44 results in DigitaltMuseum:

Svanfossdammen i Vorma, i Nes kommune i Akershus, fotografer

Svanfossdammen i Vorma, i Nes kommune i Akershus, fotografert høsten 1940. Bildet er tatt i morstrøms retning. På det blanke vannspeilet ser vi ei lense, et flytende stengsel lagd av sammenkjedete tømmerstokker, som skulle lede løstflytende tømmerstokker som kom flytende med strømmen mot den vestre delen av elveløpet, der nåledammen sto åpen (jfr. SJF.1989-03589 og SJF.1989-03591). Ved østre elvebredd ser vi landkaret til ei hengebru.

Svanfossdammen i Vorma, i Nes kommune i Akershus, fotografer

Svanfossdammen i Vorma, i Nes kommune i Akershus, fotografert høsten 1940. Bildet er tatt i morstrøms retning. På det blanke vannspeilet ser vi ei lense, et flytende stengsel lagd av sammenkjedete tømmerstokker, som skulle lede løstflytende tømmerstokker som kom flytende med strømmen mot den vestre delen av elveløpet, der nåledammen sto åpen (jfr. SJF.1989-03589 og SJF.1989-03591).

Nåledammen ved Svanfoss i Nes kommune på Øvre Romerike i Ake

Nåledammen ved Svanfoss i Nes kommune på Øvre Romerike i Akershus fylke, fotografert i medstrøms retning høsten 1940. Den daværende Svanfossdammen var en såkalt «fermettedam», en stålkonstruksjon som bar ei gangbru på «luftsida» (ikke synlig på dette bildet), der fløterne kunne gå når de skulle «sette dammen» (stenge) eller «sprette» (åpne) den. Dette ble gjort ved hjelp av «nåler», plank som ble stukket mot strømmen, slik at den lå an mot en terskel i botnen av elveløpet og mot gangbrua. Disse nålene ble satt tett i tett, slik at de sammen dannet en vegg mot vannet. Når dammen ble åpnet, brukte karene små kjetting- eller taustubber med ei jernnål i enden, som ble tredd gjennom hull i den øvre delen av nålene, og trakk opp. Til venstre i forgrunnen på bildet ser vi hvordan man hadde lagt ei ledelense på dammen for å få få fløtingsvirket til å flyte mot den vestre delen av dammen, som sto åpen.

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renn

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renner ut av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1940. Vi ser et stilleflytende vannspeil med fløtingstømmer. Tømmerets gang begrenses på den ene sida, til venstre på dette fotografiet, av ei såkalt stivlense som også fungerte som arbeidsplattform med flåteganger for fløterne. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn i aktivitet på flåtegangen, der de brukte fløterhaker til å trekke eller skyve stokkene i retning damløpet, som befant seg bak fotografen. Den sesongen da dette fotografiet var det innmeldt 366 910 tømmerstokker til fløting ovenfor Osdammen. Det dreide seg om virke som ble levert ved elvene Nordre Osa, Ena og Ulvsjøvassdraget, Tverrenga og ikke minst langs Osensjøens bredder. Tømmeret ble slept i ringbommer til Valmen. Når Osdammen ble åpnet, skapte avløpet et «sug» som med litt bistand fra fløterne og deres haker trakk stokkene mot dammens tømmerløp.

Fra Nydammen i den nedre del av elva Søndre Osa i Åmot kommu

Fra Nydammen i den nedre del av elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Denne dammen ble bygd vinteren 1916-17, etter at foregående vårflom hadde fått en av fangdammene til den opprinnelige kraftverksdammen til å revne. Konsekvensen ble at elva grov seg et nytt løp, mens det gamle ble liggende tørrlagt. Dette skapte krise ved hjørnesteinsbedriften Rena træmasse og kartonfabrik, som var avhengig av energien fra Osfallet. Følgelig ble det bygd en ny dam - Nydammen - noen hundre meter ovenfor den opprinnelige. Dette fotografiet viser hvordan innløpet til dammen var lenselagt for å få tømmeret til å flyte mot damløpet.

