![Soppe- eller moseapparat for ambulerende bruk på Mjøsa under]()
Soppe- eller moseapparat for ambulerende bruk på Mjøsa under bygging. Denne innretningen besto av to lange stålpongtonger, som ble montert parallelt, om lag 5 meter fra hverandre, med bruforbindelser som bindeledd. Løstflytende tømmer ble samlet i bassenget mellom disse pongtongene, og ved å stramme vaiere som presset tømmeret mot ei bru med nedfellbare staker var det mulig å få komprimert tømmeret såpass at det kunne slås et par vaierbind rundt en høvelig bunt. I slike enheter ble fløtingsvirket slept sørover i retning Minnesund, der vaierne ble løst, slik at tømmeret kunne flyte fritt videre på elvestrømmen i Vorma og Glomma.
Onsdag 12. mai 1909 beskrev avisa «Lillehammer Tilskuer» det mobilet soppeapparatet slik:
Det transportable Soppeapparat er endnu under Bygning paa Hamar. Det faar en samlet Længde af 48 Meter og en Bredde paa 5,60 M. Det er beregnet paa at arbeide ogsaa der hvor det ikke er Strøm. I Apparatets ene Ende stikker en Bro ned i Vandet, paa hvilken Tømmeret flyder op. Af Mandskabet ledes det ind paa en lang Kjerrat (26 m.), der drager Tømmeret opover Flaaden. Paa begge Sider af Kjerraten ligger Skraaplaner, udover hvilke Tømmeret rulles ned i smaa Dokker paa begge Sider. I disse dannes da Soppene og slaaes om med Staaltraad. Naar Soppen er færdig slaaes Dokkens yderste Væg ned og Soppen flyder ud. Maskinen drives her med Kul,»
Apparatet ble satt i drift i 1909, men fikk kort levetid på Mjøsa. Det ble videresolgt til bruk på Rødenessjøen i Haldenvassdraget. Onsdag 11. desember 1912 sto følgende notis i avisa «Øieren»:
«Soppeapparat i Rødenæssjøen.
Kristiania tømmerdirektion har nylig solgt det paa Mjøsen transportable soppeapparat til Fr. halds tømmerdirektion. Kjøpesummen ønskes ikke opgit. Grunden til salget skal være, at apparatet har vist sig mindre heldig til det paatænkte bruk, - til sopning av landtømmer rundt Mjøsen. Flytningsomkostningerne fra det ene sted til det andet blev nemlig uforholdsmessig store. Apparatet blev trukket utover til Hamar for at tas i stykker og transporteres med jernbane over til Skullerud i Fr. haldsvasdraget, hvor det atter skal sættes sammen og benyttes til sopning av tømmer i Rødenæssjøen.»
Hamar Jernstøperi reparerte også det soppeapparatet Glomma fellesfløtingsforening hadde fast stasjonert ved Lillehammer lense, sannsynligvis på omtrent samme sted som dette fotografiet er tatt. Torsdag 25. november 1915 rapporterte avisa Gudbrandsdølen slik:
«Soppeapparat paa vildfart.
Tømmerdirektionens soppeapparat blev forleden dag bugseret til Hamar fra Lillehammer, hvor det i nogen tid hadde været beskjæftiget med tømmersopning. Det skulde til Jernstøperiet for at reparares og laa forankret like utenfor i nærheten av Lillemjøsen. Imidlertid fortæller «H. Stiftst.» igaar, at østenvinden mandag tok det med sig og landsatte det over paa Helgøen. Men saa brøt det løs en sterk vestenstorm nat til tirsdag og transportere det ut på Mjøsen igjen, og det blev en stund sittende fast paa Traanerskjærene. Om eftermiddagen kom det imidlertid løs igjen derfra og drog videre til Stangelandet, hvor det vidstnok er at befrygte at det vil lide et alvorlig skibbrud. Det blir en kostbar affære.»
Fotografiet er tatt ved lavvann om våren utenfor Hamar Dampsag, som lå på Espern, litt sør for byens stasjonsområde. Ikke langt unna lå også Hamar jernstøperi, som sannsynligvis leverte og monterte de fleste av komponentene til denne innretningen. I og med størrelsen og tyngden må det ha vært praktisk å bygge soppeapparatet på stranda ved lavvann, slik at det fløt opp og kunne slepes til aktuelle brukssteder så snart vårflommen kom. Bygningene på Hamar Dampsag (i bakgrunnen) ble herjet av brannn sommeren 1914 og aldri gjenoppbygd. Fotografiet må med andre ord være tatt før denne brannkatastrofen.
