6 results in DigitaltMuseum:

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet

Fra Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette fotografiet viser den delen av dammen som vendte mot den nordre elvebreddene, med deler av hovedløpet til venstre og to smalere, stengte sideløp på midten av bildeflata. Hovedløpet hadde «golving» og sideveggen mot de to smalere sideløpene var lagd av horisontaltliggende tømmerstokker. Over dambrua var det reist et stolpebåret saltak som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Brukaret eller damarmen til høyre i bildet hadde en kistemur som var opplagt av forholdsvis grov naturstein. På bakkekemmen helt til høyre i bildet ser vi gavlen på ei lia, laftet bu, antakelig den koia dampasserne kvilte i fløtingssesongen. Da dette fotografiet ble tatt var landskapet dekt av et nysnølag. To menn sto framfor det murte damkaret. Bildet er fra 1939. I Glomma fellesfløtingsgforenings album er dette bildet høyre del av en panoramamontasje, der SJF.1989-03522 er venstre del.

Fløtingsdammen Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenf

Fløtingsdammen Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette bildet viser anlegget slik det så ut i 1939 – et tredelt løp mellom natursteinsmurte sidevanger, med trebru over og et saltak som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Til venstre for den overbygde dambrua var det en mindre, uoverbygd forsenkning i damkrona, antakelig et overløp som trådte i funksjon når det ble vel mye vann. Bildet er tatt i medstrøms retning, der Imsa rant i hellende terreng. Følgelig kunne ikke denne dammen ha samme evne til å magasinere vann som de som var plassert helt i kanten av en innsjø eller et myrområde. I bakgrunnen skimter vi lier med glissen granskog.

Fløtingsdammen Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenf

Fløtingsdammen Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette bildet viser anlegget slik det så ut i 1939 – et tredelt løp mellom natursteinsmurte sidevanger, med trebru over og et saltak som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Til venstre for den overbygde dambrua var det en mindre, uoverbygd forsenkning i damkrona, antakelig et overløp som trådte i funksjon når det ble vel mye vann. Bildet er tatt i medstrøms retning, der Imsa rant i hellende terreng. Følgelig kunne ikke denne dammen ha samme evne til å magasinere vann som de som var plassert helt i kanten av en innsjø eller et myrområde. I bakgrunnen skimter vi lier med glissen granskog.

Fløtingsdammen Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenf

Fløtingsdammen Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette vassdraget renner sørøstover og munner ut i Glomma i Imsroa i Stor-Elvdal kommune. og mesteparten av tømmeret som ble fløtet på vannet fra Imssjøen ble nok hogd på skogteiger i denne kommunen. Vinteren 1861 møttes skogeierne som soknet til Imsa på garden Nordre Stai og ble enige om «... at Flødningen for Fremtiden udføres med fælleds af Fløderhuusbonden leiede Mandskaber, og at Flødningsomkostningerne reparteres paa Tømmereierne i Forhold til Tømmermængden fra det Sted, hvor Tømmeret kommer i Vasdraget. Omkostningerne indkasseres af Fløderhuusbonden hos vedkommende Leverandeurer.» Dette må kunne tolkes som at de stiftet en fellesfløtingsforening. Vedtaket ble stadfestet med ei kontrakt noen uker seinere. Dette var en av de første fellesfløtingsforeningene i Østerdalen. Om det var denne foreningen var som bygde Imsdammen er usikkert, men den brukte midler på å reparere i ikke navngitt dam allerede i 1867, så det må ha vært en dam i dette vassdraget tidlig. Dette bildet viser anlegget slik det så ut i 1939 – et tredelt løp mellom natursteinsmurte sidevanger, med trebru over og et saltak som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Da dette fotografiet ble tatt, på et tidspunkt da det nesten ikke var vann i elva og landskapet var dekt av nysnø, sto hovedløpet helt åpent, mens de to mindre sideløpene ser ut til å ha vært stengt med luker eller lemmer. På brua over disse skimter vi to menn som sannsynligvis sto og vurderte tilstanden til konstruksjonene. I vårmøtet til fellesfløtingsforeningen for Imsa og Eldåene våren 1940, noen få måneder etter at dette fotografiet ble tatt, fikk styret i foreningen fullmakt til å oppta lån med sikte på å få gjort nødvendige reparasjoner på dammen. Skogeierne Hermann Messelt og Johan Houm ble valgt til å følge opp dette prosjektet. Parallelt med at dette skjedde søkte Karenus Iversen med flere om kommunal finansiering av en bilveg oppover Imsdalen til denne dammen. «Dette vil i tilfelle bli en vei som får adskillig betydning så vel for skogbrukerne som for nybyggerne» ble det hevdet. Vegen opp Imsdalen nådde Imsdammen først i 1973. Da var det for lengst bygd veg dit fra Ringebu-sida. Dermed ble det mulig å kjøre fra Imsroa via Imsdalen til Storefjellseter.

Nåledam av tømmer og stein. Tverdam. Svartbækdammen ved elva

Nåledam av tømmer og stein. Tverdam. Svartbækdammen ved elva Villa, Rendalen, Hedmark.

Fra Skasdammen på Brandval Finnskog, ved Skasåas utløp fra i

Fra Skasdammen på Brandval Finnskog, ved Skasåas utløp fra innsjøen Skasen. Fotografiet skal være tatt sommeren 1940, da Glomma fellesfløtingsforening hadde startet arbeidet med å bygge en helt ny dam ved Skasen, på yttersida av den gamle. Dette fotografiet viser den gamle dammen, som var «avkledd» et bordtak slik at underliggende konstruksjoner ble lettere synlige. Den gamle Skasdammen var en tredam, der damarmene var konstruert som steinfylte tømmerkister. På vannsida var damarmene skjermet med skråvegg mot sjøen, som skulle brukes som vannreservoar for fløtinga nedover i Skasåa. Damkaret på motsatt side av elveløpet ser ut til å være konstruert på samme måte. Over løpet gikk det ei trebru. Nå skulle Glomma fellesfløtingsforening støpe betongmurer bak tømmerkistene og mot damløpet. Litt mer informasjon om vassdraget og Skasdammen finnes under fanen «Opplysninger».