13 results in DigitaltMuseum:

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Min

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Minnesundbrua, der hvor Vorma renner ut av Mjøsa, i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike, etter at norske militære hadde sprengt istykker deler av den nevnte brua for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga under invasjonen. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske trebrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk, slik vi ser den på dette fotografiet fra 1941. Den provisoriske brua ble omtalt som ei pongtongbru, men som vi ser på dette fotografiet var det bare den midtre delen som var flytende, resten var en stolpebåren konstruksjon, bygd av rundtømmer og planker. Erstatningsbrua var lav og den representerte et hinder for fløtinga, så den midtre delen måtte periodevis fjernes slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi.

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Min

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Minnesundbrua, der hvor Vorma renner ut av Mjøsa, i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike, etter at norske militære hadde sprengt istykker deler av den nevnte brua for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga under invasjonen. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske trebrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk, slik vi ser den på dette fotografiet fra 1941. Den provisoriske brua ble omtalt som ei pongtongbru, men som vi ser på dette fotografiet var det bare den midtre delen som var flytende, resten var en stolpebåren konstruksjon, bygd av rundtømmer og planker. Erstatningsbrua var lav og den representerte et hinder for fløtinga, så den midtre delen måtte periodevis fjernes slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi.

Flyfotografi, tatt over Glomma like før utløpet i innsjøen Ø

Flyfotografi, tatt over Glomma like før utløpet i innsjøen Øyeren, altså ved Fetsund i Fet kommune i Akershus, der løstømmeret som kom flytende fra ovenforliggende skogbygder ble samlet i ei lense og buntet («soppet») for videre buksering med slepebåter som trekkraft. Dette fotografiet ble tatt i 1985, det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma og det dermed også det siste driftsåret ved lenseanlegget. Bildet er tatt norøstover, i motstrøms retning. Vi skimter nordspissen av Gjushaugsand i forgrunnen. Vi skimter også den delen av lenseanlegget som fortsatt var i drift, Lundslensa, langs den vestre elvebredden. Høyere oppe krysser Fetveien og Kongsvingerbanen elva på bruer. I disen i bakgrunnen, i en bred elvesving, skimter vi også attholdslensa ved Bingen i Sørum, som tjente som tømmerreservoar for lenseanlegget i forgrunnen.

Bjelker for ny bru over bekken Størja ved Jersås i Sør-Odal

Bjelker for ny bru over bekken Størja ved Jersås i Sør-Odal i Hedmark. Fotografiet er tatt fra vegtraseen mot krysningspunktet ved bekken, der dert var lagt H-bjelker av stål, med mellomliggende kabber av rundtømmer som antakelig skulle låse den innbyrdes avstanden mellom bjelkene. Oppå skulle det antakelig legges en bane - muligens av kraftige planker - som kunne bære de kjøretøyene som skulle passere brua. Høyden fra vannspeilet opp til bjelkene var bemerkelsesverdig liten. På motsatt side av bekken var det et åker- og englandskap, som etter hvert ble avløst av ei skogli. Til venstre i forgrunnen, ved bekken, skimter vi stevnene på to robåter.

Osdammen innerst i Valmen, den vika i den nordvestre enden a

Osdammen innerst i Valmen, den vika i den nordvestre enden av Osensjøen i Åmot kommune som leder mot sjøens utløp i elva Søndre Osa. Fotografiet er tatt fra fly. Det viser hvordan vassdraget var lenselagt, og hvordan tømmeret ble fløtt mot Osdammen. Vi ser også fylkesveg 2158, som går langs vestsida av Osensjøen, den nesten 24 kilometer lange strekningen mellom Valmen i Nordre Osen og Sjøenden i Søndre Osen. Omkring Valmen ser vi gardsbrukene Valmsneset (til venstre i øvre del av bildet), Brevik (øverst til høyre) og Haugtun (nedenfor til høyre).

Flyfotografi fra terrenget omkring Femundselva ved Elvbrua o

Flyfotografi fra terrenget omkring Femundselva ved Elvbrua og Elvbrufossen i Rendalen kommune. Landskapet var preget av sand- og grusmoer med glissen furuskog, men med partier der grana var dominerende treslag i skråningene mot elva. Vegen som passerer den nevnte brua kalles «Sundvegen» eller «Fylkesveg 217». På østsida av elva møter den «Elvbruvegen» fra sør (til høyre på bildet). Fotografiet ble tatt våren 1986.

