997 results in DigitaltMuseum:

Kraftverket ved Solbergfossen i Nedre Glomma, cirka 5 kilometer nedenfor utløpet av innsjøen Øyeren, fotografert i 1934. Dette kraftverket ble bygd for Staten og Oslo lysverker i perioden 1917-1924. Solbergfoss kraftverk utnytter fallene Mørkfoss, Vittenbergfoss, Skråperudfoss, Halfredfoss og Solbergfoss, med en samlet fallhøyde på 22-23 meter. Vannspeilet i dammen går i ett med det i Øyeren. Dette fotografiet er tatt fra den vestre elvebredden med kameraet vendt mot dammen og den nordre enden av kraftverksbygningen. Solbergfossdammen er en såkalt gravitasjonsdam, utført i armert betong, men med granittforblending på den øvre delen av vannsida. Dette fotografiet er tatt mot de 20 meter brede flomløpene, som alle ble utstyrt med bortimot 9 meter høye valser, som skulle være solide og enkelt reparerbare. Fløtinga forbi Solbergfossen gikk gjennom ei renne som var sprengt inn i fjellet på vestsida av elva, og som ikke er med på dette fotografiet. Ved høyre bildekant ser vi enden av den cirka 120 meter lange og om lag 60 meter høye kraftstasjonsbygningen, som ble tegnet av arkitekten Bredo Greve (1871-1931).

Kraftverket ved Solbergfossen i Nedre Glomma, cirka 5 kilometer nedenfor utløpet av innsjøen Øyeren, fotografert i 1934. Dette kraftverket ble bygd for Staten og Oslo lysverker i perioden 1917-1924. Solbergfoss kraftverk utnytter fallene Mørkfoss, Vittenbergfoss, Skråperudfoss, Halfredfoss og Solbergfoss, med en samlet fallhøyde på 22-23 meter. Vannspeilet i dammen går i ett med det i Øyeren. Dette fotografiet er tatt fra den vestre elvebredden med kameraet vendt mot dammen og den nordre enden av kraftverksbygningen. Solbergfossdammen er en såkalt gravitasjonsdam, utført i armert betong, men med granittforblending på den øvre delen av vannsida. Dette fotografiet er tatt mot de 20 meter brede flomløpene, som alle ble utstyrt med bortimot 9 meter høye valser, som skulle være solide og enkelt reparerbare. Fløtinga forbi Solbergfossen gikk gjennom ei renne som var sprengt inn i fjellet på vestsida av elva, og som ikke er med på dette fotografiet. Ved høyre bildekant ser vi enden av den cirka 120 meter lange og om lag 60 meter høye kraftstasjonsbygningen, som ble tegnet av arkitekten Bredo Greve (1871-1931).

Kraftverket ved Solbergfossen i Nedre Glomma, cirka 5 kilometer nedenfor utløpet av innsjøen Øyeren, fotografert i 1934. Dette kraftverket ble bygd for Staten og Oslo lysverker i perioden 1917-1924. Solbergfoss kraftverk utnytter fallene Mørkfoss, Vittenbergfoss, Skråperudfoss, Halfredfoss og Solbergfoss, med en samlet fallhøyde på 22-23 meter. Vannspeilet i dammen går i ett med det i Øyeren. Dette fotografiet er tatt fra den vestre elvebredden med kameraet vendt mot dammen og den nordre enden av kraftverksbygningen. Solbergfossdammen er en såkalt gravitasjonsdam, utført i armert betong, men med granittforblending på den øvre delen av vannsida. Dette fotografiet er tatt mot de 20 meter brede flomløpene, som alle ble utstyrt med bortimot 9 meter høye valser, som skulle være solide og enkelt reparerbare. Fløtinga forbi Solbergfossen gikk gjennom ei renne som var sprengt inn i fjellet på vestsida av elva, og som ikke er med på dette fotografiet. Ved høyre bildekant ser vi enden av den cirka 120 meter lange og om lag 60 meter høye kraftstasjonsbygningen, som ble tegnet av arkitekten Bredo Greve (1871-1931).

