39 results in DigitaltMuseum:

Kraftverksdam under bygging. Damanlegg bakenfor. Kykkelsrud

Kraftverksdam under bygging. Damanlegg bakenfor. Kykkelsrud i Glomma.

Lav vannstand nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen

Lav vannstand nedenfor kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, Hedmark, sommeren 1984. Under dette arbeidet skulle tømmerstokker som hadde strandet langs elvebreddene eller ved steinskjær og på grusører ute i elveløpet hakes ut i det strømmende vannet igjen. Fotografiet er tatt fra dambrua ved den østre elvebredden på et tidspunkt da det var svært liten vannføring under fossen. Dette kunne skape problemer for tømmerfløterne, for når det var lite vann i elveløpet hadde stokkene lett for å sette seg fast på oppstikkende bergnabber og steinører. Her ser vi ikke noe gjenliggende tømmer. Fotografiet er antakelig tatt etter at man hadde «spylt vekk» mye av tømmeret ved å åpne opp dammen noen minutter (jfr. SJF.1994-00475 - SJF.1994-00480), slik at oppdriften og strømmen førte det videre nedover i elveløpet.

Flyfoto, tatt over dammen som stuvet opp vann til Strandfoss

Flyfoto, tatt over dammen som stuvet opp vann til Strandfossen kraftverk i Glomma nord for kommunesenteret i Elverum. Bildet er tatt i medstrøms retning, altså fra nord mot sør. Holmen som ligger midt i dammen kalles Pukholmen. På vannspeilet skimter vi lensa som var lagt for å lede løstømmer som kom flytende ovenfra på vestsida av denne holmen, der Bånerudfossen var før kraftverksdammen ble bygd. Lengre nede ser vi hvordan mye av vannet ble ledet i den drøyt 1 500 meter lange kanalen langs vestre elvebredd mot kraftverket. Langs østre elvebredd, til venstre i bildet, ser vi ned på Strandbygdvegen. Dette fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i Glomma. Strandfossen kraftverk hadde på dette tidspunktet vært i drift i cirka 5,5 år.

Kraftverksdammen ved Strandfossen kraftverk i Glomma ved Elv

Kraftverksdammen ved Strandfossen kraftverk i Glomma ved Elverum, Hedmark fotografert fra nordøst. Bildet viser hvordan vannet ble stuvet opp slik at den drøyt 1 500 meter lange kanalen som førte ned mot kraftverket. Det øvrige vannet gikk i det opprinnelige elveløpet. Gardsbruket i forgrunnen heter Bånerud. Øya like nedenfor dammen er Pølsøya.

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, Hedmark. Her ble det i perioden 1909-1910 bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle skuve opp vann til turbinene i kraftstasjonen, som lå drøyt 400 meter lengre nede ved vestre elvebredd. Dammen var betongstøpt og hadde et 312 meter langt overløp, til venstre for dette bildet. Der var damkrona støpt litt lavere i den østre enden, for å skape et «sug» i vannskorpa som trakk fløtingstømmeret ditover, for der var det steinete løpet i fossen noe djupere. Da dette fotografiet ble tatt hadde det likevel drevet en del tømmer inn i inntaksbassenget. Til høyre i bildet ser vi et lite lukehus, oppført på en støpt sokkel, som en bordkledd bindingsverkskonstruksjon med pyramideformet tak, tekket med flate, falsete teglheller. I murverket under denne bygningen var det ei bunnluke, som kunne åpnes og stenges etter behov. Bildet er tatt fra en plattform på den vestvendte veggen i inntaksbassenget, der det for øvrig var flere bunnluker som kunne åpnes når det var behov for å spyle vekk grus, sand og mudder som elva hadde ført med seg. Framfor lukene var det grinder som skulle fange opp tømmer.

Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, fotografer

Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, fotografert fra vestre elvebredd, antakelig fra elvekraftverket som ble bygd ved denne fossen i perioden 1909-1910. Tjuvholmen (til høyre på dette bildet) deler elva i to løp. I forgrunnen til venstre ser vi ned på en avsats langs det vestre elveløpet der det var nedgravd to grove, drøyt 400 meter lange betongrør med diameter på 3,6 og 4 meter som første vann til turbinene i kraftstasjonen. Det første ble støpt i 1909, det andre i 1916. Rørene var nedgravde for å redusere faren for isdannelser vinterstid. Ved enden av den nevnte avsatsen skimter vi den vestre veggen i inntaksbassenget, med to lukehus på damkrona. Øst for inntaksbassenget var det en 312 meter lang betongstøpt overløpsdam. Fløtingstømmeret skulle helst gå i den østre delen av det steinete elveløpet, for der var det djupest og dermed mindre fare for at tømmeret satte seg fast. På dette fotografiet kan vi skimte hvordan det likevel hadde bygd seg opp en lang, smal haug ved delet mellom de to løpene, fra Tjuvholmen og oppover mot overfallsdammen. Dette tømmeret ble det en arbeidskrevende og farefull oppgave for fløterne å løsne, slik at stokkene kunne flyte videre nedover vassdraget.

Fra Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum. Her de

Fra Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum. Her deler elva seg i to løp, ett på hver side av Tjuvholmen. Dette fotografiet er tatt fra den vestre elvebredden i 1939. 30 år tidligere ble det bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle stuve opp vann øverst i denne fossen. Fløtingstømmeret ble forsøkt ledet mot det østre løpet, hvor elva var djupest; noe som reduserte faren for at stokkene skulle hekte seg fast og hope seg opp i digre hauger. På dette fotografiet ser vi hvordan det likevel hadde bygd seg opp en lang, smal haug ved delet mellom de to løpene, fra Tjuvholmen og oppover mot overfallsdammen. Også ved elvebredden i forgrunnen lå det en tømmerhaug. For fløterne ble det en arbeidskrevende og farefull oppgave for fløterne å rive disse haugene, stokk for stokk, slik at fløtingsvirket kunne flyte videre med strømmen nedover vassdraget.

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, Hedmark. Her ble det i perioden 1908-1910 bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle skuve opp vann til turbinene i kraftstasjonen, som lå drøyt 400 meter lengre nede ved vestre elvebredd. Dammen var betongstøpt og hadde et 312 meter langt overløp, til venstre for dette bildet. Der var damkrona støpt litt lavere i den østre enden, for å skape et «sug» i vannskorpa som trakk fløtingstømmeret ditover, for der var det steinete løpet i fossen noe djupere. Da dette fotografiet ble tatt hadde det likevel drevet en del tømmer inn i inntaksbassenget. Til høyre i bildet ser vi et lite lukehus, oppført på en støpt sokkel, som en bordkledd bindingsverkskonstruksjon med pyramideformet tak, tekket med flate, falsete teglheller. I murverket under denne bygningen var det ei bunnluke, som kunne åpnes og stenges etter behov. Ved sida av lukehuset var det et damløp, under ei bru, der det da dette bildet ble tatt sto en mann som antakelig forsøkte å fjerne drivved ved hjelp av en langskaftet fløterhake. I sjølve fossen, til venstre i bildet, ser vi hvordan det hadde bygd seg opp en lang, smal tømmerhaug i den grunne, steinete delen av elveløpet ovenfor Tjuvholmen.

Tømmervaser i vannet ved Skjefstadfossen i Glomma, Elverum,

Tømmervaser i vannet ved Skjefstadfossen i Glomma, Elverum, Hedmark. Fotografiet ble tatt fra østre elvebredd våren 1919. I forgrunnen gikk elva kvitskummende og stor etter å ha passert den 310 meter lange terskeldammen, som skulle stuve opp vann til elvekraftverket, som lå ved den vestre elvebredden. Det mest iøynefallende på dette bildet er den lange tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i den grunne, steinete midtre delen av elveløpet ovenfor Tjuvholmen. Da dette fotografiet ble tatt var haugen i ferd med å nå opp til dammen. Til høyre i bildet ser vi den vestre delen av dammen, der det var et lukehus. Turbinrøret gikk langs vestre elvebredd, mor kraftstasjonen, som ligger sentralt i bildet.