Velteplass for fløtingstømmer ved Kjellerholen bru over Nite

Velteplass for fløtingstømmer ved Kjellerholen bru over Nitelva, fotografert i 1952. Denne lokaliteten ligger i Skedsmo kommune i Akershus, et par kilometer nordvest for kommunesenteret Lillestrøm. Det er bruket til venstre som har gitt navn til brua. På motsatt side av vegen, fra vegskråningen og utover mot elvebredden, lå det tre lange strøvelter og (nærmest) ei påbegynt strøvelte som tømmerleverandørene til slutt bare hadde veltet de siste tømmerleveransene på, slik at det lå hulter til bulter. I strøveltene ble tømmeret lagt lagvis – i «floer» - med mellomliggende strøstokker. Poenget med denne tilleggingsmåten var at fløtingsvirket skulle tørke såpass at det fløt godt under påfølgende fløting, og at det lett kunne rulles ut i vassdraget når vannføringa høvde for fløting. Tømmer som bare var veltet utfor skråningen mot elva og ble liggende på kryss og tvers var det atskillig mer arbeidskrevende å få slått ut i vassdraget. Kjellerholen bru (til venstre) var ei bjelkebru av stål med brukar av betong.

Velteplass for fløtingstømmer ved Kjellerholen bru over Nite

Velteplass for fløtingstømmer ved Kjellerholen bru over Nitelva. Denne lokaliteten ligger i Skedsmo kommune i Akershus, et par kilometer nordvest for kommunesenteret Lillestrøm. Det er bruket til venstre som har gitt navn til brua. På motsatt side av vegen, fra vegskråningen og utover mot elvebredden, lå det tre lange strøvelter og (nærmest) ei påbegynt strøvelte som tømmerleverandørene til slutt bare hadde veltet de siste tømmerleveransene på, slik at det lå hulter til bulter. I strøveltene ble tømmeret lagt lagvis – i «floer» - med mellomliggende strøstokker. Poenget med denne tilleggingsmåten var at fløtingsvirket skulle tørke såpass at det fløt godt under påfølgende fløting, og at det lett kunne rulles ut i vassdraget når vannføringa høvde for fløting. Tømmer som bare var veltet utfor skråningen mot elva og ble liggende på kryss og tvers var det atskillig mer arbeidskrevende å få slått ut i vassdraget. Kjellerholen bru (til venstre) var ei bjelkebru av stål med brukar av betong. Fotografiet ble tatt i 1952.

Bingsfoss ovenfor vegbrua, Glomma 09. 04. 63.

Bingsfoss ovenfor vegbrua, Glomma 09. 04. 63.

Gammel og ny bru over elva Vinstra ved Loholet i grenda Rust

Gammel og ny bru over elva Vinstra ved Loholet i grenda Ruste i Nord-Fron kommune, fotografert høsten 1959. Loholet er en passasje der Vinstra renner gjennom et trangt gjel med forholdsvis steile bergskrenter på begge sider. Dette var et utmerket sted å la vegen plassere elva, for her holdt det med et kort bruspenn, og byggegrunnen, med fjell i dagen, var stabil. Den eldste brua (nærmest fotografen) var en trekonstruksjon, utført av tømmerbjelker i flere lag, og med skåstilte avstivinger mot bergflatene ved begge elvebredder. Den nye brua (bakenfor) var en buet konstruksjon i armert betong, som bar et veglegeme som var bygd opp av et tjukt gruslag. Den trange passasjen mellom de steile bergveggene gjorde Loholet til et problematisk sted for tømmerfløtinga i Vinstra. Her hadde tømmeret lett for å sette seg fast, og når det skjedde var det både vanskelig og farefylt arbeid å løsne det. For tømmerfløtinga var det viktig at bruene over elveløpet fikk god høyde. Dette ser ut til å ha vært oppnådd ved bygginga av begge bruene på dette fotografiet.

