7 results in DigitaltMuseum:

Osfalldammen i elva Søndre Osa i Åmot kommune, fotografert f

Osfalldammen i elva Søndre Osa i Åmot kommune, fotografert fem dager etter det katastrofale dambruddet som inntraff 10. mai 1916. Fotografiet er tatt fra det som en gang var dammens søndre bredd, med damfronten mot vest til venstre og det nye elveløpet som ble dannet etter at vannet greide å grave seg gjennom den nordre damarmen til høyre. Her var det forholdsvis løse sand- og grusmasser iblandet en del stein, masser som hadde lett for å eroderes. Konsekvensen ble at Søndre Osa dannet seg et nytt løp i det som inntil da hadde vært en elveskråning på nordsida av fallet, før det løp sammen med det opprinnelige elvefaret på sletta nedenfor, der også kraftstasjonen lå. Dette forårsaket store ødeleggelser. Til venstre ser vi litt av den forholdsvis nye betongdammen, der overløpet for fløtingstømmeret var ved venstre bildekant. Den bordkledde bindingsverksbygningen med valmtak, som vi ser på damkrona, var antakelig et lukehus. Det hører med til denne historia at da vårflommen i 1916 kom brått greide ikke karene som arbeidet på dammen å få åpnet sikkerhetslukene, som skulle ha redusert presset på konstruksjonene i slike situasjoner. Mer informasjon om kraftutbygginga ved Osfallet og det katastrofale dambruddet finnes under fanen «Opplysninger».

«Osfaldet efter katastrofen 11/5 1916»

«Osfaldet efter katastrofen 11/5 1916»

Landskapsendringer etter den såkalte Osfallskatastrofen våre

Landskapsendringer etter den såkalte Osfallskatastrofen våren 1916. Det ble bygd dam og kraftstasjon ved de drøyt 25 meter høye Osfallene i 1913-1914. Våren 1916 kom våren seint, men i månedsskiftet april-mai fikk man både høye temperaturer, som fikk snøen til å smelte raskt, samtidig som det regnet mye. Resultatet ble at Osfallsdammen gikk breddfull uten at mannskapene der helt greide å få lukene som skulle lette presset på konstruksjonen i slike situasjoner til å fungere. Den 10. mai begynte vannet å renne over den nordre damarmen, der de hurtigstrømmende vannmassene raskt grov seg et nytt far og et nytt løp videre nedover. I forgrunnen på dette fotografiet ser vi dette løpet, som raskt skar seg djupt ned i de erosjonsfølsomme sand- og grusmassene. Bakenfor skimter vi antakelig noe av den betongstøpte dammen.

Ødelagt betongdam ved Osfallet i elva Søndre Osa i Åmot komm

Ødelagt betongdam ved Osfallet i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert etter den såkalte «Osfallskatastrofen» i 1916. I 1913-14 hadde Åmot kommune bygd en betongdam for å etablere et vannmagasin ovenfor de drøyt 25 meter høye Osfallene. Fra dette reservoaret hentet man driftsvann til de to turbinene i kraftstasjonen nedenfor. Her ble det produsert elektrisk energi, som via ledningsnett ble overført til bygdesenteret Rena med omliggende grender. Den 10. mai 1916, under en voldsom smelte- og regnflom, sviktet nordre damarm, og elva fant seg et nytt løp. De store vannmassene som i løpet av kort tid fosset ut av dammen forårsaket store ødeleggelser, både på det nevnte kraftanlegget og i terrenget nedenfor. Dette fotografiet later til å være tatt fra det nye løpet elva grov seg opp mot en del av betongdammen som sviktet. Vi ser opp mot bruddflata, og det kan synes som om man hadde spart på armeringsjernet som bidrar til å gi moderne betongkonstruksjoner bruddstyrke. Ved venstre bildekant ser vi hjørnet av et bordkledd hus med valmtak. Dette var antakelig et av lukehusene som hørte med til damanlegget. Noe mer informasjon om den første kraftutbygginga ved Osfallet og dambruddet som fulgte drøyt halvannet år etter at kraftverket ble satt i drift finnes under fanen «Opplysninger».

Osfallsdammen i elva Søre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fot

Osfallsdammen i elva Søre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1916, etter flommen som endte med et brudd på nordre damarm, og at damvannet grov et nytt elveløp ved siden av det gamle. Fotografiet er tatt fra damstedet mot det nye elvefaret, der store menger hurtigstrømmende vann hadde gravd et forholdsvis djupt far i den sand- og grusrike marka videre vestover mot Renaelva. Mer informasjon om bygginga av kraftverk med reservoardam ved Osfallet i 1913-1914 og det store dambruddet i 1916 finnes under fanen «Opplysninger».

Befaring ved vassdraget Søndre Rena i Åmot kommune etter den

Befaring ved vassdraget Søndre Rena i Åmot kommune etter den såkalte «Osfallskatastrofen» i 1916. Fotografiet viser seks dresskledde menn som sto foran ei gran som hadde veltet inn i faret etter det nye løpet elva tok etter dambruddet. Her var sand og grus vekkskylt, det var bare forholdsvis stor stein som lå igjen. Da dette fotografiet ble tatt må flommen for lengst ha vært over, for det nye elveløpet ser ut til å ha vært tørt. I bakgrunnen ser vi (til venstre) kraftstasjonen og (bak og til høyre for denne) den cirka to år gamle, betongstøpte dammen som hadde tjent som magasin for elektrisitetsverket ved Osfallet. I skogen til høyre i bildet ser vi også ei av stålmastene som skulle bære ledningene fra kraftverket ned mot bygdesenteret, der Osfallet gjennom cirka halvannet år hadde gitt elektrisk lys til husholdningene og kraft til et nyetablert tresliperi. Mer informasjon om den første kraftutbygginga ved Osfallet og det dramatiske dambruddet finnes under fanen «Opplysninger».

«Rest av Tysladammen juli 1915»

«Rest av Tysladammen juli 1915»