17 results in DigitaltMuseum:

Skjelbreidammen i Lunner på Hadeland, fotografert sommeren 1

Skjelbreidammen i Lunner på Hadeland, fotografert sommeren 1938. Bildet er tatt fra sør, i det korte elveløpet mellom innsjøene Skjellbreia og Skjerva, hvor vannspeilet lå cirka 2,5 meter lavere i terrenget. Dette var en steindam, murt av kvadret naturstein, men med to åpninger - løp. Det største av dem var laftet av rundtømmer og hadde tre lukestengsler. Det smaleste løpet var lagd av skurlast. I bakgrunnen, ved nordenden av Skjellbreia, skimter vi et gardsbruk som også hette Skjellbreia. Denne eiendommen lå i Gran kommune.

Snødekt landskap ved Bjørnstaddammen i elva Murua i Sel komm

Snødekt landskap ved Bjørnstaddammen i elva Murua i Sel kommune i 1963. Dette damanlgget lå om lag 12 kilometer fra Muruas utløp i den større elva Sjoa. Vi antar at dette fotografiet kan være tatt fra damkrona mot det arealet som i fløtingssesongen ble brukt som vannreservoar for fløtinga i det nedenforliggende vassdraget. Fløtingsfunksjonærenes spesielle interesse for Bjørnstaddammen i 1963 skyldtes at tre grunneiere, som hadde vært i kontakt med fiskerikonsulent Trygve Løkensgard (1916-1995) ønsket seg en ny dam, en kombinert fiske- og fløtingsdam. Den eksisterende dammen hadde steinfylte tømmerkister. Reguleringshøyden var på cirka 2,3 meter, og magasinkapasiteten var om lag en halv million kubikkmeter vann. Når dammen var full hadde magasinet et vannspeil på cirka 400 dekar. Når den gamle Bjørnstaddammen sto åpen framsto mesteparten av dette arealet som beitemark og myr. Grunneiernes ønske ble forsøkt løst ved å bygge en ny dam med et permanent vannreservoar for fisk som skulle tilsvare omtrent størrelsen på det gamle dammagasinet når det var fullt. Dette vannet skulle ikke kunne tappes. Den nye dammen skulle imidlertid gjøres så høy at man oppå fiskedammen skulle kunne magasinere et tilsvarende volum uttappbart vann til fløtinga. Avløpet ble, som tidligere utført med steinfylte kister av malmfuru og med såkalte golvinger av tømmer som skulle forbygge utvasking. Den nye dammen skulle, som den gamle, ha nålestengsel. Når man ville fylle magasinet ble det altså stukket «nåler» - kraftige planker ned mot en terskel ved elvebotnen på motstrøms side av dambrua. Når disse nålene plassert tett i tett, med den nevnte terskelen og dambrua som anlegg, dannet de en vegg som midlertidig stengte vannflyten gjennom damløpet. Når fløtinga skulle starte, kunne man fjerne en del av nålene slik at man oppnådde ei vannføring i Muruas nedenforliggende elvefar som var gunstig for fløting. Det var fløtingsinspektør Oddvar Stenerud (1919-1997) i Glomma fellesfløtingsforening som ombygginga av Bjørnstaddammen, i samråd med Norges geotekniske institutt, som vurderte den sandholdige morenegrusen fra nærområdet som skulle brukes i samarmene og anviste hvor mye av denne massen som måtte til for å unngå uakseptabelt store vannlekkasjer gjennom damarmene. Den nye dammen ble bygd som et spleiselag mellom de tre grunneierne og tverrelvforeningen for Murua. Anleggsarbeidet ble utført sommeren 1963 og den nye fløtingsdammen var i drift fra 1964.