Kraftverksdam, Drammensvassdraget.

Kraftverksdam, Drammensvassdraget.

Fra Vinstra, ei sideelv til Gudbrandsdalslågen i Nord-Fron k

Fra Vinstra, ei sideelv til Gudbrandsdalslågen i Nord-Fron kommune i Midt-Gudbrandsdalen. Fotografiet er tatt fra krona på kraftverksdammen ved Kamfossen, ved utløpet av Olstappen i Skåbu. Vi ser ned i et tørrlagt elveleie. Bildet ble tatt i 1954, etter at det var støpt ny dam ved Kamfossen.

Den gamle nåledammen som var bygd ved utløpet av innsjøen Ol

Den gamle nåledammen som var bygd ved utløpet av innsjøen Olstappen for å regulere vannføringa i den nedenforliggende delen av Vinstravassdraget. Fotografiet ble tatt i mai 1955, mens dammen ennå var delvis dekt av is og snø. Året før var reist en ny kraftverksdam med tømmerløp av betong cirka 100 meter lengre framme. Dette anlegget ses i bakgrunnen på bildet.

Damanlegg ved Svanfossdam under ombygging. Nes i Akershus.

Damanlegg ved Svanfossdam under ombygging. Nes i Akershus.

Damanlegg ved Svanfossdam under ombygging. Nes i Akershus.

Damanlegg ved Svanfossdam under ombygging. Nes i Akershus.

Kraftverksdam. To robåter med fløtere, lenser. Nelaugdammen

Kraftverksdam. To robåter med fløtere, lenser. Nelaugdammen i Åmli. Arendalsvassdraget.

En av fløterne som arbeidet ved inntakslensa til tømmerrenna

En av fløterne som arbeidet ved inntakslensa til tømmerrenna ved Solbergfoss i Nedre Glomma, fotografert i arbeid sommeren 1985, som var den siste sesongen med fløting i dette vassdraget. På kraftverksdammen ved denne fossen lå det ei såkalt «stivlense» - et traktformet, flytende stengsel som skulle lede tømmeret inn mot den nevnte renna. Fløteren sto på ei av gangbanene som var lagt oppå lensa med en langskaftet fløterhake som han brukte til å bevege stokkene, slik at de gikk riktig inn på den forholdsvis smale renna. Mannen var kledd i dongeribukse og hadde en genser med ei lys, rutet skjorte under på overkroppen.

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av de to lensearmene som skulle lede tømmeret mot det punktet der tømmerrenna var sprengt inn i fjellet. I forgrunnen står lensearbeideren Helge Sandberg fra Spydeberg på en tømmermose (bunt) og kaster en vaierbunt mot fotografen og lensearmen. Sandberg var kledd i i dongeribukse og rutete flanellsskjorte. Han hadde hatt på hodet og joggesko på føttene. Vaierbunten var ei sammenkveilet «grime», et vaierbind som har holdt en av mosene sammen. Tømmeret ble «moset» (buntet) ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glomma renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrennene forbi kraftverksdammene, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Stolpekonstruksjonen på lensearmen på motsatt side er en lyktestolpe, for seint på høsten, når mørket falt på tidlig, var man avhengige av kunstig lys under «påstikkinga»