Moastøa sag og høvleri i Målselv i Troms. Fotografiet er ta

Moastøa sag og høvleri i Målselv i Troms. Fotografiet er tatt mot den ene av sagbrukets gavlvegger, der en kjerrat trakk tømmerstokker som var fløtet ned til bruket fra vannspeilet opp mot en døråpning i annenetasje. Kjerraten kvilte på bukker av rundtømmer. Sagbruksbygningen var oppført på pyramidale betongpilarer, og den var utført i bordkledd bindingsverk. I 1915 rapporterte skogforvalteren i Troms følgende: «Jeg har trodd, at øvre Maalselvens 6 vandsager fuldt ud skulde kunne dække behovet for skur. Naar undtages staveskjæring, foregaar det deroppe ikke forædling til utførsel, kun til eget bruk, gaardsbruk. Tilsynelatende er der dog mangel. En utenbygds motorsag har nemlig de par siste vintre hat stadig arbeide deroppe. Dette trods for den lange transport av oljen og kostbar leie.» Han mente at sagbrukskapasiteten var for liten, men at det villle komme flere «motorsagbruk». Det skjedde imidlertid ikke i den hastigheten skogforvalteren hadde forestilt seg. I 1918 meldte han at «Mangelen paa sagbruk blir mer og mer følelig. Det har vakt almindelig glede innen Målselven, at staten akter å anlegge sagbruk i dalen.» Påfølgende høst ble arbeidet påbegynt. I juni 1920 startet man bygginga av sjølve saghuset med sagmester Ole A. Pedersen fra Revel-saga i Mo som sakkyndig ekspert. Arbeidet gikk i rykk og napp, for det tok tid å få de tunge maskinene som skulle settes inn i bygningen før veggene ble kledd med panel fram til sagtomta. Monteringa av lokomobilen, som skulle gi kraft til maskinene, var det John Reiersen fra Målselv som sto for. Han ble, på grunn av sin tekniske innsikt, ansatt som sagmester. Anlegget sto ferdig seinhøstes 1920. Det besto av to sirkelsager, stavsag, kløyvesag og høvel, samt to kappsager, ei i sagbruket og ei i høvleriet. Prøvedrift ble igangsatt seinhøstes i 1920. Etableringa av sagbruket på Moastøa førte til at tømmeret fra de statlige skogene i Målselv i mindre grad enn tidligere ble omsatt som rundvirke ved auksjoner på Fleskkroken. Virket ble i hovedsak bearbeidet til trelast på Moastøa før det ble omsatt. De statlige skogfunksjonærene reduserte også sine utvisninger på rot i skogene til lokalbefolkningen, og forutsatte at de i stedet kjøpte ferdig trelast fra materialtomtene ved Moastøa til en overkommelig pris. Noen unntak ble gjort for folk som bodde avsides til, langt fra sagbruket. Poenget bak etableringa av dette anlegget var å bidra til ei bedre økonomisk utnytting av knappe skogressurser. Bruket tok også skuroppdrag for private.

Tømmerfløtingsdam, Kvinnvassdammen i Kvernå bygdeallmenning.

Tømmerfløtingsdam, Kvinnvassdammen i Kvernå bygdeallmenning. Dammen ligger i et myrlandskap. Damarmene er utført i sinklaftet tømmer, antakelig med steinfyllinger. Oppå damkrona later det til å være lagt lemmer som skal lede regnvatnet vekk. I bakgrunnen granskog. Fotografiet er publisert i tidsskriftet Statsskog nr. 1 1977, side 10