Ledelense, ei såkalt stivlense, på motstrøms side av kraftve

Ledelense, ei såkalt stivlense, på motstrøms side av kraftverksdammen ved Hunderfossen i Gudbrandsdalslågen, en lokalitet er vassdraget er grense mellom Øyer og Fåberg, Fotografiet er tatt fra dambrua med kameraet nordovervendt. Vi ser hvordan løstømmer fra skogene i bygdene ovenfor strøk langsmed lensearmen, mot tømmerløpet i dammen. De fleste slike lenser ble lagd av tre, men her ser det ut til å være en stålkonstruksjon som sanns.ynligvis ble holdt flytende av pongtonger. Formstabiliteten ble sikret ved hjelp av en serie skråstag som var fastskrudd i ei bakenforliggende stålstang. Tømmeret som fløt på dammen ser stort sett ut til å ha vært slipvirke. På den vestre elvebredden skimter vi noen av hyttene på campingplassen ved Hunderfossen. Til høyre i bakgrunnen ser vi det sørvestvendte jordbrukslandskapet i den nordre delen av Øyer-bygda.

Fløting gjennom Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i 1958, e

Fløting gjennom Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i 1958, etter at dette damanlegget fikk såkalt stivlense. Dette var flåteganger som, samtidig med at de fungerte som arbeidsplattformer for fløterne, dannet ei trakt som ledet tømmeret mot damløpet. Styggådammen var en lukedam som lå ved utløpet av Sætersjøen. Ved å senke eller heve fire luker - trelemmer - ved damåpningen kunne fløterne samle vann i mengder som var store nok til at det kunne bære tømmeret gjennom det nedenforliggende åløpet. Da dette fotografiet ble tatt lå lukene på dambrua og vannet strømmet ut av dammen - med tømmerstokkene det skulle bære ned mot den nedenforliggende innsjøen Råsen.

Fra Styggådammen i Haugsfåa i Nord-Odal i Hedmark, våren 195

Fra Styggådammen i Haugsfåa i Nord-Odal i Hedmark, våren 1958. Dette var en lukedam i den det bergledte terrenget nedenfor Sæterstjøen. Dette fotografiet er tatt fra dambrua i morstrøms retning, mot ei stivlense som også fungrete som arbeidsplattform for to fløtere som forsøkte å hake tømmeret mot damåpningen ved hjelp av hakene sine. Damlukene lå på dambrua, i forgrunnen på fotografiet.

Fløting fra Bjørnstaddammen i Malungvassdraget i Romedal all

Fløting fra Bjørnstaddammen i Malungvassdraget i Romedal allmenning i Hedmark våren 1959. Denne dammen ligger i Gaukåa, som renner sørøstover mot den ytre Rasasjøøen. Fotografiet er tatt var en av fløtegangene, som i tillegg til å være arbeidsplattformer for damfløterne skulle lede tømmeret mot damåpningen. Bjørnstaddammen var en såkalt lukedam, altså en dam der åpningen hvor vannet skulle renne ut kunne stenges ved hjelp av treluker (lemmer) som kunne skyves ned eller spettes opp, avhengig av om man ønsket å magasinere et reservoar med vann på motstrøms side eller slippe tømmer ned i det nedenforliggende elveløpet med på en vannstrøm som var stor nok til å bære det videre. Da dette fotografiet ble tatt sto midtluka helt åpen og fem fløtere med langskaftete haker skjøv eller trakk stokkene mot damåpningen. I 1959 ble det innmeldt 17 908 tømmerstokker til fløting i Gaukåa.

Tømmer ledes gjennom nåledammen. Nisserdammen i Arendalsvass

Tømmer ledes gjennom nåledammen. Nisserdammen i Arendalsvassdraget. Nisser dam ved utløpet av innsjøen Nisser i Telemark.

Lense, tømmer, dam, inntak renne, kar, landgang, terskeldam.

Lense, tømmer, dam, inntak renne, kar, landgang, terskeldam.