Fra Løpsjødammen i elva Søndre Rena, 5-6 kilometer øst for k

Fra Løpsjødammen i elva Søndre Rena, 5-6 kilometer øst for kommunesenteret i Åmot kommune i Hedmark. Her fikk Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap i 1969-70 bygd en 19 meter høy demning på tvers av dalføret elva gikk i, noe som skapte en innsjø med et cirka halvannen kvadratkilometer stort vannspeil. Denne oppstuvinga av vann fra ovenforliggende vassdrag skulle skape driftsgrunnlag for et elvekraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjonskapasitet på 118 millioner kilowattimer (kWh). Dammen ble et hinder for Glomma fellesfløtingsforening, og regulanten måtte forplikte seg til å betale for de ekstrakostnadene det innebar å få fløtingsvirket vel gjennom tømmerløpet. Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap bekostet lenser som skulle lede det løstflytende tømmeret mot damløpet. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn i ferd med å legge ei stopplense på tvers av strømretningen mellom de to lensearmene, antakelig med sikte på å kunne holde tilbake tømmeret i påvente av høvelig vannføring i tømmerløpet og i den nedenforliggende delen av elva - jfr. punkt V-3 i kontrakten som er gjengitt under fanen «Opplysninger». Søndre Rena, Åmot kommune, Hedmark. Fløtere. Renaelva.

Fra Løpsjødammen i elva Søndre Rena, 5-6 kilometer øst for k

Fra Løpsjødammen i elva Søndre Rena, 5-6 kilometer øst for kommunesenteret i Åmot kommune i Hedmark. Her fikk Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap i 1969-70 bygd en 19 meter høy demning på tvers av dalføret elva gikk i, noe som skapte en innsjø med et cirka halvannen kvadratkilometer stort vannspeil. Denne oppstuvinga av vann fra ovenforliggende vassdrag skulle skape driftsgrunnlag for et elvekraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjonskapasitet på 118 millioner kilowattimer (kWh). Dammen ble et hinder for Glomma fellesfløtingsforening, og regulanten måtte forplikte seg til å betale for de ekstrakostnadene det innebar å få fløtingsvirket vel gjennom tømmerløpet. Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap bekostet lenser som skulle lede det løstflytende tømmeret mot damløpet. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn i ferd med å legge ei stopplense på tvers av strømretningen mellom de to lensearmene, antakelig med sikte på å kunne holde tilbake tømmeret i påvente av høvelig vannføring i tømmerløpet og i den nedenforliggende delen av elva - jfr. punkt V-3 i kontrakten som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi av løstømmer i den ytre (sørvestre) enden av Lø

Flyfotografi av løstømmer i den ytre (sørvestre) enden av Løpsjøen, en oppdemt del av elva Søndre Rena i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt i mai 1984, den siste sesongen det var tømmerfløting i denne delen av Glommavassdraget. Løstømmer fra områder høyere oppe i vassdraget var altså samlet i en ringbom av sammenkjedete tømmerstokker, som i sin tur er omgitt av ledelenser som skulle forebygge at tømmeret la seg mot land (strendene). Bildet viser hvordan fløterne hadde lagt ut lenser – flytende sperreinnretninger i form av sammenkjedete tømmerstokker – som førte tømmeret mot «tømmerløpet» i den nordre enden av damkonstruksjonen. Dette er en kraftverksdam som utnytter vann fra Søndre Rena (inkludert vann som kommer i dette vassdraget fra Glomma via Rendalen kraftverk) og Søndre Osa. Kraftverket er en fyllingsdam med flomløp og fisketrapp. Fra åpningen i 1971 til fløtinga ble avviklet i 1984 hadde anlegget, som nevnt, også et tømmerløp. Løpet kraftverk utnytter en fallhøyde på 19 meter. Det er utstyrt med en kaplanturbin som yter 24 megawatt. Til venstre i forgrunnen, langs Løpsjøens strandlinje, ser vi Fylkesveg 216 mellom Rena i Åmot og Jordet i Trysil, her kalt «Haugedalsvegen». Vegen som går over damkrona er en samleveg som gav adkomst til diverse skogsbilveger i området mellom Søndre Rena og Glommavassdraget fra den nevnte fylkesvegen.