3 results in DigitaltMuseum:

Fire arbeidere, fotografert på steindammen ved kjerratanlegg

Fire arbeidere, fotografert på steindammen ved kjerratanlegget som trakk tømmer fra fra Ertstjønn og Sønstevatn opp i Tjågevatn med sikte på fløting videre nedover i Rauavassdraget i Øst-Telemark. Dette er fire forholdsvis unge, arbeidskledde menn, som var engasjerte for å bygge ny dam og montere ny kjerrat på dette stedet. Det presise murverket de står på viser at de var dyktige steinarbeidere og murere. Vi kjenner foreløpig ikke alderen på det første kjerratanlegget som hentet tømmeret fra Ertstjønn og Sønstevatn til Tjågevatn, hvor vannspeilet lå om lag 3 meter høyere. Det skal ha vært et privat anlegg, antakelig finansiert av skogeiere som så seg mer tjent med å få tømmeret over i Skiensvassdraget enn å forsøke å få det fram til kjøpere på Buskerud-sida. Under generalforsamlinga (årsmøtet) i Skiensvassdragets Fløtningsforening i 1912 forlangte en skogeierrepresentant «at kjerratten ved Tjaagevand maa bli sat i stand for fællesfløtningsforeningens regning inden fløtningens begyndelse 1913». Fellesfløtningsforeningen inngikk avtale med grunneieren på stedet, og bygde ny kjerrat mellom Erstjønn og Tjågevatn i 1913. Anlegget kostet 5 300 kroner, og det sto driftsklart til fløtinga i 1914. Det er god grunn til å anta at dette fotografiet ble tatt i 1914. Vi kjenner dessverre ikke navnene på de fire karene.

Uskarpt fotografi fra den øvre enden av kjerratanlegget som

Uskarpt fotografi fra den øvre enden av kjerratanlegget som trakk tømmer fra fra Ertstjønn og Sønstevatn opp i Tjågevatn med sikte på fløting videre nedover i Rauavassdraget i Øst-Telemark. Bildet er tatt fra krona på den gråsteinsmurte kjerratdammen. Lengre framme på damkrona ser vi ei kvinne og en hund. Til høyre for henne ser vi vannhjulet som trakk den endeløse kjerratkjettingen. Vi ser også det kraftige kjedet som overførte trekkraft fra akslingen på det roterende vannhjulet til tannhjulet på akslingen i overenden av kjerraten. Den hadde bærekonstruksjoner av stål, men banen tømmerstokkene skulle gå i var formet som ei renne med kanter av tre. Vi kjenner foreløpig ikke alderen på det første kjerratanlegget som hentet tømmeret fra Ertstjønn og Sønstevatn til Tjågevatn, hvor vannspeilet lå om lag 3 meter høyere. Det skal ha vært et privat anlegg, antakelig finansiert av skogeiere som så seg mer tjent med å få tømmeret over i Skiensvassdraget enn å forsøke å få det fram til kjøpere på Buskerud-sida. Under generalforsamlinga (årsmøtet) i Skiensvassdragets Fløtningsforening i 1912 forlangte en skogeierrepresentant «at kjerratten ved Tjaagevand maa bli sat i stand for fællesfløtningsforeningens regning inden fløtningens begyndelse 1913». Fellesfløtningsforeningen inngikk avtale med grunneieren på stedet, og bygde ny kjerrat mellom Erstjønn og Tjågevatn i 1913. Anlegget kostet 5 300 kroner, og det sto driftsklart til fløtinga i 1914. Det er god grunn til å anta at dette fotografiet ble tatt i 1914, eller i hvert fall forholdsvis kort tid etter at det nye kjerratanlegget ble ferdig.

Såkalt fermettedam ved Mørkfoss i nedre del av Glomma høsten

Såkalt fermettedam ved Mørkfoss i nedre del av Glomma høsten 1914. Dette er en forholdsvis lett, men robust nåledamtype, der nålene holdes på plass av stålbukker som er hengslet til botnelementer på en måte som gjør det overkommelig å demontere dem om det skulle være påkrevet i reparasjonsøyemed. Fotografiet er på tvers av vassdraget, mot en åpning midt i elveløpet, hvor vannet fosset ut. Over konstruksjonen ser vi ei taubane med løperkatt, som åpenbart ble brukt til å heise på plass damelementer. Da dette fotografiet ble tatt var man i ferd med å senke steinkasser ned i den stride strømmen i det åpne midtløpet. Disse skulle antakelig skulle tjene som tyngsel for konstruksjonen. På motsatt side av denne åpningen i damkonstruksjonen, merd tyriangulætr stålbukker med ei gangbru på toppen, som fløterne kunne operere fra. På den bakenforliggende elvebredden ser vi et berglendt terreng med skog og ei lita bu med pulttakk, muligens ei redskapsbu. Dammen på fotografiet ble sannsynligvis demontert vinteren 1924, for fra påfølgende vår var det den da nye dammen ved Solbergfossen som regulerte Øyeren. Den første fermettedammen ble konstruert av den franske ingeniøren Poirée i forbindelse med kanaliseringa av Mainz så tidlig som i 1831. Dette anlegget ved Mørkfoss kan ha vært det første i sitt slag her til lands. Denne dammen må ha virket som en terskel i vassdraget, i og med at den hevet vannspeilet oppover mot Øyeren, og dermed gjorde det enklere å få tømmeret fra Øyeren ned til Mørkfoss uten at det strandet på steinskjær og grusører, samtidig som det ble mulig å gå ned i dette området med små slepebåter.