13 results in DigitaltMuseum:

Fra Mjøgsjødammen i Sæteråa i Sør-Odal kommune i Hedmark. De

Fra Mjøgsjødammen i Sæteråa i Sør-Odal kommune i Hedmark. Dette vassdraget kommer fra fire små sjøer i grensetraktene mot Sverige - Sæterlisjøen, Skårillen, Grønsjøen og Mjøgsjøen. Ved utløpene av alle disse fire sjøene var det dammer som gjorde det mulig å bruke dem som reservoarer for fløtinga i den snaut to mil lange Sæteråa, som for øvrig også hadde dammer lengre nede, ved utløpet av Gjeddevatnet og ved Sætersaga. Dette fotografiet av Mjøgsjødammen, slik den så ut i 1933, er litt uskarpt, men vi aner en presist murt steindam med tre luker som det da bildet ble tatt, i oktober måned, var det ikke vann i dammen. Over damkrona skimter vi et lite saltak, antakelig ei koie der dampasserne hadde tilhold i fløtingssesongen.

Direksjonsbefaring på Haldammen i Våler, Hedmark, i mai 1934

Direksjonsbefaring på Haldammen i Våler, Hedmark, i mai 1934. Bildet er tatt på dambrua, der seks menn - antakelig tillitsvalgte i Christiania Tømmerdirektion - poserte i forgrunnen. Til høyre i bakgrunnen skimter vi tre lokale fløtere. Vi ser også den ene av de to damkoiene ved Haldammen. I 1934 besto direksjonen - styret - i Christiania Tømmerdirektion av godseier Westye Parr Egeberg, disponent Cæsar Bang, direktør Hans Th. Kiær, tømmersjef Trygve Eng, overingeniør Axel C. Andersen, disponent Hans Høibraaten, disponent Olaf T. Messelt og skogeier Olav Nergård. Kaare Sparby var fløtingsinspektør i det distriktet direksjonen besøkte. Det er nærliggende å anta at flere av de nevnte personene er med på dette fotografiet.

Vestsjødammen ved Vestsjøen i Våler i Solør, Hedmark. Lukeda

Vestsjødammen ved Vestsjøen i Våler i Solør, Hedmark. Lukedam. Dammen er satt. Fløterkoie i bakgrunnen. På gamle fløtingskart er denne lille innsjøen kalt «Værsjøen» og dammen går under navnet «Værsjødammen». Herfra går vannet - og tømmeret - over i Tverråa, som renner inn i Glomma fra vest litt sør for Svennebyøya i Våler. Tidlig på 1900-tallet var Tverråa fløtbar over en strekning på cirka 10 kilometer.

Fra Misterdammen i Rendalen. Dammen hadde to løp og var en «

Fra Misterdammen i Rendalen. Dammen hadde to løp og var en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at de ble stående som en loddrett vegg med en terskel ved innløpet til damløpet og den øvre enden av dambrua som støttepunkter. Med dette stengselet kunne fløterne bygge opp et stort vannreserovar på oversida av nåledammen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen «sprettet» - åpnet - ved å heve «nålene» slik at de ble frigjort fra terskelen i botnen av damløpet. Deretter kunne de henge i kjettingstubber og flyte på vannet, som strømmet ut av dammen. Ved å tappe vannreservoaret på denne måten hevet fløterne vannspeilet i den nedenforliggende delen av elveløpet, noe som gjorde det enklere å få fløtingsvirket til å flyte over grusører og steinblokker, som var skapte hindringer under framføringa av tømmeret. Det lille laftehuset til venstre i bakgrunnen ble antakelig brukt til vinterlagring av nåler og annet materiell som hørte fløtingsdammen til. Fotografiet ble tatt i 1969. Dette året var det innmeldt bortimot 24 000 tømmerstokker med et volum på 2 560 kubikkmeter til fløting i Mistra og sidevassdraget Grøna. Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra.

Fra Misterdammen i Rendalen. Dammen hadde to løp og var en «

Fra Misterdammen i Rendalen. Dammen hadde to løp og var en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at de ble stående som en loddrett vegg med en terskel ved innløpet til damløpet og den øvre enden av dambrua som støttepunkter. Med dette stengselet kunne fløterne bygge opp et stort vannreserovar på oversida av nåledammen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen «sprettet» - åpnet - ved å heve «nålene» slik at de ble frigjort fra terskelen i botnen av damløpet. Deretter kunne de henge i kjettingstubber og flyte på vannet, som strømmet ut av dammen. Ved å tappe vannreservoaret på denne måten hevet fløterne vannspeilet i den nedenforliggende delen av elveløpet, noe som gjorde det enklere å få fløtingsvirket til å flyte over grusører og steinblokker, som var skapte hindringer under framføringa av tømmeret. Det lille laftehuset til venstre i forgrunnen ble antakelig brukt til vinterlagring av nåler og annet materiell som hørte fløtingsdammen til. Fotografiet ble tatt i 1969. Dette året var det innmeldt bortimot 24 000 tømmerstokker med et volum på 2 560 kubikkmeter til fløting i Mistra og sidevassdraget Grøna. Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra.