Tømmerfløting i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fo

Tømmerfløting i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt våren 1936, ved den da nybygde kraftverksdammen ved Kvernfallet. Her har nok fotografen forsøkt å dokumentere hvordan tømmerstokkene fløt over den avrundete damkrona. Den underliggende konstruksjonen, som vi ikke ser på dette bildet, var utført i armert betong. I 1936 var det innmeldt 383 088 tømmerstokker til fløting fra Osensjøen og tilflytende vassdrag. 28 prosent av stokkene ble levert ved Slemma, 10 prosent ved Nordre Osa, 7 prosent ved Brøa, 13 prosent ved Ena med Ulvsjøvassdraget, 7 prosent ved Tverrena og resten, 35 prosent, ble levert ved Osensjøens strender. Alt dette tømmeret. pluss noe av et kvantum på 72 506 stokker som var levert ved Søndre Osa, skulle passere den nye kraftverksdammen ved Kvernfallet. Aktørene i fløtinga var naturlig nok spente på om dammen kom til å bli et hinder der stokkene satte seg fast på eller like nedenfor dammen. Det skjedde ikke. Kvernfalldammen kom ikke til å skape nevneverdige problemer for tømmerfløtinga.

Tømmerfløting i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fo

Tømmerfløting i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt våren 1936, antakelig i nærheten av den da nybygde kraftverksdammen ved Kvernfallet. Dette året var det innmeldt 383 088 tømmerstokker til fløting fra Osensjøen og tilflytende vassdrag (Slemma, Nordre Osa, Brøa, Ena med Ulvsjøvassdraget og Tverrena). Alt dette tømmeret skulle passere den nye kraftverksdammen ved Kvernfallet, og aktørene i fløtinga var naturlig nok spente på om dammen kom til å bli et hinder der stokkene satte seg fast. Glomma fellesfløtingsforeninger fremmet krav om noen justeringer etter et par års drift, men Kvernfalldammen ble aldri noe stort problem for fløtingsvirksomheten. Vanninntaket til turbinrøret som førte vann til turbinrøret befant seg i botnen av bassenget bak betongmuren til høyre i bildet.

Elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i meds

Elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i medstrøms retning fra krona på Kvernfalldammen, som var nybygd da dette fotografiet ble tatt, våren 1936. Nedenfor dammen var elveløpet forholdsvis bratt og steinete, så i flomperioder, som da dette fotografiet ble tatt, gikk elva kvitskummende vestover mot kraftstasjonen ved Brufallet 6-700 meter lengre nede i elveløpet. Turbinrøret var plassert i ei grøft som var utsprengt langs den søndre elvebredden, til venstre i dette bildet. Noen tømmerstokker som hadde passert damkrona la seg i ei bakevje like under dammen, til venstre i forgrunnen.

Tømmerfløting i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fo

Tømmerfløting i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt våren 1936, ved den da nybygde kraftverksdammen ved Kvernfallet. I forgrunnen ser vi hvordan vannet og tømmerstokkene fløt over den avrundete damkrona. Den underliggende konstruksjonen, som vi ikke ser på dette bildet, var utført i armert betong. I 1936 var det innmeldt 383 088 tømmerstokker til fløting fra Osensjøen og tilflytende vassdrag. 28 prosent av stokkene ble levert ved Slemma, 10 prosent ved Nordre Osa, 7 prosent ved Brøa, 13 prosent ved Ena med Ulvsjøvassdraget, 7 prosent ved Tverrena og resten, 35 prosent, ble levert ved Osensjøens strender. Alt dette tømmeret. pluss noe av et kvantum på 72 506 stokker som var levert ved Søndre Osa, skulle passere den nye kraftverksdammen ved Kvernfallet. Aktørene i fløtinga var naturlig nok spente på om dammen kom til å bli et hinder der stokkene satte seg fast på eller like nedenfor dammen. Det skjedde ikke. Kvernfalldammen kom ikke til å skape nevneverdige problemer for tømmerfløtinga.

