7 results in DigitaltMuseum:

Kraftverksdammen ved Løpet kraftverk i elva Søndre Rena, fem

Kraftverksdammen ved Løpet kraftverk i elva Søndre Rena, fem-seks kilometer øst for kommunesenteret i Åmot i Østerdalen, fotografert i motstrøms retning. Bildet ble tatt i 1984. Det var Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap som i 1969-70 fikk bygd en 19 meter høy demning på tvers av dalføret elva gikk i, noe som skapte en innsjø med et cirka halvannen kvadratkilometer stort vannspeil. I den sentrale delen av dammen gikk det med cirka 20 000 kubikkmeter betong. Her ble det støpt to flomløp, som begge kunne stenges med kraftige sektorluker av stål. Da dette fotografiet ble tatt sto det vestre løpet åpent slik at tømmeret fra den ovenforliggende delen av vassdraget kunne passere, noe som naturligvis innebar at regulanten måtte gi slipp på en del vann. Oppstuvinga av vann på oversida av dammen skulle skape driftsgrunnlag for et elvekraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjonskapasitet på 118 millioner kilowattimer (kWh). Dammen ble et hinder for Glomma fellesfløtingsforening, og regulanten måtte forplikte seg til å betale for de ekstrakostnadene det innebar å få fløtingsvirket vel gjennom tømmerløpet. Kraftstasjonen lå til høyre for dette bildet.

Kraftverksdammen ved Løpet kraftverk i elva Søndre Rena, fem

Kraftverksdammen ved Løpet kraftverk i elva Søndre Rena, fem-seks kilometer øst for kommunesenteret i Åmot i Østerdalen, fotografert i motstrøms retning. Bildet ble tatt i 1984. Det var Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap som i 1969-70 fikk bygd en 19 meter høy demning på tvers av dalføret elva gikk i, noe som skapte en innsjø med et cirka halvannen kvadratkilometer stort vannspeil. I den sentrale delen av dammen gikk det med cirka 20 000 kubikkmeter betong. Her ble det støpt to flomløp, som begge kunne stenges med kraftige sektorluker av stål. Da dette fotografiet ble tatt sto det vestre løpet åpent slik at tømmeret fra den ovenforliggende delen av vassdraget kunne passere, noe som naturligvis innebar at regulanten måtte gi slipp på en del vann. Oppstuvinga av vann på oversida av dammen skulle skape driftsgrunnlag for et elvekraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjonskapasitet på 118 millioner kilowattimer (kWh). Dammen ble et hinder for Glomma fellesfløtingsforening, og regulanten måtte forplikte seg til å betale for de ekstrakostnadene det innebar å få fløtingsvirket vel gjennom tømmerløpet. Kraftstasjonen lå til høyre for dette bildet.

Kraftverksdammen ved Løpet kraftverk i elva Søndre Rena, fem

Kraftverksdammen ved Løpet kraftverk i elva Søndre Rena, fem-seks kilometer øst for kommunesenteret i Åmot i Østerdalen, fotografert i motstrøms retning. Bildet ble tatt i 1984. Det var Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap som i 1969-70 fikk bygd en 19 meter høy demning på tvers av dalføret elva gikk i, noe som skapte en innsjø med et cirka halvannen kvadratkilometer stort vannspeil. I den sentrale delen av dammen gikk det med cirka 20 000 kubikkmeter betong. Her ble det støpt to flomløp, som begge kunne stenges med kraftige sektorluker av stål. Da dette fotografiet ble tatt sto det vestre løpet åpent slik at tømmeret fra den ovenforliggende delen av vassdraget kunne passere, noe som naturligvis innebar at regulanten måtte gi slipp på en del vann. Oppstuvinga av vann på oversida av dammen skulle skape driftsgrunnlag for et elvekraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjonskapasitet på 118 millioner kilowattimer (kWh). Dammen ble et hinder for Glomma fellesfløtingsforening, og regulanten måtte forplikte seg til å betale for de ekstrakostnadene det innebar å få fløtingsvirket vel gjennom tømmerløpet. Kraftstasjonen lå til høyre for dette bildet.