Fra Misterdammen i Rendalen. Dammen hadde to løp og var en «

Fra Misterdammen i Rendalen. Dammen hadde to løp og var en «nåledam», altså en konstruksjon der damløpet ble stengt ved å stikke planker tett i tett ned på motstrøms side, slik at de ble stående som en loddrett vegg med en terskel ved innløpet til damløpet og den øvre enden av dambrua som støttepunkter. Med dette stengselet kunne fløterne bygge opp et stort vannreserovar på oversida av nåledammen. Da dette fotografiet ble tatt var dammen «sprettet» - åpnet - ved å heve «nålene» slik at de ble frigjort fra terskelen i botnen av damløpet. Deretter kunne de henge i kjettingstubber og flyte på vannet, som strømmet ut av dammen. Ved å tappe vannreservoaret på denne måten hevet fløterne vannspeilet i den nedenforliggende delen av elveløpet, noe som gjorde det enklere å få fløtingsvirket til å flyte over grusører og steinblokker, som var skapte hindringer under framføringa av tømmeret. Det lille laftehuset til venstre i forgrunnen ble antakelig brukt til vinterlagring av nåler og annet materiell som hørte fløtingsdammen til. Fra riktig gammelt av kunne det ta 3-4 år før tømmer fra utislagsstedene langs Mistra nådde trelasthandlerne nederst i Glomma, og det var særlig den opptil 4 mil lange fløtinga i denne sideelva til Renavassdraget som forårsaket forsinkelsen. Stokkenes langvarige opphold i vannet påførte fløtingsvirket et betydelig kvalitetstap, og førte også til at en del av stokkene ble så vasstrukne at de sank før de nådde fram. Dette innebar at tømmerleverandørene måtte tåle store avkortinger i de avtalte tømmerprisene. I 1858 ble skogeierne langs Mistra, anført av Sven Olsen Balstad (1801-1869), enige om på bygge en dam, et vannreservoar som skulle gi fløterne muligheter til å økonomisere med vannet og dermed forlenge driftssesongen i dette vassdraget. Dammen ble bygd for lånte penger, som skulle tilbakebetales over en treårsperiode. Pengene til avdragene ble innbetalt som «toll» på fløtingstømmeret. Skogeierne ble også enige om «at der efterat Laanet er tilbagebetalt, endvidere erlægges af Tømmereierne hvert Aar 6 s. pr. Tylt under Navn af Damtold for alt Tømmer som flødes i Mistra for deraf at dannes et Fond til Bestridelse af Udgifter til Reparation og Forbedringer af Dammen og Vandraget». Pengene ble brukt til sprenging av steinblokker i elveløpene, bygging av skjermer som skulle forebygge at tømmeret la seg i hauger langs elvebreddene og til dambygging. Disse fondene ble hardt belastet i 1870-åra, da skogeierne langs Mistra investerte bortimot 10 000 kroner i åforbedringsarbeider, et formidabelt beløp med datidas pengeverdi. Neste skogeiergenerasjon satte seg i gjeld da de bygde en ny, solid steindam i vassdraget i 1903. Det kan ha vært det damstedet vi ser på dette bildet. Nydammen ligger like nedenfor Lomnesmistersætra.

Fløtere i arbeid ved Gjeddevassdammen, der Trautåa renner ut

Fløtere i arbeid ved Gjeddevassdammen, der Trautåa renner ut av Gjeddevatnet. Dammen var en støpt betongkonstruksjon, med ett løp, som hadde vært stengt ved hjelp av fire luker, som da dette fotografiet ble tatt var opptrukne og lå på dambrua. De tre karene forsøkte, ved hjelp av fløterhaker, å få tømmerstokkene som rant ut med damvannet til å gå riktig inn i damløpet. Til høyre i bakgrunnen ser vi damkoia, der dampasserne holdt til. Dette var et laftehus, reist på en støpt mur, med vindu mot dammen, og med dør i gavlen. Taket var tekket med flis. Inntil husveggen sto det en sykkel. I 1955 var det innmeldt 87 526 tømmerstokker til fløting i Trautåa. Dette utgjorde 10-11 prosent av tømmeret i Odalsvassdraget dette året.