Dammen ved Løpet kraftverk i elva Søndre Rena - 6 kilometer

Dammen ved Løpet kraftverk i elva Søndre Rena - 6 kilometer øst for tettstedet Rena - i Åmot kommune i Østerdalen. Her bygde Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap et elvekraftverk, som ble satt i drift fra 1971. Dette ble gjort ved å bygge en om lag 19 meter høy betongdam på tvers av elveløpet. På denne måten stuvet utbyggerne opp vann i det ovenforliggende elveløpet, som ble forvandlet til en halvannen kilometer stor innsjø. Løpet kraftverk, kunne produsere 118 millioner kilowatt-timer (kWh I året. Ettersom det hadde vært tømmerfløting i dette vassdraget lengre enn noen kunne minnes, måtte regulanten legge til rette for fortsatt tømmerfløting. Det ble gjort ved å gi dammen en tømmerløp. På dette fotografiet, som er tatt fra småfly, ser vi (på vannspeilet i forgrunnen) hvordan man hadde lagt ledelenser, flytende stengsler, som skulle sørge for at tømmeret fløt mot det nevnte tømmerløpet i dammen. Fotografiet viser også hvordan noe av tømmeret hadde drevet inn i bakevjer på vegge sider av den kvitskummende, stride elva like nedenfor dammen. Det ble tatt i mai 1984, den siste sesongen det ble fløtet tømmer i denne delen av Glommavassdraget. Renaelva.

Fra Løpsjødammen i elva Søndre Rena, 5-6 kilometer øst for k

Fra Løpsjødammen i elva Søndre Rena, 5-6 kilometer øst for kommunesenteret i Åmot kommune i Hedmark. Her fikk Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap i 1969-70 bygd en 19 meter høy demning på tvers av dalføret elva gikk i, noe som skapte en innsjø med et cirka halvannen kvadratkilometer stort vannspeil. Denne oppstuvinga av vann fra ovenforliggende vassdrag skulle skape driftsgrunnlag for et elvekraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjonskapasitet på 118 millioner kilowattimer (kWh). Dammen ble et hinder for Glomma fellesfløtingsforening, og regulanten måtte forplikte seg til å betale for de ekstrakostnadene det innebar å få fløtingsvirket vel gjennom tømmerløpet. Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap bekostet lenser som skulle lede det løstflytende tømmeret mot damløpet. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn i ferd med å legge ei stopplense på tvers av strømretningen mellom de to lensearmene, antakelig med sikte på å kunne holde tilbake tømmeret i påvente av høvelig vannføring i tømmerløpet og i den nedenforliggende delen av elva - jfr. punkt V-3 i kontrakten som er gjengitt under fanen «Opplysninger». Søndre Rena, Åmot kommune, Hedmark. Fløtere. Renaelva.

Fra Løpsjødammen i elva Søndre Rena, 5-6 kilometer øst for k

Fra Løpsjødammen i elva Søndre Rena, 5-6 kilometer øst for kommunesenteret i Åmot kommune i Hedmark. Her fikk Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap i 1969-70 bygd en 19 meter høy demning på tvers av dalføret elva gikk i, noe som skapte en innsjø med et cirka halvannen kvadratkilometer stort vannspeil. Denne oppstuvinga av vann fra ovenforliggende vassdrag skulle skape driftsgrunnlag for et elvekraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjonskapasitet på 118 millioner kilowattimer (kWh). Dammen ble et hinder for Glomma fellesfløtingsforening, og regulanten måtte forplikte seg til å betale for de ekstrakostnadene det innebar å få fløtingsvirket vel gjennom tømmerløpet. Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap bekostet lenser som skulle lede det løstflytende tømmeret mot damløpet. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn i ferd med å legge ei stopplense på tvers av strømretningen mellom de to lensearmene, antakelig med sikte på å kunne holde tilbake tømmeret i påvente av høvelig vannføring i tømmerløpet og i den nedenforliggende delen av elva - jfr. punkt V-3 i kontrakten som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Osdammen der Osensjøen i grensetraktene mellom Åmot og Trysi

Osdammen der Osensjøen i grensetraktene mellom Åmot og Trysil reguleres som magasin for kraftverkene lengre nede i elva Søndre Osa. Også tømmeret som ble fløtet på sjøen skulle passere denne dammen innerst i Valmen. Fotografiet er tatt fra fly. Det viser hvordan vassdraget var lenselagt, og hvordan tømmeret ble fløtt mot Osdammen.