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert våren 1936, like etter at anleggsarbeidet var ferdig. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. I skogbrynet i bakgrunnen på dette fotografiet skimter vi en stubbebryter, som antakelig hadde vært brukt under anleggsarbeidet da dammen ble bygd. 1936 var første fløtingssesong etter at dammen var ferdig, og det var antakelig en viss spenning knyttet til hvordan tømmeret ville komme seg over damkrona. Støpejernshjulene i forgrunnen (nederst i høyre hjørne på bildet) ble antakelig brukt til å åpne eller stenge ei bunnluke i dammen.

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert våren 1936, like etter at anleggsarbeidet var ferdig. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. 1936 var første fløtingssesong etter at dammen var ferdig, og det var antakelig en viss spenning knyttet til hvordan tømmeret ville komme seg over damkrona. Kraftproduksjonen fra dette anlegget startet først på høsten, fire-fem måneder etter at dette fotografiet ble tatt.

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert våren 1936, like etter at anleggsarbeidet var ferdig. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Turbinrøret, som skulle lede vann nedover mot kraftstasjonen ved Brufallet, var også plassert på sørsida, litt til høyre for dette bildeutsnittet. Til venstre i bildet ser vi et trestillas som ble reist i forbindelse med anleggsarbeidet. Litt mer informasjon om kraftutbygginga i Søndre Osa, og om anlegget ved Kvernfallet spesielt, finnes under fanen «Opplysninger».

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert våren 1936, like etter at anleggsarbeidet var ferdig. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Turbinrøret, som skulle lede vann nedover mot kraftstasjonen ved Brufallet, var også plassert på sørsida, litt til høyre for dette bildeutsnittet. Til venstre i bildet ser vi et trestillas som ble reist i forbindelse med anleggsarbeidet. Litt mer informasjon om kraftutbygginga i Søndre Osa, og om anlegget ved Kvernfallet spesielt, finnes under fanen «Opplysninger».

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert våren 1936, like etter at anleggsarbeidet var ferdig. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Turbinrøret, som skulle lede vann nedover mot kraftstasjonen ved Brufallet, var også plassert på sørsida, litt til høyre for dette bildeutsnittet. Litt mer informasjon om kraftutbygginga i Søndre Osa, og om anlegget ved Kvernfallet spesielt, finnes under fanen «Opplysninger».

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert våren 1936, like etter at anleggsarbeidet var ferdig. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden (hvor fotografen sto), før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Turbinrøret, som skulle lede vann nedover mot kraftstasjonen ved Brufallet, var også plassert på sørsida, litt til høyre for dette bildeutsnittet. Litt mer informasjon om kraftutbygginga i Søndre Osa, og om anlegget ved Kvernfallet spesielt, finnes under fanen «Opplysninger».

Bygging av terskeldam ved Kvernfallet i elva Søre Osa i Åmot

Bygging av terskeldam ved Kvernfallet i elva Søre Osa i Åmot kommune i Hedmark våren 1936. Fotografiet er tatt fra nordre elvebredd, skrått i medstrøms retning. I forgrunnen ser vi den avrundete damterskelen, utført i armer betong, som var støpt på tvers av elveløpet med vanninntak for turbinrøret ved søndre elvebredd (til venstre på dette fotografiet) der elveløpet var djupest. På den fortsatt snødekte elvebrinken lå det forskalingsmaterialer. Sjølve kraftstasjonen ble lagt ved Brufallet, noen hundre meter lenger sør.

Bygging av dam for det nye kraftverket ved Kvernfallet i Søn

Bygging av dam for det nye kraftverket ved Kvernfallet i Søndre Osa, ei sideelv i Renavassdraget, som igjen er ei sidegrein i Glommavassdraget, i Åmot kommune i Hedmark. Fotografidt er tatt langsetter terskelen av armert betong, som skulle stuve opp vann til turbinrøret, som ble plassert langs søndre elvebredd. Dette fotografiet ble tatt mens anleggsarbeidet ennå pågikk, fra søndre mot nordre elvebredd. Forskalinga på muren var demontert, men det lå stiger på muren som gjorde det mulig for arbeiderne å klatre opp på murkrona. Anleggsarbeidet ble utført seint på vinteren og tidlig på våren, i en periode da vannføringa var minimal og kunne ledes til side for damkonstruksjonen. Litt informasjon om kraftutbyggonga i Søndre Osa finnes under fanen «Opplysninger».

