Den gikk som tømmerdireksjonens slepebåt på Øyeren fram til 1907, da den ble overtatt av Fredrikstad Tømmerdirektion, som administrerte fløtinga i den nedre delen av vassdraget. D/S Øieren ble levert med en dampmaskin som skulle kunne yte 100 hestekrefter og var regnet som en meget kraftig slepebåt da den var ny.

Maskinen på tømmerslepebåten D/S Øieren. Christiania Tømmerd

Maskinen på tømmerslepebåten D/S Øieren. Christiania Tømmerdirektion kontraherte D/S Øieren ved Nylands Verksted i Kristiania i mai 1861. Fartøyet ble sjøsatt på innsjøen det ble oppkalt etter drøyt 2 år seinere. Deretter gikk D/S Øieren som slepebåt der, først for nevnte Christiania Tømmerdirektion, fra 1907 for Fredrikstad Tømmerdirektion, som administrerte fløtinga i den nedre delen av Glommavassdraget. D/S Øieren ble levert med en dampmaskin som skulle kunne yte 100 hestekrefter og var regnet som en meget kraftig slepebåt da den var ny. Den var faktisk så kraftig at det hendte at tømmeret, som den gangen ble buksert løstflytende i ringbommer, kunne glippe under bommen når båten gikk for fullt. Turen sørover Øyeren tok minst 16 timer – under vanskelige driftsforhold dobbelt så lenge. Hjulbåten var dessuten vanskeligere å manøvrere enn propelldrevne båter. Hjulbåten måtte ha et mannskap på minst seks personer. D/S Øieren var i drift som tømmerslepebåt fram til 1938. Deretter ble det utarbeidet planer for å gi fartøyet dieselmotor med propelldrift. Prosjektet ble antakelig vurdert som vel kostnadskrevende, så ombygginga ble ikke realisert. I 1943 ble D/S Øieren solgt til opphogging. Skovlhjulet og deler av maskinen skal ha vært overlatt til Norsk Teknisk Museum. Skipsklokka finnes ved Lensemuseet på Fetsund.

«D/S Storsjøs kjedel v/Koppang. Disp. Hansen.»

«D/S Storsjøs kjedel v/Koppang. Disp. Hansen.»