Osdammen, ytterst i Valmen, den vika i den nordvestre enden

Osdammen, ytterst i Valmen, den vika i den nordvestre enden av Osensjøen i Åmot kommune som leder mot sjøens utløp i elva Søndre Osa. Fotografiet er tatt fra fly. Det viser hvordan vassdraget var lenselagt, og hvordan tømmeret ble fløtt mot Osdammen. Den dammen vi ser på dette bildet ble bygd i 1982-83 av entreprenørselskapet Martin M. Bakken fra Elverum. I motsetning til den forrige dammen fra slutten av 1930-tallet var denne utstyrt med fisketrapp. Bildet viser at fløtingsvirket kunne legge seg i ei bakevje ved nordre elvebredd like nedenfor dammens innløp i Søndre Osa.

Flyfotografi av tømmerbom i den ytre (sørvestre) enden av Lø

Flyfotografi av tømmerbom i den ytre (sørvestre) enden av Løpsjøen, en oppdemt del av elva Søndre Rena i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt i mai 1984, den siste sesongen det var tømmerfløting i denne delen av Glommavassdraget. Løstømmer fra områder høyere oppe i vassdraget var altså samlet i en ringbom av sammenkjedete tømmerstokker, som i sin tur er omgitt av ledelenser som skulle forebygge at tømmeret la seg mot land (strendene). Vi skimter også ei lense som går vinkelrett ut fra damkonstruksjonen. Den skulle bidra til at stokkene – når fløterne var klare for det – kunne slippes mot det såkalte «tømmerløpet» i dammen. Dette er en kraftverksdam som utnytter vann fra Søndre Rena (inkludert vann som kommer i dette vassdraget fra Glomma via Rendalen kraftverk) og Søndre Osa. Kraftverket er en fyllingsdam med flomløp og fisketrapp. Fra åpningen i 1971 til fløtinga ble avviklet i 1984 hadde anlegget, som nevnt, også et tømmerløp. Løpet kraftverk utnytter en fallhøyde på 19 meter. Det er utstyrt med en kaplanturbin som yter 24 megawatt. Øverst til høyre i bildet, langs Løpsjøens strandlinje, ser vi Fylkesveg 216 mellom Rena i Åmot og Jordet i Trysil, her kalt «Haugedalsvegen». Vegen over damkrona var en samleveg for flere skogsbilveger i utmarka mellom Søndre Rena og Glomma, et område som etter åpningen av Rena leir i 1997 er blitt preget av militær aktivitet.

Flyfotografi av tømmerbom i den ytre (sørvestre) enden av Lø

Flyfotografi av tømmerbom i den ytre (sørvestre) enden av Løpsjøen, en oppdemt del av elva Søndre Rena i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt i mai 1984, den siste sesongen det var tømmerfløting i denne delen av Glommavassdraget. Løstømmer fra områder høyere oppe i vassdraget var altså samlet i en ringbom av sammenkjedete tømmerstokker, som i sin tur er omgitt av ledelenser som skulle forebygge at tømmeret la seg mot land (strendene). Vi skimter også ei lense som går vinkelrett ut fra damkonstruksjonen. Den skulle bidra til at stokkene – når fløterne var klare for det – kunne slippes mot det såkalte «tømmerløpet» i dammen. Dette er en kraftverksdam som utnytter vann fra Søndre Rena (inkludert vann som kommer i dette vassdraget fra Glomma via Rendalen kraftverk) og Søndre Osa. Kraftverket er en fyllingsdam med flomløp og fisketrapp. Fra åpningen i 1971 til fløtinga ble avviklet i 1984 hadde anlegget, som nevnt, også et tømmerløp. Løpet kraftverk utnytter en fallhøyde på 19 meter. Det er utstyrt med en kaplanturbin som yter 24 megawatt. Øverst til høyre i bildet, langs Løpsjøens strandlinje, ser vi Fylkesveg 216 mellom Rena i Åmot og Jordet i Trysil, her kalt «Haugedalsvegen». Vegen over damkrona var en samleveg for flere skogsbilveger i utmarka mellom Søndre Rena og Glomma, et område som etter åpningen av Rena leir i 1997 er blitt preget av militær aktivitet.