Nysæterdammen i Tverrena, et vassdrag som har sine kilder i

Nysæterdammen i Tverrena, et vassdrag som har sine kilder i myrområdene sør for Blekufjellet i Trysil. Derfra renner vassdraget først sørøstover, deretter sørover og etter hvert sørvestover. Den nedre delen av Tverrena løper sammen med elva Ena, som kommer østfra, men det skjer nedenfor Nysæterdammen. Vassdraget har sitt utløp på østsida av Osensjøen, i den nordre enden som ligger i Åmot. Tverrena hadde tre fløtingsdammer, hvorav dette var den nederste. Den lå omtrent der hvor Tverrena passerer kommunegrensa mellom Trysil og Åmot. Nysæterdammen hadde damarmer var lagd av morenejord som var forblendet med natursteinsmurer. Endeflatene mot damløpet var kledd med tømmer. På den sørøstre sida av elveløpet var det en steinfylt tømmerkisteskådam som skulle lede fløtingsvirket mot den nevnte damåpningen (til venstre i forgrunnen på dette bildet). Dette var en nåledam, altså et vannmagasin som ble etablert ved å stikke «nåler» - planker - vertikalt ned i vannet på motdstrøms side, slik at vanntrykket presset dem fast mot en terskelstokk ved elvebotne og dambrua. Når nålene ble satt tett i tett, var det minimalt med vann som trengte gjennom. Dette fotografiet ble tatt på et tidspunkt da dammen var «satt». Dammen ble seinere åpnet ved å løfte opp nålene og legge dem på dambrua eller damarmene. Da dette fotografiet ble tatt sto det fire karen på dambrua. To av dem skal ha vært dammpassere, T. Knutsen og Enok Gjevaldshaugen. Dette fotografiet ble tatt i 1928. Dette året var det innmålt 86 841 stokker til fløting i Tverrena. 66 stokker, stort sett slipvirke, lå igjen langs vassdraget da fløtingssesongen var over. I tillegg det nevnte antallet kom 80 571 stokker fra Ena og Ulvsjøene, men dette sistnevnte kvantumet passerte ikke Nysæterdammen. Den avbildete Nysæterdammen tålte ikke presset fra storflommen i 1934. Da lå det cirka 30 000 kubikkmeter med tømmer fra Trysil på dammen, virke som var fraktet dit med lastebil, slik at det kunne selges til norske kjøpere, som betalte noe bedre enn den svenske industrien. Ved dambruddet strøk dette tømmeret av gårde med vannmassene, og mye av det ble spredd utover oversvømte arealer langs den nedenforliggende delen av Tverrena. Dermed måtte stokkene bæres tilbake til et elveløp der det, etter at Nysæterdammen brast, var vanskelig å samle nok fløtingsvann.

