2 results in DigitaltMuseum:

Flyfotografi tatt over Mørkfoss/Solbergfoss kraftstasjon i A

Flyfotografi tatt over Mørkfoss/Solbergfoss kraftstasjon i Askim, sett fra sørvest. Vi ser ned på kraftstasjonen og kraftverksdammen. Dette kraftverket ble bygd i perioden 1917-1924 med staten (som eide ovenforliggende Mørkfoss med 10,5 meters fall) og Oslo kommune (som eide mellomliggende Vittenbergfoss, Skråperudfoss og Halfredsfoss, som hadde 5 meters fall ved lavvann). Dammen ble plassert på terskelen i den opprinnelig todelte Solbergfossen, som inntil da hadde hatt cirka 2,5 meters fallhøyde ved lavvann. Etter at det ble reist en massiv betongdam ved Solbergfossen kunne man heve vannspeilet cirka 25 meter, på nivå med den ovenforliggende innsjøen Øyeren, som dermed ble en del av reservoaret til dette kraftverket. For å kunne gjøre det store inngrepet i vassdraget som dette kraftverksprosjektet innebar, måtte utbyggerne forhandle med Fredrikstad Tømmerdirektion, som hadde hevd på å bruke Nedre Glomma som transportåre for tømmer. På dette tidspunktet var det vanligvis 6-7 millioner stokker årlig som passerte fossen på veg mot sagbruk og papirfabrikker i området ved Fredrikstad og Sarpsborg. Forhandlingene om hvordan dette skulle løses involverte tung ingeniørfaglig og juridisk ekspertise. Det gikk halvannet tiår før man endte med en tunnelløsning som begge parter var fornøyde med. Kraftstasjonen ble tegnet av den kjente arkitekten Bredo Greve (1871-1931). Da kraftstasjonen ble satt i drift (1924) hadde den 7 Francis-turbiner. I løpet av 1930-åra ble det installert ytterligere tre. Det vi ser i forgrunnen på dette fotografiet er dammen, som hadde tre overløpsåpninger med fagverksbruer over. Inntaksbassenget befant seg i det området som på dette bildet ligger bak kraftverksbygningen. Fløtingstømmeret ble samlet opp i ei påstikkiungslense og ført forbi kraftverket via ei renne som var sprengt inn i fjellet på nordvestsida av vassdraget. Utløpet av tømmerrenna ses som en liten flekk med kvitskummende vann ved vestre elvebredd, i forgrunnen på bildet. Fløtinga i Glomma ble avviklet etter 1985-sesongen. Produksjonskapasiteten ved denne kraftstasjonen er seinere betydelig utvidet - jfr. fanen «Opplysninger».

Flyfotografi tatt over Mørkfoss/Solbergfoss kraftstasjon i A

Flyfotografi tatt over Mørkfoss/Solbergfoss kraftstasjon i Askim, sett fra en posisjon over den østre elvebredden. Her var Glomma grense mellom Askim og Spydeberg kommuner. Bildet er tatt ned mot elva med kraftstasjonen og kraftverksdammen. Dette kraftverket ble bygd i perioden 1917-1924 med staten (som eide ovenforliggende Mørkfoss med 10,5 meters fall) og Oslo kommune (som eide mellomliggende Vittenbergfoss, Skråperudfoss og Halfredsfoss, som hadde 5 meters fall ved lavvann). Dammen ble plassert på terskelen i den opprinnelig todelte Solbergfossen, som inntil da hadde hatt cirka 2,5 meters fallhøyde ved lavvann. Etter at det ble reist en massiv betongdam ved Solbergfossen kunne man heve vannspeilet cirka 25 meter, på nivå med den ovenforliggende innsjøen Øyeren, som dermed ble en del av reservoaret til dette kraftverket. For å kunne gjøre det store inngrepet i vassdraget som dette kraftverksprosjektet innebar, måtte utbyggerne forhandle med Fredrikstad Tømmerdirektion, som hadde hevd på å bruke Nedre Glomma som transportåre for tømmer. På dette tidspunktet var det vanligvis 6-7 millioner stokker årlig som passerte fossen på veg mot sagbruk og papirfabrikker i området ved Fredrikstad og Sarpsborg. Forhandlingene om hvordan dette skulle løses involverte tung ingeniørfaglig og juridisk ekspertise. Det gikk halvannet tiår før man endte med en tunnelløsning som begge parter var fornøyde med. Kraftstasjonen ble tegnet av den kjente arkitekten Bredo Greve (1871-1931). Da kraftstasjonen ble satt i drift (1924) hadde den 7 Francis-turbiner. I løpet av 1930-åra ble det installert ytterligere tre. Det vi ser i forgrunnen på dette fotografiet er dammen, som hadde tre overløpsåpninger med fagverksbruer over. Inntaksbassenget befant seg i det området som på dette bildet ligger bak kraftverksbygningen. Fløtingstømmeret ble ført forbi kraftverket via ei renne på nordvestsida av vassdraget. Vi skimter påstikkingslensa på kraftverksdammens vannspeil og rennas innløp i elva nedenfor dammen på den nedre delen av dette bildet. Fløtinga i Glomma ble avviklet etter 1985-sesongen. Produksjonskapasiteten ved anlegget er seinere betydelig utvidet - jfr. fanen «Opplysninger».