42 results in DigitaltMuseum:

Lav vannstand nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen

Lav vannstand nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, sommeren 1984. Under dette arbeidet skulle tømmerstokker som hadde strandet langs elvebreddene eller ved steinskjær og på grusører ute i elveløpet hakes ut i det strømmende vannet igjen. Fotografiet er tatt fra dambrua ved den østre elvebredden på et tidspunkt da det var svært liten vannføring under fossen. Dette kunne skape problemer for tømmerfløterne, for når det var lite vann i elveløpet hadde stokkene lett for å sette seg fast på oppstikkende bergnabber og steinører. Her ser vi ikke noe gjenliggende tømmer. Fotografiet er antakelig tatt etter at man hadde «spylt vekk» mye av tømmeret ved å åpne opp dammen noen minutter (jfr. SJF.1994-00475 - SJF.1994-00480), slik at oppdriften og strømmen førte det videre nedover i elveløpet.

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den øs

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den østre elvebredden med kameraet vendt mot den vestre sida av elva. Denne dammen ble bygd i 1909-1910 med sikte på at den skulle stuve opp vann til det nye kraftverket ved den vestre elvebredden i det ovenforliggende elveløpet. Dammen er om lag 300 meter lang, og den har en noe buet form. Damkrona ble støpt slik at den skrånet en aning nedover mot den østre enden. På den måten ønsket utbyggerne å trekke fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, for i vest lå kraftstasjonen og i midten av elva var det store steinører i sona nedenfor dammen, der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Da dette bildet ble tatt, var det enkelte stokker som hadde blitt stående i fallsona, særlig mot det nevnte grunne partiet i den midtre delen av elveløpet.

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den øs

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den østre elvebredden med kameraet vendt mot den vestre sida av elva. Denne dammen ble bygd i 1909-1910 med sikte på at den skulle stuve opp vann til det nye kraftverket ved den vestre elvebredden i det ovenforliggende elveløpet. Dammen er om lag 300 meter lang, og den har en noe buet form. Damkrona ble støpt slik at den skrånet en aning nedover mot den østre enden. På den måten ønsket utbyggerne å trekke fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, for i vest lå kraftstasjonen og i midten av elva var det store steinører i sona nedenfor dammen, der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Da dette bildet ble tatt, var det enkelte stokker som hadde blitt stående i fallsona, også i den vannrike, østre delen av elveløpet.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona. Også i ei bakevje under det store betongkaret ved østre elvebredd (i forgrunnen, til høyre) lå det en del tømmer.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra det store betongkaret ved dammens østre landfeste. Skjefstadfossdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona. I forgrunnen ser vi også en del stokker som hadde blitt liggende ved elvebredden etter at flomvannføringa begynte å avta.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona. I forgrunnen ser vi også en del stokker som hadde blitt liggende ved elvebredden etter at flomvannføringa begynte å avta.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona.

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma, antakelig sommer

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma, antakelig sommeren 1933. Fotografiet er tatt fra en posisjon i le av det høye og kraftige landkaret som forbandt den drøyt 300 meter lange, støpte damkonstruksjonen med vassdragets østre bredd. Da dette bildet ble tatt rant det vann over både den østre delen av den buete damkrona, som var den laveste, og den midtre, som var en aning høyere. På begge steder hadde det bygd seg opp hauger av fløtingsvirke, antakelig fordi tømmeret falt fra dammen og ned i et parti der elvebotnen var steinete og ujamn. Det å løsne slike tømmervaser, mens vannføringa ennå var høy og mulighetene for videre fløting var gode, var farefullt arbeid for involverte mannskaper og en kostnadsdrivende faktor for Kristiania Tømmerdirektion. Følgelig er det grunn til å anta at fotografiet ble tatt for å dokumentere slike vanskeligheter overfor kraftutbyggerne, som hadde plikt til å holde andre aktører med hevd på bruk av vassdragets skadesløse. I 1933 var det innmeldt 2 763 841 tømmerstokker til fløting i den delen av Glommavassdraget som ligger nord for Skjefstadfossen. 32 646 av disse stokkene - 1,2 prosent - nådde ikke fram til hovedlensa ved Fetsund i nordenden av Øyeren. Det tømmerhaugene som hadde pakket seg sammen her ved Skjefstadfossen ble sannsynligvis revet, og det var antakelig få av disse stokkene som ble kategorisert som «inneliggende».

Fra Styggådammen i Haugsfåa i Nord-Odal i Hedmark, våren 195

Fra Styggådammen i Haugsfåa i Nord-Odal i Hedmark, våren 1958. Dette var en lukedam i den det bergledte terrenget nedenfor Sæterstjøen. Dette fotografiet er tatt fra dambrua i morstrøms retning, mot ei stivlense som også fungrete som arbeidsplattform for to fløtere som forsøkte å hake tømmeret mot damåpningen ved hjelp av hakene sine. Damlukene lå på dambrua, i forgrunnen på fotografiet.