Ny vegbru for Rustvegen (fylkesveg 256) i Nord-Fron kommune

Ny vegbru for Rustvegen (fylkesveg 256) i Nord-Fron kommune i Oppland, der denne vegen krysser elva Vinstra ved Loholet, fotografert høsten 1959. Dette er en lokalitet der elva renner gjennom et trangt skar med steile bergskrenter på begge sider. Dette var for så vidt et takknemlig sted å bygge bru, både fordi elva var smal, slik at bruspennet kunne gjøres kort, og fordi det var meget stabil byggegrunn. I dette tilfellet valgte man å bygge ei betongbru med oppoverbuet underside. På den plane oversida ble det lagt ei ganske tjukk grusbane for vegen. Da dette fotografiet ble tatt var autovernet begrenset til et spinkelt tregjerde. Loholet hadde i alle år vært et problematisk sted for tømmerfløtinga, fordi stokkene hadde lett for å sette seg fast i den trange passasjen, hvor det på grunn av de steile elvebreddene var vanskelig og risikofylt å løsne dem. Når det gjaldt brua var det nok essensielt for Glomma fellesfløtingsforening at den fikk såpass høyde at den ikke kom til å bli til sjenanse for fløtingsarbeidet, noe man ser ut til å ha oppnådd.

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Min

Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Minnesundbrua, der hvor Vorma renner ut av Mjøsa, i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike, etter at norske militære hadde sprengt istykker deler av den nevnte brua for å vanskeliggjøre den tyske framrykkinga under invasjonen. Etterpå ble det bygd ei provisorisk trebru ved sida av for vegtrafikken, og for togpassasjerene, som måtte gå mellom Minnesund stasjon og tog som ventet på Langset-sida av vassdraget. Jernbanetraséen ble istandsatt, slik at togene kunne passere fra månedsskiftet juni-juli 1940. Dette innebar at passasjerene slapp den besværlige omstigninga ved Minnesund, og at togturen mellom Oslo og Hamar ble en time kortere. Den provisoriske trebrua, som skulle ta vegtrafikken over elva, var fortsatt i bruk, slik vi ser den på dette fotografiet fra 1941. Den provisoriske brua ble omtalt som ei pongtongbru, men som vi ser på dette fotografiet var det bare den midtre delen som var flytende, resten var en stolpebåren konstruksjon, bygd av rundtømmer og planker. Erstatningsbrua var lav og den representerte et hinder for fløtinga, så den midtre delen måtte periodevis fjernes slik at det ble mulig å få tømmeret fra Mjøsvassdraget forbi.

Anleggsarbeid ved brua der bygdevegen i Nordre Osen i Åmot k

Anleggsarbeid ved brua der bygdevegen i Nordre Osen i Åmot kommune krysser elva Nordre Osa. Fotografiet ble tatt i 1939. Det arbeidet som ble gjort her var blant de tiltakene Glommen og Laagens Brugseierforening var forpliktet til å utføre ved andre berørte elveløp i forbindelse med at Osensjøen ble kraftig regulert med en ny dam i slutten av 1930-åra. I forgrunnen ser vi vegbanen, hvor det sto fire karer, hvorav to med sykler, og fulgte med på det arbeidet som ble gjort ved sida av brua. Her hadde man installert en damplokomobil og reist et tårn, materiell som antakelig ble brukt i forbindelse med mudringsprosjektet. I vegkanten til høyre lå det en del delvis nedsnødd trevirke. Mudringsarbeidene var foreskrevet av geologen Gunnar Holmsen i et utredningsarbeid han gjorde for Norges Vassdrags- og Elektrisistetsvesen i 1925, en langt mer omfattende regulering av Osensjøen enn den Christiania Tømmerdirektion hadde realisert med tanke på fløtingas behov midt på 1800-tallet. I tillegg til de mudringsarbeidene som var nødvendige ved elva Søndre Osas utløp fra sjøen, for å oppnå betydelig reguleringsintervall, foreskrev Holmsen også tiltak der hvor bygdevegen passerte Slemmas innløp i sjøen og ved Vesle-Osen, samt visse forbygningstiltak i Tverrena og Lektinga. Disse arbeidene ble tatt inn blant konsesjonsvilkårene, som ble vedtatt av Stortinget i 1928. Reguleringsarbeidene kom ikke skikkelig i gang før i 1937-38. Mudringsarbeidene skulle, i henhold til utbyggingskonsesjonen, fullføres innen utgangen av året 1940. Krigsutbruddet skapte imidlertid forsinkelser, så disse prosjektene ble ikke avsluttet før i 1941.