19 results in DigitaltMuseum:

Fra Misterdammen i Rendalen. Da dette fotografiet ble tatt,

Fra Misterdammen i Rendalen. Da dette fotografiet ble tatt, i 1969, var det Halvdan Sand og Egil Berger som var dampassere. Dette var en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at de ble stående som en loddrett vegg med en terskel ved innløpet til damløpet og den øvre enden av dambrua som støttepunkter. Med dette stengselet kunne fløterne bygge opp et stort vannreserovar på oversida av nåledammen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen «sprettet» - åpnet - ved å heve «nålene» slik at de ble frigjort fra terskelen i botnen av damløpet. Deretter kunne de henge i kjettingstubber og flyte på vannet, som strømmet ut av dammen. Ved å tappe vannreservoaret på denne måten hevet fløterne vannspeilet i den nedenforliggende delen av elveløpet, noe som gjorde det enklere å få fløtingsvirket til å flyte over grusører og steinblokker, som var skapte hindringer under framføringa av tømmeret. Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra.

Fra Misterdammen i Rendalen. Da dette fotografiet ble tatt,

Fra Misterdammen i Rendalen. Da dette fotografiet ble tatt, i 1969, var det Halvdan Sand og Egil Berger som var dampassere. Dette var en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at de ble stående som en loddrett vegg med en terskel ved innløpet til damløpet og den øvre enden av dambrua som støttepunkter. Med dette stengselet kunne fløterne bygge opp et stort vannreserovar på oversida av nåledammen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen «sprettet» - åpnet - ved å heve «nålene» slik at de ble frigjort fra terskelen i botnen av damløpet. Deretter kunne de henge i kjettingstubber og flyte på vannet, som strømmet ut av dammen. Ved å tappe vannreservoaret på denne måten hevet fløterne vannspeilet i den nedenforliggende delen av elveløpet, noe som gjorde det enklere å få fløtingsvirket til å flyte over grusører og steinblokker, som var skapte hindringer under framføringa av tømmeret. Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra.

Fra Misterdammen i Rendalen. Da dette fotografiet ble tatt,

Fra Misterdammen i Rendalen. Da dette fotografiet ble tatt, i 1969, var det Halvdan Sand og Egil Berger som var dampassere. Dette var en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at de ble stående som en loddrett vegg med en terskel ved innløpet til damløpet og den øvre enden av dambrua som støttepunkter. Med dette stengselet kunne fløterne bygge opp et stort vannreserovar på oversida av nåledammen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen «sprettet» - åpnet - ved å heve «nålene» slik at de ble frigjort fra terskelen i botnen av damløpet. Deretter kunne de henge i kjettingstubber og flyte på vannet, som strømmet ut av dammen. Ved å tappe vannreservoaret på denne måten hevet fløterne vannspeilet i den nedenforliggende delen av elveløpet, noe som gjorde det enklere å få fløtingsvirket til å flyte over grusører og steinblokker, som var skapte hindringer under framføringa av tømmeret. Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra.

Fløtere ved Syversætredammen i Flisaelva i Hedmark, fotograf

Fløtere ved Syversætredammen i Flisaelva i Hedmark, fotografert våren 1936. Fotografiet er tatt fra vest, i medstrøms retning. På dette tidspunktet hadde Syversætredammen ei damkrone av kvadret naturstein. Der sto det en kar med en fløterhake på en stokk som støtte mot damkrona, ved siden av det egentlige damløpet. To andre fløtere befant seg på damkaret til høyre i bildet, som delvis var murt, delsvis ei steinfylt tømmerkiste. Bak dambrua ser vi mølla Syversætremølla. Det kvernhuset som vises på dette fotografiet ble bygd i 1886, etter at en brann natt til 3. desember året før hadde lagt det forrige kvernhuset i ruiner. Etter brannen sto bare steinmurene tilbake med en del forvridde jernrester fra maskineriet. På dette tidspunktet var boet til eieren, Guttorm Olsen Syversætre (1853-1912) blitt et saksbehandlingsobjekt i skifteretten, etter at Guttorm hadde gjort investeringer som påførte ham smertelige økonomiske tap. Ettersom den gamle kvernhuset hadde vært brannforsikret, ble det til tross for eierens noe uvisse økonomiske situasjon igangsatt gjenoppbygging. Den gamle gråsteinsmuren ble gjenbrukt. Den var gjennomsnittlig drøyt 4 meter høy og 70-80 centimeter tjukk. Den definerte også størrelsen på den bordkledde bindingsverkskonstruksjonen som ble reist oppå murverket, og som ble 19,5 meter lang, 10,6 meter bred og 3,5 meter høy til gesimsen. Mølla ble utstyrt med fire vanlige kvernganger og ei grynkvern. Vannhjulene som drev disse maskinene befant seg i den gråsteinsmurte underetasjen.

Share to