56 results in DigitaltMuseum:

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, Hedmark. Her ble det i perioden 1908-1910 bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle skuve opp vann til turbinene i kraftstasjonen, som lå drøyt 400 meter lengre nede ved vestre elvebredd. Dammen var betongstøpt og hadde et 312 meter langt overløp, til venstre for dette bildet. Der var damkrona støpt litt lavere i den østre enden, for å skape et «sug» i vannskorpa som trakk fløtingstømmeret ditover, for der var det steinete løpet i fossen noe djupere. Da dette fotografiet ble tatt hadde det likevel drevet en del tømmer inn i inntaksbassenget. Til høyre i bildet ser vi et lite lukehus, oppført på en støpt sokkel, som en bordkledd bindingsverkskonstruksjon med pyramideformet tak, tekket med flate, falsete teglheller. I murverket under denne bygningen var det ei bunnluke, som kunne åpnes og stenges etter behov. Ved sida av lukehuset var det et damløp, under ei bru, der det da dette bildet ble tatt sto en mann som antakelig forsøkte å fjerne drivved ved hjelp av en langskaftet fløterhake. I sjølve fossen, til venstre i bildet, ser vi hvordan det hadde bygd seg opp en lang, smal tømmerhaug i den grunne, steinete delen av elveløpet ovenfor Tjuvholmen.

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma, antakelig sommer

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma, antakelig sommeren 1933. Fotografiet er tatt fra en posisjon i le av det høye og kraftige landkaret som forbandt den drøyt 300 meter lange, støpte damkonstruksjonen med vassdragets østre bredd. Da dette bildet ble tatt rant det vann over både den østre delen av den buete damkrona, som var den laveste, og den midtre, som var en aning høyere. På begge steder hadde det bygd seg opp hauger av fløtingsvirke, antakelig fordi tømmeret falt fra dammen og ned i et parti der elvebotnen var steinete og ujamn. Det å løsne slike tømmervaser, mens vannføringa ennå var høy og mulighetene for videre fløting var gode, var farefullt arbeid for involverte mannskaper og en kostnadsdrivende faktor for Kristiania Tømmerdirektion. Følgelig er det grunn til å anta at fotografiet ble tatt for å dokumentere slike vanskeligheter overfor kraftutbyggerne, som hadde plikt til å holde andre aktører med hevd på bruk av vassdragets skadesløse. I 1933 var det innmeldt 2 763 841 tømmerstokker til fløting i den delen av Glommavassdraget som ligger nord for Skjefstadfossen. 32 646 av disse stokkene - 1,2 prosent - nådde ikke fram til hovedlensa ved Fetsund i nordenden av Øyeren. Det tømmerhaugene som hadde pakket seg sammen her ved Skjefstadfossen ble sannsynligvis revet, og det var antakelig få av disse stokkene som ble kategorisert som «inneliggende».

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma, antakelig sommer

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma, antakelig sommeren 1933. Fotografiet er tatt fra en posisjon i le av det høye og kraftige landkaret som forbandt den drøyt 300 meter lange, støpte damkonstruksjonen med vassdragets østre bredd. Da dette bildet ble tatt rant det vann over både den østre delen av den buete damkrona, som var den laveste, og den midtre, som var en aning høyere. På begge steder hadde det bygd seg opp hauger av fløtingsvirke, antakelig fordi tømmeret falt fra dammen og ned i et parti der elvebotnen var steinete og ujamn. Det å løsne slike tømmervaser, mens vannføringa ennå var høy og mulighetene for videre fløting var gode, var farefullt arbeid for involverte mannskaper og en kostnadsdrivende faktor for Kristiania Tømmerdirektion. Følgelig er det grunn til å anta at fotografiet ble tatt for å dokumentere slike vanskeligheter overfor kraftutbyggerne, som hadde plikt til å holde andre aktører med hevd på bruk av vassdragets skadesløse. I 1933 var det innmeldt 2 763 841 tømmerstokker til fløting i den delen av Glommavassdraget som ligger nord for Skjefstadfossen. 32 646 av disse stokkene - 1,2 prosent - nådde ikke fram til hovedlensa ved Fetsund i nordenden av Øyeren. Det tømmerhaugene som hadde pakket seg sammen her ved Skjefstadfossen ble sannsynligvis revet, og det var antakelig få av disse stokkene som ble kategorisert som «inneliggende».

Share to