6 results in DigitaltMuseum:

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget, fo

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget, fotografert i en Fossum-båt med tverr akterende og påhengsmotor på Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våren 1984. Fotografiet ble tatt under monteringa av Østre Brulense. Dette var et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sonen like nedenfor den østre delen av brua. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene lagt fire cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var sannsynligvis «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa (jfr. SJF.1989-02033) og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889.

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget (sk

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget (skjult bak Ørbak), fotografert i en Fossum-båt med tverr akterende og påhengsmotor på Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våren 1984. Fotografiet ble tatt under monteringa av Østre Brulense. Dette var et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sonen like nedenfor den østre delen av brua. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene lagt noen cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Bildet viser hvordan Eilif Ørbak presset enden av vingestokken inn i et tapphull. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889.

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fotografert i en Fossum-båt, der de monterte «vinger» på den såkalte Petershaglensa, som skulle lede løstflytende fløtingstømmer mot den vestre delen av elveløpet ved den nedenforliggende Gammelbrua ved kommunesenteret i Elverum. «Vingene», eller «vengene» som de ble kalt i Elverum, var korte stokker som ble tappet inn i lensestokkene i en spiss vinkel, slik at de fikk en slags roreffekt og fikk ledelensa til å flyte litt skrått i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889. Vingene ble påmontert lensa fra en såkalt «Fossum-båt», en stabil trebåttype som var bygd av fløtere fra en familie som gjennom flere generasjoner hadde vært aktive fløtere i denne delen av Glommavassdraget. I bakgrunnen ser vi Glåmbrua (1979) og Nybrua (1936).

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fotografert i en Fossum-båt, der de monterte «vinger» på den såkalte Petershaglensa, som skulle lede løstflytende fløtingstømmer mot den vestre delen av elveløpet ved den nedenforliggende Gammelbrua ved kommunesenteret i Elverum. «Vingene», eller «vengene» som de ble kalt i Elverum, var korte stokker som ble tappet inn i lensestokkene i en spiss vinkel, slik at de fikk en slags roreffekt og fikk ledelensa til å flyte litt skrått i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889. Vingene ble påmontert lensa fra en såkalt «Fossum-båt», en stabil trebåttype som var bygd av fløtere fra en familie som gjennom flere generasjoner hadde vært aktive fløtere i denne delen av Glommavassdraget. I bakgrunnen ser vi Glåmbrua (1979) og Nybrua (1936).

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fotografert i en Fossum-båt, der de monterte «vinger» på den såkalte Petershaglensa, som skulle lede løstflytende fløtingstømmer mot den vestre delen av elveløpet ved den nedenforliggende Gammelbrua ved kommunesenteret i Elverum. «Vingene», eller «vengene» som de ble kalt i Elverum, var korte stokker som ble tappet inn i lensestokkene i en spiss vinkel, slik at de fikk en slags roreffekt og fikk ledelensa til å flyte litt skrått i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889. Vingene ble påmontert lensa fra en såkalt «Fossum-båt», en stabil trebåttype som var bygd av fløtere fra en familie som gjennom flere generasjoner hadde vært aktive fløtere i denne delen av Glommavassdraget. I bakgrunnen ser vi Glåmbrua (1979) og Nybrua (1936).

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fotografert i en Fossum-båt, der de monterte «vinger» på den såkalte Petershaglensa, som skulle lede løstflytende fløtingstømmer mot den vestre delen av elveløpet ved den nedenforliggende Gammelbrua ved kommunesenteret i Elverum. «Vingene», eller «vengene» som de ble kalt i Elverum, var korte stokker som ble tappet inn i lensestokkene i en spiss vinkel, slik at de fikk en slags roreffekt og fikk ledelensa til å flyte litt skrått i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889. Vingene ble påmontert lensa fra en såkalt «Fossum-båt», en stabil trebåttype som var bygd av fløtere fra en familie som gjennom flere generasjoner hadde vært aktive fløtere i denne delen av Glommavassdraget. I bakgrunnen ser vi Glåmbrua (1979) og Nybrua (1936).