Flyfotografi av tømmerbom i den ytre (sørvestre) enden av Lø

Flyfotografi av tømmerbom i den ytre (sørvestre) enden av Løpsjøen, en oppdemt del av elva Søndre Rena i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt i mai 1984, den siste sesongen det var tømmerfløting i denne delen av Glommavassdraget. Løstømmer fra områder høyere oppe i vassdraget var altså samlet i en ringbom av sammenkjedete tømmerstokker, som i sin tur er omgitt av ledelenser som skulle forebygge at tømmeret la seg mot land (strendene). Vi skimter også ei lense som går vinkelrett ut fra damkonstruksjonen. Den skulle bidra til at stokkene – når fløterne var klare for det – kunne slippes mot det såkalte «tømmerløpet» i dammen. Dette er en kraftverksdam som utnytter vann fra Søndre Rena (inkludert vann som kommer i dette vassdraget fra Glomma via Rendalen kraftverk) og Søndre Osa. Kraftverket er en fyllingsdam med flomløp og fisketrapp. Fra åpningen i 1971 til fløtinga ble avviklet i 1984 hadde anlegget, som nevnt, også et tømmerløp. Løpet kraftverk utnytter en fallhøyde på 19 meter. Det er utstyrt med en kaplanturbin som yter 24 megawatt. Øverst til høyre i bildet, langs Løpsjøens strandlinje, ser vi Fylkesveg 216 mellom Rena i Åmot og Jordet i Trysil, her kalt «Haugedalsvegen». Vegen over damkrona var en samleveg for flere skogsbilveger i utmarka mellom Søndre Rena og Glomma, et område som etter åpningen av Rena leir i 1997 er blitt preget av militær aktivitet.

Flyfotografi av tømmerbom i den ytre (sørvestre) enden av Lø

Flyfotografi av tømmerbom i den ytre (sørvestre) enden av Løpsjøen, en oppdemt del av elva Søndre Rena i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt i mai 1984, den siste sesongen det var tømmerfløting i denne delen av Glommavassdraget. Løstømmer fra områder høyere oppe i vassdraget var altså samlet i en ringbom av sammenkjedete tømmerstokker, som i sin tur er omgitt av ledelenser som skulle forebygge at tømmeret la seg mot land (strendene). Vi skimter også ei lense som går vinkelrett ut fra damkonstruksjonen. Den skulle bidra til at stokkene – når fløterne var klare for det – kunne slippes mot det såkalte «tømmerløpet» i dammen. Dette er en kraftverksdam som utnytter vann fra Søndre Rena (inkludert vann som kommer i dette vassdraget fra Glomma via Rendalen kraftverk) og Søndre Osa. Kraftverket er en fyllingsdam med flomløp og fisketrapp. Fra åpningen i 1971 til fløtinga ble avviklet i 1984 hadde anlegget, som nevnt, også et tømmerløp. Løpet kraftverk utnytter en fallhøyde på 19 meter. Det er utstyrt med en kaplanturbin som yter 24 megawatt. Øverst til høyre i bildet, langs Løpsjøens strandlinje, ser vi Fylkesveg 216 mellom Rena i Åmot og Jordet i Trysil, her kalt «Haugedalsvegen». Vegen over damkrona var en samleveg for flere skogsbilveger i utmarka mellom Søndre Rena og Glomma, et område som etter åpningen av Rena leir i 1997 er blitt preget av militær aktivitet.