Snødekt landskap ved Bjørnstaddammen i elva Murua i Sel komm

Snødekt landskap ved Bjørnstaddammen i elva Murua i Sel kommune i 1963. Dette damanlgget lå om lag 12 kilometer fra Muruas utløp i den større elva Sjoa. Vi antar at dette fotografiet kan være tatt fra damkrona mot det arealet som i fløtingssesongen ble brukt som vannreservoar for fløtinga i det nedenforliggende vassdraget. Fløtingsfunksjonærenes spesielle interesse for Bjørnstaddammen i 1963 skyldtes at tre grunneiere, som hadde vært i kontakt med fiskerikonsulent Trygve Løkensgard (1916-1995) ønsket seg en ny dam, en kombinert fiske- og fløtingsdam. Den eksisterende dammen hadde steinfylte tømmerkister. Reguleringshøyden var på cirka 2,3 meter, og magasinkapasiteten var om lag en halv million kubikkmeter vann. Når dammen var full hadde magasinet et vannspeil på cirka 400 dekar. Når den gamle Bjørnstaddammen sto åpen framsto mesteparten av dette arealet som beitemark og myr. Grunneiernes ønske ble forsøkt løst ved å bygge en ny dam med et permanent vannreservoar for fisk som skulle tilsvare omtrent størrelsen på det gamle dammagasinet når det var fullt. Dette vannet skulle ikke kunne tappes. Den nye dammen skulle imidlertid gjøres så høy at man oppå fiskedammen skulle kunne magasinere et tilsvarende volum uttappbart vann til fløtinga. Avløpet ble, som tidligere utført med steinfylte kister av malmfuru og med såkalte golvinger av tømmer som skulle forbygge utvasking. Den nye dammen skulle, som den gamle, ha nålestengsel. Når man ville fylle magasinet ble det altså stukket «nåler» - kraftige planker ned mot en terskel ved elvebotnen på motstrøms side av dambrua. Når disse nålene plassert tett i tett, med den nevnte terskelen og dambrua som anlegg, dannet de en vegg som midlertidig stengte vannflyten gjennom damløpet. Når fløtinga skulle starte, kunne man fjerne en del av nålene slik at man oppnådde ei vannføring i Muruas nedenforliggende elvefar som var gunstig for fløting. Det var fløtingsinspektør Oddvar Stenerud (1919-1997) i Glomma fellesfløtingsforening som ombygginga av Bjørnstaddammen, i samråd med Norges geotekniske institutt, som vurderte den sandholdige morenegrusen fra nærområdet som skulle brukes i samarmene og anviste hvor mye av denne massen som måtte til for å unngå uakseptabelt store vannlekkasjer gjennom damarmene. Den nye dammen ble bygd som et spleiselag mellom de tre grunneierne og tverrelvforeningen for Murua. Anleggsarbeidet ble utført sommeren 1963 og den nye fløtingsdammen var i drift fra 1964.

Snødekt landskap ved Bjørnstaddammen i elva Murua i Sel komm

Snødekt landskap ved Bjørnstaddammen i elva Murua i Sel kommune i 1963. Dette damanlgget lå om lag 12 kilometer fra Muruas utløp i den større elva Sjoa. Vi antar at dette fotografiet kan være tatt fra damkrona mot det arealet som i fløtingssesongen ble brukt som vannreservoar for fløtinga i det nedenforliggende vassdraget. Fløtingsfunksjonærenes spesielle interesse for Bjørnstaddammen i 1963 skyldtes at tre grunneiere, som hadde vært i kontakt med fiskerikonsulent Trygve Løkensgard (1916-1995) ønsket seg en ny dam, en kombinert fiske- og fløtingsdam. Den eksisterende dammen hadde steinfylte tømmerkister. Reguleringshøyden var på cirka 2,3 meter, og magasinkapasiteten var om lag en halv million kubikkmeter vann. Når dammen var full hadde magasinet et vannspeil på cirka 400 dekar. Når den gamle Bjørnstaddammen sto åpen framsto mesteparten av dette arealet som beitemark og myr. Grunneiernes ønske ble forsøkt løst ved å bygge en ny dam med et permanent vannreservoar for fisk som skulle tilsvare omtrent størrelsen på det gamle dammagasinet når det var fullt. Dette vannet skulle ikke kunne tappes. Den nye dammen skulle imidlertid gjøres så høy at man oppå fiskedammen skulle kunne magasinere et tilsvarende volum uttappbart vann til fløtinga. Avløpet ble, som tidligere utført med steinfylte kister av malmfuru og med såkalte golvinger av tømmer som skulle forbygge utvasking. Den nye dammen skulle, som den gamle, ha nålestengsel. Når man ville fylle magasinet ble det altså stukket «nåler» - kraftige planker ned mot en terskel ved elvebotnen på motstrøms side av dambrua. Når disse nålene plassert tett i tett, med den nevnte terskelen og dambrua som anlegg, dannet de en vegg som midlertidig stengte vannflyten gjennom damløpet. Når fløtinga skulle starte, kunne man fjerne en del av nålene slik at man oppnådde ei vannføring i Muruas nedenforliggende elvefar som var gunstig for fløting. Det var fløtingsinspektør Oddvar Stenerud (1919-1997) i Glomma fellesfløtingsforening som ombygginga av Bjørnstaddammen, i samråd med Norges geotekniske institutt, som vurderte den sandholdige morenegrusen fra nærområdet som skulle brukes i samarmene og anviste hvor mye av denne massen som måtte til for å unngå uakseptabelt store vannlekkasjer gjennom damarmene. Den nye dammen ble bygd som et spleiselag mellom de tre grunneierne og tverrelvforeningen for Murua. Anleggsarbeidet ble utført sommeren 1963 og den nye fløtingsdammen var i drift fra 1964.

