58 results in DigitaltMuseum:

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike,

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike, slik dammen så ut våren 1935. Bildet er tatt i motstrøms retning. Dette ser ut til å ha vært en terskeldam, altså en konstruksjon som skulle heve vannspeilet i den umiddelbart ovenforliggende delen av vassdraget. Her et det ett løp med et fall som kan se ut til å ha vært anslagsvis en meter høyt. På begge sider av damløpet er det støpte murer. I bakgrunnen, ved venstre bildekant, ser vi et toetasjes kvitmalt bolighus med veranda mot vassdraget. I 1935 ble det innmeldt 34 304 tømmerstokker til fløting i Nitelva.

Strømsdammen i Nitelva i Nittedal kommune i Akershus, fotogr

Strømsdammen i Nitelva i Nittedal kommune i Akershus, fotografert i motstrøms retning på seinsommeren i 1934, lenge etter at fløtingssesongen var over. Dette ser ut til å ha vært en terskeldam, altså en konstruksjon som først og fremst skulle løfte vannspeilet i den ovenforliggende delen av elva, for dermed å hindre at tømmeret satte seg fast der. Strømsdammen ser ut til å ha vært en forholdsvis lav betongmur med overløp noenlunde midt i elveleiet. Her var det cirka en meters fall. Damarmen til høyre i bildet var antakelig noe ustabil da fotografiet ble tatt, for der var damkrona forsterket med en trekonstruksjon på motstrøms side. Langs elvebreddene vokste det blandingsskog. I denne skogen skimter vi en glassveranda, som antakelig var en del av ei hytte. Fra hytta gikk det trapp ned til elvebredden, der det lå en liten, kvitmalt båt.

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike,

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike, slik dammen så ut våren 1935. Bildet er tatt i motstrøms retning. Dette ser ut til å ha vært en terskeldam, altså en konstruksjon som skulle heve vannspeilet i den umiddelbart ovenforliggende delen av vassdraget. Her et det ett løp med et fall som kan se ut til å ha vært anslagsvis en meter høyt. På begge sider av damløpet var det støpte murer. I 1935 ble det innmeldt 34 304 tømmerstokker til fløting i Nitelva.

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike,

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike, slik dammen så ut våren 1935. Bildet er tatt i motstrøms retning. Dette ser ut til å ha vært en terskeldam, altså en konstruksjon som skulle heve vannspeilet i den umiddelbart ovenforliggende delen av vassdraget. Her et det ett løp med et fall som kan se ut til å ha vært anslagsvis en meter høyt. På begge sider av damløpet er det støpte murer. I bakgrunnen, ved venstre bildekant, ser vi et toetasjes kvitmalt bolighus med veranda mot vassdraget. I 1935 ble det innmeldt 34 304 tømmerstokker til fløting i Nitelva.

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike,

Ånebydammen i Nitelva i Nittedal kommune på Nedre Romerike, slik dammen så ut i 1934. Bildet er tatt i motstrøms retning. Dette ser ut til å ha vært en terskeldam, altså en konstruksjon som skulle heve vannspeilet i den umiddelbart ovenforliggende delen av vassdraget. Her et det ett løp med et fall som kan se ut til å ha vært anslagsvis en meter høyt. På begge sider av damløpet er det støpte murer. I bakgrunnen, over damløpet, ser vi et toetasjes kvitmalt bolighus med veranda mot vassdraget.

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. I forgrunnen og til høyre i bildet ser vi turbinrøret, som skulle lede vann fra et basseng i enden av nedover mot kraftstasjonen ved Brufallet. Røret hadde et rundt tverrsnitt og var lagd av bord som ble holdt ihop av tettsittende jerngjorder. Det kvilte på betongfundamenter i en forsenkning som stedvis var nedsprengt i berget på sørøstre side av elveløpet.

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt gikk det tømmer på elva. En del av stokkene ble liggende i det kvitskummende strømkavet i fallsona under dammen. Litt mer informasjon om kraftutbygginga i Søndre Osa, og om anlegget ved Kvernfallet spesielt, finnes under fanen «Opplysninger».

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt gikk det tømmer på elva. En del av stokkene ble liggende i det kvitskummende strømkavet i fallsona under dammen. Litt mer informasjon om kraftutbygginga i Søndre Osa, og om anlegget ved Kvernfallet spesielt, finnes under fanen «Opplysninger».

Kraftverksdammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa i Åmot ko

Kraftverksdammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i 1939, tre år etter at kraftproduksjonen fra dette anlegget startet. Fotografiet er tatt fra en posisjon ved den søndre elvebredden, like neden for terskeldammen som skulle stuve opp vann til det nedenforliggende kraftverket. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Turbinrøret, som skulle lede vann nedover mot kraftstasjonen ved Brufallet, ble plassert i ei grøft som var nedsprengt i berget langs søndre elvebredd. Som vi ser nederst til høyre på dette fotografiet var rørledningen opprinnelig lagd av tre, en sylinder av bord som ble holdt ihop av jerngjorder.

Nydammen i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Østerdalen, foto

Nydammen i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Østerdalen, fotografert i motstrøms retning i 1921. Dette var en terskel, støpt av betong og med sidevanger (skådammer) av betong. Nedenfor damkrona var det bygd et golv av tømmerstokker som lå tett og parallelt i strømretningen. Golvinga endte i en lav avsats mot det nedenforliggende elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt var trekonstruksjonene dekt av et tynt islag og vannføringa var meget beskjeden.

