Såkalt fermettedam ved Mørkfoss i nedre del av Glomma høsten 1914. Dette er en forholdsvis lett, men robust nåledamtype, der nålene holdes på plass av stålbukker som er hengslet til botnelementer på en måte som gjør det overkommelig å demontere dem om det skulle være påkrevet i reparasjonsøyemed. Fotografiet er på tvers av vassdraget, mot en åpning midt i elveløpet, hvor vannet fosset ut. Over konstruksjonen ser vi ei taubane med løperkatt, som åpenbart ble brukt til å heise på plass damelementer. Da dette fotografiet ble tatt var man i ferd med å senke steinkasser ned i den stride strømmen i det åpne midtløpet. Disse skulle antakelig skulle tjene som tyngsel for konstruksjonen. På motsatt side av denne åpningen i damkonstruksjonen, merd tyriangulætr stålbukker med ei gangbru på toppen, som fløterne kunne operere fra. På den bakenforliggende elvebredden ser vi et berglendt terreng med skog og ei lita bu med pulttakk, muligens ei redskapsbu. Dammen på fotografiet ble sannsynligvis demontert vinteren 1924, for fra påfølgende vår var det den da nye dammen ved Solbergfossen som regulerte Øyeren.
Den første fermettedammen ble konstruert av den franske ingeniøren Poirée i forbindelse med kanaliseringa av Mainz så tidlig som i 1831. Dette anlegget ved Mørkfoss kan ha vært det første i sitt slag her til lands. Denne dammen må ha virket som en terskel i vassdraget, i og med at den hevet vannspeilet oppover mot Øyeren, og dermed gjorde det enklere å få tømmeret fra Øyeren ned til Mørkfoss uten at det strandet på steinskjær og grusører, samtidig som det ble mulig å gå ned i dette området med små slepebåter.