3 results in DigitaltMuseum:

Dør og laftehoder på stabbur fra Nedre Hanestad i den delen

Dør og laftehoder på stabbur fra Nedre Hanestad i den delen av Øvre Rendalen som ligger i Glommadalføret. Bygningen står i dag i friluftsmuseet på Glomdalsmuseet i Elverum. Døråpningen vi ser er 140 centimeter høy og 71,5 centimeter bred. Den er lagd av brede furubord med not og fjær. Det siste tyder vel på at den er en rekonstruksjon som er blitt til etter at huset kom på museum i 1911. Dørbladet har ellers to kraftige smijernhengsler, der ytterendene er splittet i tre fliker, hvorav en er framovervendt mens de to andre buer bakover. Spissene på disse flikene synes å være bøyd slik at de har trengt inn i bordkledningen på døra. Hengslene er festet på kroker som er forankret i beitskia på venstre side fra innsida av bygningsvolumet. På dørbladet ser vi ellers en rund ring med diameter på 8 centimeter som er smidd av ei vridd jernstang. Den brukes når døra skal trekkes inntil karmen. Vi ser også at stabbursdøra har lås, i dette tilfellet uten låsblikk. Bygningskyndige museumsfolk har ofte brukt formen på laftehoder som en del av dateringsgrunnlaget for antikvariske bygninger. Hanestadstabburet ser ut til å ha noenlunde ovaltelgjete laft, som i noen tilfeller indikerer svært høy alder. I dette tilfellet tror registrator likevel at det er lite sannsynlig at bygningen erbygd før 1700. Hanestadstabburet står på seks cirka 70 centimeter høye stabber, som i sin tur «rir» på ei rektangulær ramme av kraftige tømmerstokker. Første etasje måler 3,95 X 3,33 centimeter, mens annen etasje er noe utkraget, cirka 25 centimeter mot langsidene og 35 centimeter mot sidegavlene. Bygningen har inngangsdør på den ene langveggen, fra en overbygd trappeplatting som står om lag en halvmeter fra husveggen, etter tradisjonen for å gjøre det vanskelig for gnagere å ta seg inn i bygningen. Denne avstanden har også bidratt til at man har unngått de råteskadene mange andre gamle bygninger har i området rundt inngangsdøra på grunn av stadig tilførsel av fuktighet fra takdrypp. Det er to små rom i hver av etasjene i stabburet, og denne stabburstypen var ikke særlig vanlig da museumsfolk begynte å fatte interesse for byggeskikken i Østerdalen. Hanestadstabburet er imidlertid et vakkert hus. Nedre Hanestad hadde to stabbur – ett for kjøtt og ett for kornvarer. Dette er kjøttstabburet.

Laftehoder og vinduer på barfrøstua fra Bjønngarden [Bjønteg

Laftehoder og vinduer på barfrøstua fra Bjønngarden [Bjøntegard] i Rendalen på Glomdalsmuseet i Elverum. Bygningskyndige museumsfolk har brukt formen på de stokkendene som en del av dateringsgrunnlaget for antikvariske hus. Her har endeflata noenlunde sekskantet, noe som skal ha vært mote på 1700-tallet, men ikke helt synkront i alle regioner. Bygningen har rorams vinduer med seks ruter (2 X 3) i hver grind (95 X 71 centimeter). De kan stenges ved hjelp av trelemmer som er hengslet i den ende sida av ramma rundt vinduene. Barfrøstua består av ei såkalt «østerdalsstue», altså en bygning med «akershusisk grunnplan», der det er reist et toetasjes utbygg foran inngangen til stuerommet. I dette tilfellet er dette utbygget – «barfrøet» – i hovedsak bygd av tømmer, som er felt inn i slisser i stuebygningens langvegg, men ellers laftet i hjørnene. På vestsida i 2. etasje er det imidlertid en bordkledd gang. Stuebygningen er 7, 1 meter lang og 8,95 meter bred. Den har en rafthøyde på 2,4 meter. Barfrøet er 3,2 meter djupt og 3,85 meter bredt. Her er rafthøyden 3,9 meter. Annenetasjen i barfrø har stundom vært brukt som sengekammer sommerstid, men oftest som kleskott, slik det antakelig var på Bjønngarden også. Barfrøstuene har sitt hovedutbredelsesområde i Midt-Østerdalen, i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner. Det fantes imidlertid slike bygninger i Nord-Østerdalen også, og i de svenske grensebygdene Lima og Transtrand. Barfrøstua fra Bjønngarden skal være bygd omkring 1790.

Detalj loft

Detalj loft