Kvarstaddammen i den øvre delen av elva Åsta, i Ringsaker i

Kvarstaddammen i den øvre delen av elva Åsta, i Ringsaker i Hedmark. Denne dammen hadde tre løp, adskilt av gråsteinsmurte kar som bar ei bru. Denne brua tjente også som anleggspunkt for de stengslene som ble brukt når dammen ble stengt med sikrte på å etablere et vannreservoar på motstrøms side. Da dette fotografiet ble tatt sto dammen åpen, så det er ikke åpenbart hvilken type stengsel som ble brukt på denne dammen. Fotografiet er tatt fra vestre elvebredd. På nedsida av dammen var det steinfylte tømmerkister på begge sider av elveløpet. På en bakkekam på østsida av dammen sto det ei koie for dampasserne. Fotografiet ble tatt i 1938.

«8.5.1954. Gåsvassdammen.»

«8.5.1954. Gåsvassdammen.»

«Finstaddammen settes 24/5-1947»

«Finstaddammen settes 24/5-1947»

Teldammen, en attholdsdam i elva Tela, i tilløpselv på Glomm

Teldammen, en attholdsdam i elva Tela, i tilløpselv på Glommas østside, i grensetraktene mellom Tynset og Tolga kommuner. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, med forholdsvis mye vann gjennom damåpningen, som ikke er stengt. Damkonstruksjonen består av steinfylte tømmerkister på begge sider av elveløpet. Disse tømmerkistene er noe forlenget på nedsida av brua over løpet. Mellom tømmerkistene er det lagt «golving» av tømmer, som ender i en liten terskel (fall), noe som framgår tydelig av overflata på vannet. Dambrua har rekkverk på yttersida. Her ligger «nålene» som brukes til å stenge dammen i forbindelse med fløtinga. Lilke til venstre for rekkverket på dambrua ses et lite stolpebåret pulttak. Dette taket gav muligens klimabeskyttelse for nålene på årstider da det ikke foregikk fløting i vassdraget. Gardbruker Per Bangen (1887-1975) står på dambrua, fløtingsinspeltør Tor G. Waal (1892-1952) på tømmerkista som danner avslutningen av damarmen på høyre side. På landet til venstre for dammen ligger det ei laftet fløterkoie med tilbygg i bordkledd bindingsverk. I bakgrunnen bjørkeskog med enkelte grantrær. Bakenfor skogbeltet igjen en fjellrygg med snøflekker, antakelig Teldalsvola.

Fra Storlodammen i elva Vismunda. Her ser vi dammen fra sør

Fra Storlodammen i elva Vismunda. Her ser vi dammen fra sør, skrått i motstrøms retning. Fotografiet er tatt på et tidspunkt da marka var snødekt, men vi ser at Storlodammen hadde kraftige, gråsteinsmurte damarmer. Den hadde ett løp, som var utstyrt med lukestengsel med sikte på magasinering av fløtingsvatn på ovenforliggende arealer. Ettersom dette fotografiet er tatt utenom fløtingssesongen, var alle de seks damlukene heist i toppstilling, slik at den beskjedne vintervannføringa fikk løpe fritt. På bakkekammen nord for dammen lå det ei koie, der det var folk da dette fotografiet ble tatt. Ved venstre bildekant ser vi deler av nok en liten laftebygning, muligens en stall. Kanskje koia ble brukt både som innkvarteringssted for damkarene og for skogsarbeidere, når det var drifter i dette området vinterstid. Bakenfor dammen og den nevnte bebyggelsen ses en slak ås med granskog. Vismunda har sine kilder i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Derfra går vassdraget sørover gjennom den vestre delen av gamle Torpa herred (nå Nordre Land kommune) og renner vestover mot et utløp i Mjøsa ved Svennes på Biri. Storlodammen lå på Torpa-sida av den gamle herredsgrensa mellom Torpa og Snertingdalen. Vismunda har et nedslagsfelt på bortimot 200 kvadratkilometer. De nederste cirka 40 kilometerne av elva hadde tømmerfløting da dette fotografiet ble tatt.

Damslipp gjennom en av fløtingsdammene i elva Julussa i Elve

Damslipp gjennom en av fløtingsdammene i elva Julussa i Elverum. Fotografiet skal være fra 1927. Dammen i forgrunnen har solide steinkar på begge sider og en forholdsvis bred åpning, som antakelig kunne stenges ved hjelp av «nåler», planker som ble stukket ned, tett i tett, på motstrøms side, slik at de dannet en vegg som magasinerte fløtingsvann på oversida. Poenget var å samle nok vann til at det kunne bære tømmeret som var samlet i damområdet og langs den nedenforliggende delen av elva videre mot Rena og Glomma, der fløtinga var mindre følsom for variasjoner i vannføringa. Da dette fotografiet ble tatt sto et par fløtere med haker på motstrøms side av dammen og overvåket tømmerstokkene som drev inn i damåpningen. Det sto folk også på den indre delen av damarmen og på en ovenforliggende bakkekam med utsikt ned mot dammen. På denne bakkekammen skimter vi også to hus, antakelig innkvarteringssted for de fløterne som hadde dammen som arbeidssted.