Flyfoto, tatt over dammen som stuvet opp vann til Strandfoss

Flyfoto, tatt over dammen som stuvet opp vann til Strandfossen kraftverk i Glomma nord for kommunesenteret i Elverum. Bildet er tatt i medstrøms retning, altså fra nord mot sør. Holmen som ligger midt i dammen kalles Pukholmen. På vannspeilet skimter vi lensa som var lagt for å lede løstømmer som kom flytende ovenfra på vestsida av denne holmen, der Bånerudfossen var før kraftverksdammen ble bygd. Lengre nede ser vi hvordan mye av vannet ble ledet i den drøyt 1 500 meter lange kanalen langs vestre elvebredd mot kraftverket. Langs østre elvebredd, til venstre i bildet, ser vi ned på Strandbygdvegen. Dette fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i Glomma. Strandfossen kraftverk hadde på dette tidspunktet vært i drift i cirka 5,5 år.

Fra lenseanlegget ved Funnefossdammen i Glomma i Nes kommune

Fra lenseanlegget ved Funnefossdammen i Glomma i Nes kommune på Romerike. Fotografiet ble tatt i 1959. Det viser et stilleflytende, blankt vannspeil spm ble brutt av et lensanlegg som holdt en del tømmer i en posisjon som skulle være optimal for videre fløtig gjennom den nedenforliggende fossen. I bakgrunnen ser vi en del hus og åkerarealer langs vassdraget og skogkledde åser bakenfor.

Fløtingstømmer på den nedre delen av Langfløyta i Austvassåa

Fløtingstømmer på den nedre delen av Langfløyta i Austvassåa i Nord-Odal våren 1954. Dette tjernet lå i den nedre delen av et myrområde som det nevnte vassdraget passerte på sin veg ned mot utløpet i Storsjøen ved Austvatn. Austvassåa eller Bergsåa kommer fra Nøklevatnet, som ligger i grensetraktene mellom Nord-Odal, Åsnes og Grue kommuner, 424 meter over havet. Derfra renner vassdraget sørvestover i småkupert terreng og passerer flere små sjøer på sin veg mot Storsjøen. Elva er om lag 17 meter lang, og hele strekningen gikk gjennom skogstrakter og var fløtbar. Ved utløpene av Nøklevatnet, Søndre Gransjø, Elgsjø, Nøkktjernet og Bakkefløyta var det fløtingsdammer. I 1954, da dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 90 526 tømmerstokker til fløting i dette vassdraget.

«Håen i Finstadsjøen 29/5-1941»

«Håen i Finstadsjøen 29/5-1941»

Finnstaddammen (i noen sammenhenger også stavet «Finstaddamm

Finnstaddammen (i noen sammenhenger også stavet «Finstaddammen») i Øvre Rendalen i Hedmark. Fotografiet ble tatt våren 1941 fra fløtingsdammen og nordover den såkalte Håen, et stilleflytende løp mellom den 0,8 kvadratkilometer store Finnstadsjøen og den nedenforliggende Finnstadåa, som hadde mer fall. I sørenden av Håen ble det bygd en nåledam med to løp. Ved å stenge denne dammen kunne det ovenforliggende vassdraget gjøres til magasin med sikte på å samle nok vann for fløtingssesongen i det nedenforliggende vassdraget (Finnstadåa, Unsetåa og Nordre Rena). Finnstaddammen var en nåledam med to løp omgitt av steinfylte tømmerkister. På det tidspunktet da dette bildet ble tatt var vannstanden på motstrøms side preget av at dammen var i bruk. Det lå en del barkete tømmerstokker langs land i forgrunnen på bildet, men mesteparten av tømmeret som ble levert i dette området var nok allerede sluppet i over i Finnstadåa da dette bildet ble tatt.

Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, fotografert fra den

Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum, fotografert fra den østre elvebredden langs den buete terskeldammen som hevet vannspeilet på oversida av fossen for å skaffe nok vann til kraftstasjonen som lå ved den vestre elvebredden. Fotografiet viser hvordan det var i ferd med å bygge seg opp en tømmervase på den østre delen av dammen. Da bildet var tatt var tømmerhaugen i nedfallssonen på høyde med damkrona. Slike hauger samler løstømmeret som kommer flytende ovenfra. Dette forårsaker at tømmerfløtingen går sakte, løsninga av tømmervasene kunne være risikofylt arbeid for fløterne. Fotografiet ble tatt i 1959. Denne sesongen ble det innmeldt 12 102 272 tømmerstokker med et samlet volum på 1 219 571 kubikkmeter til fløting i Glomma. Cirka en tredel av det innmeldte tømmeret kom fra bygdene nord for Skjefstadfossen.

Den ene damarmen på Nilsbudammen i Skirvavassdraget (også st

Den ene damarmen på Nilsbudammen i Skirvavassdraget (også stavet «Skjerva») i Tinn i Telemark. Dammen er en tømmerkistekonstruksjon med to løp. På dette fotografiet skimter vi det ene av dem ved høyre bildekant. Da dette fotografiet ble tatt var vannstanden lav og vannspeilet var blankt og stille. «Nålene» - planker som ble stukket skrått mot strømmen, tett i tett, slik at de dannet en vegg som lå an mot en terskeler i botnen av damløpene og mot brubjelkene på motstrøms side, slik at de dannet en nesten tett vegg – lå på dambrua. Tre karer sto på damkrona. I bakgrunnen ser vi et myrlandskap med et meandrerende, stilleflytende elveløp. På begge sider av myra vokste det glissen barskog med gran som dominerende treslag. Nilsbudammen var nybygd da dette fotografiet ble tatt, i 1911 eller 1912. Den forrige dammen på dette stedet var bygd om lag 20 år tidligere, i 1891-92. Den hadde imidlertid forfalt raskt, blant annet på grunn av setningsskader. Dette skyldtes at konstruksjonen delvis var reist på sandgrunn, som etter hvert ble undervasket. Dammen fra 1891-92 hadde kostet cirka 4 000 kroner, denne kostet om lag 6 000. Kostnadsdifferansen skyldtes ikke så mye allmenn prisstigning som det faktum at man denne gangen gjorde et grundigere grunnarbeid. Det ble blant annet slått pæler ned i sandgrunnen der hvor dammen skulle stå ved hjelp av en rambukk, før arbeidet med de konstruksjonene vi ser tok til. Det ble dessuten nedrammet en vegg av grove planker langs de nedre delene av damarmene på motstrøms side. Dette løste ikke alle problemer. Alt i 1912-sesongen skar vannet under deler av plankeveggen og sprengte opp golvinga i det ene damløpet. Dammen sto likevel støtt, og konstruksjonen ble forsterket ved nok en plankevegg samt ved påfylling av stein. Denne avbildete damkonstruksjonen ble reist noen få meter ovenfor den foregående, som naturligvis ble revet. Noe av tømmeret ligger på bakken til høyre i forgrunnen.