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotogr

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert våren 1954. Fløterne hadde åpnet et av løpene i lukedammen. De fire lukene som hadde fungert som stengsel for dette løpet lå på dambrua da dette bildet ble tatt. Tømmeret fløt med det strømmende vannet mot dette løpet, styrt av ei traktformet ledelense. Nedenfor fløt det videre mellom strømvirlene i et kvitsdkummende elveløp. Fire fløtere sto parate med fløterhaker på dambrua. Trygve Bryn Haug og Arthur Munck eide dammen sammen med Romedal allmenning. Etter endt fløtingssesong i 1954, det året da dette fotografiet ble tatt, fikk Haug og Munck tillatelse til å heve vannstanden i den ovenforliggende Sætersjøen ved å bygge på Styggådammen. Hensikten var å skaffe jevnere og sikrere tilførsel av vann til kraftverket de to karene eide.

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotogr

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert våren 1954. Fløterne hadde åpnet et av løpene i lukedammen. De fire lukene som hadde fungert som stengsel for dette løpet lå på dambrua da dette bildet ble tatt. Tømmeret fløt med det strømmende vannet mot dette løpet, styrt av ei traktformet ledelense. Nedenfor fløt det videre mellom strømvirlene i et kvitsdkummende elveløp. To fløtere sto parate med fløterhaker på dambrua. Trygve Bryn Haug og Arthur Munck eide dammen sammen med Romedal allmenning. Etter endt fløtingssesong i 1954, året før dette fotografiet ble tatt, fikk Haug og Munck tillatelse til å heve vannstanden i den ovenforliggende Sætersjøen ved å bygge på Styggådammen. Hensikten var å skaffe jevnere og sikrere tilførsel av vann til kraftverket de to karene eide.

Tømmerfløtere nedenfor Nydammen i Søndre Osa, Åmot, Hedmark.

Tømmerfløtere nedenfor Nydammen i Søndre Osa, Åmot, Hedmark. Dammen har armer av betong. Fløtere, tømmer på land.

Fløtingsdam i Fallåa, Romedal, Stange, Hedmark.

Fløtingsdam i Fallåa, Romedal, Stange, Hedmark.

Fløting i Fjæstaddammen i Malungvassdraget, Romedal, Stange,

Fløting i Fjæstaddammen i Malungvassdraget, Romedal, Stange, Hedmark. Damslipp. Lukedam med to luker som ble hevet med spett som våg. Fløter med hake.

Damslipp. Lukedam. Fløtere med haker. Fjæstaddammen i Malung

Damslipp. Lukedam. Fløtere med haker. Fjæstaddammen i Malungvassdraget, Romedal, Stange, Hedmark.

Lukedam. Dammen taes. Fløtere. Fjæstaddammen i Malungvassdra

Lukedam. Dammen taes. Fløtere. Fjæstaddammen i Malungvassdraget, Romedal, Stange, Hedmark.

Damslipp fra Fjæstaddammen i Malungsvassdraget i Romedal all

Damslipp fra Fjæstaddammen i Malungsvassdraget i Romedal allmenning. Fotografiet ble tatt i 1970, som ble den siste fløtingssesongen her. Fjæstaddammen var en lukedam. Da dette fotografiet ble tatt hadde fløterne hevet et av de midterste lukene, men latt de ytre stå, antakelig for å skape en passasje for tømmeret som skulle ut av dammen uten å miste for mye vann på kort tid. Fem menn med langskaftete fløterhaker arbeidet for å få stokkene til å gå riktig inn i damløpet. En av dem (til høyre) sto på sjølve dambrua, mens de tre karene i bakgrunnen opererte fra ei stivlense, som var kombinert arbeidsplattform og ledekonstruksjon som skulle tvinge tømmeret mot damløpet. På bakkekammen til høyre i bildet skimter vi gavlen på damkoia. Museet har også et fargebilde som er tatt fra samme posisjon under dette damslippet - se SJF-F.006958.

Fløting i Fjæstaddammen i Malungvassdraget, Romedal, Stange,

Fløting i Fjæstaddammen i Malungvassdraget, Romedal, Stange, Hedmark. Damslipp. Lukedam med to luker som ble hevet med spett som våg. Fløtere med haker.

Fløting i Fjæstaddammen i Malungvassdraget, Romedal, Stange,

Fløting i Fjæstaddammen i Malungvassdraget, Romedal, Stange, Hedmark. Damslipp. Lukedam med to luker som ble hevet med spett som våg. Fløter med hake.