Kraftverksdammen ved Løpet kraftverk i elva Søndre Rena, fem

Kraftverksdammen ved Løpet kraftverk i elva Søndre Rena, fem-seks kilometer øst for kommunesenteret i Åmot i Østerdalen, fotografert i motstrøms retning. Bildet ble tatt i 1984. Det var Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap som i 1969-70 fikk bygd en 19 meter høy demning på tvers av dalføret elva gikk i, noe som skapte en innsjø med et cirka halvannen kvadratkilometer stort vannspeil. I den sentrale delen av dammen gikk det med cirka 20 000 kubikkmeter betong. Her ble det støpt to flomløp, som begge kunne stenges med kraftige sektorluker av stål. Da dette fotografiet ble tatt sto det vestre løpet åpent slik at tømmeret fra den ovenforliggende delen av vassdraget kunne passere, noe som naturligvis innebar at regulanten måtte gi slipp på en del vann. Oppstuvinga av vann på oversida av dammen skulle skape driftsgrunnlag for et elvekraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjonskapasitet på 118 millioner kilowattimer (kWh). Dammen ble et hinder for Glomma fellesfløtingsforening, og regulanten måtte forplikte seg til å betale for de ekstrakostnadene det innebar å få fløtingsvirket vel gjennom tømmerløpet. Kraftstasjonen lå til høyre for dette bildet.

Kraftverksdammen ved Løpet kraftverk i elva Søndre Rena, fem

Kraftverksdammen ved Løpet kraftverk i elva Søndre Rena, fem-seks kilometer øst for kommunesenteret i Åmot i Østerdalen, fotografert i motstrøms retning. Bildet ble tatt i 1984. Det var Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap som i 1969-70 fikk bygd en 19 meter høy demning på tvers av dalføret elva gikk i, noe som skapte en innsjø med et cirka halvannen kvadratkilometer stort vannspeil. I den sentrale delen av dammen gikk det med cirka 20 000 kubikkmeter betong. Her ble det støpt to flomløp, som begge kunne stenges med kraftige sektorluker av stål. Da dette fotografiet ble tatt sto det vestre løpet åpent slik at tømmeret fra den ovenforliggende delen av vassdraget kunne passere, noe som naturligvis innebar at regulanten måtte gi slipp på en del vann. Det viser også tydelig hvordan en del av tømmeret som kom gjennom strømkavet i flomløpet ble liggende i bakevjer i elveløpet nedenfor dammen. Oppstuvinga av vann på oversida av dammen skulle skape driftsgrunnlag for et elvekraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjonskapasitet på 118 millioner kilowattimer (kWh). Dammen ble et hinder for Glomma fellesfløtingsforening, og regulanten måtte forplikte seg til å betale for de ekstrakostnadene det innebar å få fløtingsvirket vel gjennom tømmerløpet. Kraftstasjonen lå til høyre for dette bildet.

Fra kraftverksdammen ved Rånåsfossen i Glomma, i Nes kommune

Fra kraftverksdammen ved Rånåsfossen i Glomma, i Nes kommune i Akershus. Fotografiet er tatt fra dambrua, der vi (til høyre) ser hvordan vannet sildrer nedover ei bratt, skrånende betongflate mot en nedenforliggende, stillestående kulp der det fløt noen tømmerstokker. Akershus fylke bygde ut Rånåsfossen i perioden 1918-22, og anlegget leverte strøm fra og med 1921. Dammen er 186 meter lang og opptil 18 meter høy. Den ble delt i flere løp: Et isløp (nærmest kraftstasjonen), det djupløp, to 50 meter lange sektorløp og et valseløp for flom- og vintertapping. Det var sektorløpene som var beregnet på tømmerslipp.

Fra kraftverksdammen øverst i Skjefstadfossen i Glomma i Her

Fra kraftverksdammen øverst i Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum i Hedmark. Bildet ble tatt i 1961, fra en plattform ved det østre landsfestet, ned mot den 312 meter lange overløpsdammen, en buet betongkonstruksjon med den konvekse sida i motstrøms retning. Da dette fotografiet ble tatt gikk det ikke fløtingstømmer over damkrona, men øverst til høyre skimter vi lensa som skulle lede tømmeret mot den østre delen av elveløpet og fossen. Lensa var et flytende stengsel som skulle hindre at tømmeret drev inn i inntaksbassenget for vann til krafstasjonen, som lå lengre nede, ved vestre elvebredd. Mer informasjon om dammen og kraftverket ved Skjefstadfossen finnes under fanen «Opplysninger».