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den øs

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den østre elvebredden med kameraet vendt mot den vestre sida av elva. Denne dammen ble bygd i 1909-1910 med sikte på at den skulle stuve opp vann til det nye kraftverket ved den vestre elvebredden i det ovenforliggende elveløpet. Dammen er om lag 300 meter lang, og den har en noe buet form. Damkrona ble støpt slik at den skrånet en aning nedover mot den østre enden. På den måten ønsket utbyggerne å trekke fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, for i vest lå kraftstasjonen og i midten av elva var det store steinører i sona nedenfor dammen, der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Da dette bildet ble tatt, var det enkelte stokker som hadde blitt stående i fallsona, særlig mot det nevnte grunne partiet i den midtre delen av elveløpet.

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den øs

Dammen ved Skjefstadfossen i Elverum, fotografert fra den østre elvebredden med kameraet vendt mot den vestre sida av elva. Denne dammen ble bygd i 1909-1910 med sikte på at den skulle stuve opp vann til det nye kraftverket ved den vestre elvebredden i det ovenforliggende elveløpet. Dammen er om lag 300 meter lang, og den har en noe buet form. Damkrona ble støpt slik at den skrånet en aning nedover mot den østre enden. På den måten ønsket utbyggerne å trekke fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, for i vest lå kraftstasjonen og i midten av elva var det store steinører i sona nedenfor dammen, der tømmeret hadde lett for å sette seg fast. Da dette bildet ble tatt, var det enkelte stokker som hadde blitt stående i fallsona, også i den vannrike, østre delen av elveløpet.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona. Også i ei bakevje under det store betongkaret ved østre elvebredd (i forgrunnen, til høyre) lå det en del tømmer.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra det store betongkaret ved dammens østre landfeste. Skjefstadfossdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona. I forgrunnen ser vi også en del stokker som hadde blitt liggende ved elvebredden etter at flomvannføringa begynte å avta.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona. I forgrunnen ser vi også en del stokker som hadde blitt liggende ved elvebredden etter at flomvannføringa begynte å avta.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona.

«Skjefstadfossen 13/5-1916»

«Skjefstadfossen 13/5-1916»

Terskeldam og hengebru i den nedre delen av elva Brumunda, s

Terskeldam og hengebru i den nedre delen av elva Brumunda, som da dette fotografiet ble tatt markerte grensa mellom Furnes kommune og Veldre sokn i Ringsaker i Hedmark. Fra 1964 ble ble både Furnes og Veldre innlemmet i storkommunen Ringsaker. Fotografiet er tatt i motstrøms retning. Vi ser teskeldammen, som kan se ut til å ha vært en drøy meter høy. Den bidro til å stuve opp vanntilsiget ovenfra, slik at vanndybden i elveløpet ble noe djupere, noe som gagnet fløtinga. Slike terskeldammer kunne også tjene som vanninntak til nedenforliggende industrielle aktiviteter, noe som sannsynligvis var tilfellet her. Den nevnte hengebrua var ei gangbru, med trapp opp fra vestre elvebredd og skråplan på østsida av elva. Fotografiet viser også hvordan den vestre elvebredden (til venstre i forgrunnen) var plastret med steinheller som skulle forebygge erosjon. Ved damstedet var det bygd ei steinfylt tømmerkiste på den vestre landsida, der strømmen i flomperiodene antakelig øvde størst trykk på konstruksjonene.

Terskeldam og hengebru i den nedre delen av elva Brumunda, s

Terskeldam og hengebru i den nedre delen av elva Brumunda, som da dette fotografiet ble tatt markerte grensa mellom Furnes kommune og Veldre sokn i Ringsaker i Hedmark. Fra 1964 ble ble både Furnes og Veldre innlemmet i storkommunen Ringsaker. Fotografiet er tatt i motstrøms retning. Vi ser teskeldammen, som later til å ha vært om lag en drøy meter høy. Den bidro til å stuve opp vanntilsiget ovenfra, slik at vanndybden i elveløpet ble noe djupere, noe som gagnet fløtinga. Slike terskeldammer kunne også tjene som vanninntak til nedenforliggende industrielle aktiviteter, noe som sannsynligvis var tilfellet her. Den nevnte hengebrua var ei gangbru, med trapp opp fra vestre elvebredd og skråplan på østsida av elva. Fotografiet viser også hvordan den vestre elvebredden (til venstre i forgrunnen) var plastret med steinheller som skulle forebygge erosjon. Ved damstedet var det bygd ei steinfylt tømmerkiste på den vestre landsida, der strømmen i flomperiodene antakelig øvde størst trykk på konstruksjonene. I bakgrunnen ser vi en bygning, antakelig en pusset murkonstruksjon med halvvalmet tak. Dette kan ha vært Narud elektrisitetsverk, som ble reist etter initiativ fra gardbruker Lars Narud (1845-1927) i Veldre. Arbeidet med å grave en 3,5 kilometer lang kanal fra inntaksdammen ved Mauset startet i 1890-åra, men kraftstasjonen sto ikke ferdig før i 1905. Den forsynte Brumunddalens Uldvarefabrik og en del omliggende jordbrukseiendommer med elektrisk energi. Meierieier Helmer Husebye (egentlig Helmer Magnus Olsen Husebye [1864-1939]) kjøpte kraftverket i 1915 og fikk lagt ledninger ned til Brumunddal. Etter Husebyes død var det nabobedriften Brumunddal Potetmel- og Sagofabrikk som overtok kraftstasjonen. I 1940-åra var det på nytt Brumunddalens Uldvarefabrik som nøt godt av energien fra kraftstasjonen. Virksomheten ble avviklet tidlig i 1950-åra. Energimarkedet var overtatt av aktører med en helt annen produksjonskapasitet og investeringsevne. I 1956 ble både bygningen og rørgata til Narud elektrisitetsverk revet.