Nysæterdammen i Tverrena, et vassdrag som har sine kilder i

Nysæterdammen i Tverrena, et vassdrag som har sine kilder i myrområdene sør for Blekufjellet i Trysil. Derfra renner vassdraget først sørøstover, deretter sørover og etter hvert sørvestover. Den nedre delen av Tverrena løper sammen med elva Ena, som kommer østfra, men det skjer nedenfor Nysæterdammen. Vassdraget har sitt utløp på østsida av Osensjøen, i den nordre enden som ligger i Åmot. Tverrena hadde tre fløtingsdammer, hvorav dette var den nederste. Den lå omtrent der hvor Tverrena passerer kommunegrensa mellom Trysil og Åmot. Nysæterdammen hadde damarmer var lagd av morenejord som var forblendet med natursteinsmurer. Endeflatene mot damløpet var kledd med tømmer. På den sørøstre sida av elveløpet var det en steinfylt tømmerkisteskådam som skulle lede fløtingsvirket mot den nevnte damåpningen (til venstre i forgrunnen på dette bildet). Dette var en nåledam, altså et vannmagasin som ble etablert ved å stikke «nåler» - planker - vertikalt ned i vannet på motdstrøms side, slik at vanntrykket presset dem fast mot en terskelstokk ved elvebotne og dambrua. Når nålene ble satt tett i tett, var det minimalt med vann som trengte gjennom. Dette fotografiet ble tatt på et tidspunkt da dammen var «satt». Dammen ble seinere åpnet ved å løfte opp nålene og legge dem på dambrua eller damarmene. Da dette fotografiet ble tatt sto det fire karen på dambrua. To av dem skal ha vært dammpassere, T. Knutsen og Enok Gjevaldshaugen. Dette fotografiet ble tatt i 1928. Dette året var det innmålt 86 841 stokker til fløting i Tverrena. 66 stokker, stort sett slipvirke, lå igjen langs vassdraget da fløtingssesongen var over. I tillegg det nevnte antallet kom 80 571 stokker fra Ena og Ulvsjøene, men dette sistnevnte kvantumet passerte ikke Nysæterdammen. Den avbildete Nysæterdammen tålte ikke presset fra storflommen i 1934. Da lå det cirka 30 000 kubikkmeter med tømmer fra Trysil på dammen, virke som var fraktet dit med lastebil, slik at det kunne selges til norske kjøpere, som betalte noe bedre enn den svenske industrien. Ved dambruddet strøk dette tømmeret av gårde med vannmassene, og mye av det ble spredd utover oversvømte arealer langs den nedenforliggende delen av Tverrena. Dermed måtte stokkene bæres tilbake til et elveløp der det, etter at Nysæterdammen brast, var vanskelig å samle nok fløtingsvann.

Fløtere ved Syversætredammen i Flisaelva i Hedmark, fotograf

Fløtere ved Syversætredammen i Flisaelva i Hedmark, fotografert våren 1936. Fotografiet er tatt fra vest, i medstrøms retning. På dette tidspunktet hadde Syversætredammen ei damkrone av kvadret naturstein. Der sto det en kar med en fløterhake på en stokk som støtte mot damkrona, ved siden av det egentlige damløpet. To andre fløtere befant seg på damkaret til høyre i bildet, som delvis var murt, delsvis ei steinfylt tømmerkiste. Bak dambrua ser vi mølla Syversætremølla. Det kvernhuset som vises på dette fotografiet ble bygd i 1886, etter at en brann natt til 3. desember året før hadde lagt det forrige kvernhuset i ruiner. Etter brannen sto bare steinmurene tilbake med en del forvridde jernrester fra maskineriet. På dette tidspunktet var boet til eieren, Guttorm Olsen Syversætre (1853-1912) blitt et saksbehandlingsobjekt i skifteretten, etter at Guttorm hadde gjort investeringer som påførte ham smertelige økonomiske tap. Ettersom den gamle kvernhuset hadde vært brannforsikret, ble det til tross for eierens noe uvisse økonomiske situasjon igangsatt gjenoppbygging. Den gamle gråsteinsmuren ble gjenbrukt. Den var gjennomsnittlig drøyt 4 meter høy og 70-80 centimeter tjukk. Den definerte også størrelsen på den bordkledde bindingsverkskonstruksjonen som ble reist oppå murverket, og som ble 19,5 meter lang, 10,6 meter bred og 3,5 meter høy til gesimsen. Mølla ble utstyrt med fire vanlige kvernganger og ei grynkvern. Vannhjulene som drev disse maskinene befant seg i den gråsteinsmurte underetasjen.