Den øvre delen av tømmerrenna ved fra Kloumannsjøen forbi Sv

Den øvre delen av tømmerrenna ved fra Kloumannsjøen forbi Svelgfossen i Tinnåa i Telemark. Fotografiet er antakelig tatt mens dette anlegget var nytt. Denne nye fløtingsleden ble innviet 14. 1907. Den øvre delen av anlegget ble bygd av Norsk hydroelektrisk kvælstofaktieselskab - Norsk Hydro - med et tilskudd en gang for alle på 60 000 kroner fra Skiensvassdragets Fellesfløtingsforening. Her var innløpet støpt i betong. Det førte mot en 450 meter lang tunnel i fjell, som var foret med tre, for å redusere faren for at tømmerstokkene skulle kile seg fast mot ujevnheter i berget. Nedenfor tunnelen fortsatte Svelgfossrenna som en trekonstruksjon. Denne parsellen var det Fellesfløtningsforeningen som finansierte. Hele renna var 1 230 meter lang. På dette fotografiet ser vi inntakspartiet – betongrenna – og den treforete skjæringa i fjellet som fører mot tunnelen. Vi ser også vegen over damkrona med sine stabbesteiner der vegen går på ei steinforet fylling og ei bjelkebru av stål (til høyre). Bakenfor skimter vi det V-formete lenseanlegget som ledet tømmer inn mot tømmerrenna, og på store kopier av fotografiet aner vi også et par av dem som hadde arbeidsplassen sin her, blant annet et par «påstikkere» ved innløpet til tømmerrenna. Vil venstre for renna sto det et lite, kvadratisk hus med pyramidetak. I skogbrynet helt til venstre skimter vi husværet som var kvilested for dem som arbeidet med å få tømmer fra Kloumannsjøen inn i renna. Utbyggingsarbeidet og oppdemminga som fulgte med hadde medført at betydelige arealer ble avskoget. Hogstavfallet fløt også mot renna, noe som skapte en del startvansker i startfasen. Når dette problemet var ryddet av vegen, ble det påstukket 15 - 1600 tylfter tømmer (18 000-19 200 stokker) – fordelt på to arbeidsskift – hvert døgn i høysesong.

Såkalt «fermettedam» ved Tinnfoss i Tinnåa i daværende «Hite

Såkalt «fermettedam» ved Tinnfoss i Tinnåa i daværende «Hiterdal» eller Heddal kommune, seinere i Notodden kommune. Det er grunn til å anta at fotografiet er tatt tidlig på 1900-tallet. Den første dammen av denne typen skal ha vært konstruert av en fransk ingeniør ved navn Poirée i 1831. Poirées dam var utført med stålbukker som var hengslet til et fundament, som også var av stål. På den øvre delen av bukkene var det anlegg for ei gangbru, som var sammensatt av elementer hadde en lengde som tilsvarte avstanden mellom bukkene, vanligvis om lag halvannen meter. På motstrøms side av bukkene var det ei horisontal stålskinne, som «nålene» ble satt mot. Dette var planker, gjerne i om lag 2" X 4" dimensjoner. De ble stukket mot strømmen, slik at kreftene i vannet presset den nedre enden mot en terskel på damstedet. Når nålene var presset tett sammen, sivet bare tynne stråler av vann gjennom damkonstruksjonen. Dette fotografiet viser en slik fermettedam i nærheten av Tinnfossen i Tinnåa. Fotografiet er tilsynelatende tatt tidlig på våren, mens det var liten vannføring i elva og mens det ennå lå snøflekker på bakken. Til høyre i bakgrunnen ser vi et lite gardsbruk på en bakkekam mot Tinnåa. Ellers preges bakgrunnen av barskogkledde åser.

"Hunderfossen"

"Hunderfossen"

«Reg. dam ved N. Løsset»

«Reg. dam ved N. Løsset»

Dammen ved elva Hovdas utløp fra innsjøen Storhovden i Stor-

Dammen ved elva Hovdas utløp fra innsjøen Storhovden i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Denne lokaliteten ligger om lag 750 meter over havet, i et flatt, myrete terreng, vest for Hovdsjøfjellet. Ved å demme opp noen få centimeter i dette terrenget var det mulig å magasinere forholdsvis store volumer med vann til fløtinga i den nedenforliggende delen av vassdraget. Storhovddammen hadde gråsteinsmurte damarmer og brua over damløpet var lagd av horisontaltliggende stokker (bjelkebru). Oppå disse bæreelementene skimter vi noe som antakelig må ha vært «nålene», plankene som ble brukt som stengsler for vannet på motstrøms side av dambrua når dammen var i bruk. Da dette fotografiet ble tatt sto en mann og betraktet konstruksjonen, muligens for å vurdere vedlikeholds- eller oppgraderingsbehov. I bakgrunnen skimtes en del sæterhus, muligens Opphussætra.

«Stordammen i Slemma 16/7 38»

«Stordammen i Slemma 16/7 38»