20 results in DigitaltMuseum:

Flyfotografi fra Fetsund i Akershus, der Glomma renner ut i

Flyfotografi fra Fetsund i Akershus, der Glomma renner ut i innsjøen Øyeren. Dette bildet er tatt fra en posisjon på østsida av vassdraget med kameraet vendt vestover, parallelt med vegbrua med riksveg 170, her kalt Fetveien. Opptaket ble gjort i 1985, som var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Glomma. På vannspeilet ser vi ledelensa som førte løstømmer som var sluppet fra attholdslensa ved Bingen i Sørum, noen kilometer høyere oppe i vassdraget, mot den gjenværende delen av lenseanlegget, som lå langsmed den vestre elvebredden. Lensa var en kjede av flytende tømmerstokker som lå an mot ei rekke av pålegrupper - «gæljer» [galger] - som var drevet djupt ned i mudderet på elvebotnen. Tømmeret var på veg mot en rettemaskin, som ble installert i 1969. Den skulle sørge for Tømmeret ble ledet mot ei «renne» eller en «kanal» som var omgitt av flåteganger, der fløterne kunne gå med hakene sine. Her skulle stokkene flyte, vinkelrett på strømretningen, mot en nedenforliggende «mosemaskin», der tømmeret ble buntet med sikte på buksering videre sørover innsjøen Øyeren. Langs den østre elvebredden (helt nederst på bildet) ser vi rester av pælerekkene som haddde ført mot lenseanlegget på østsida, som satt ut av drift etter 1965-sesongen. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi fra Fetsund i Akershus, der Glomma renner ut i

Flyfotografi fra Fetsund i Akershus, der Glomma renner ut i innsjøen Øyeren. Dette bildet er tatt fra en posisjon på østsida av vassdraget med kameraet vendt vestover. Opptaket ble gjort i 1985, som var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Glomma. På vannspeilet ser vi ledelensa som førte løstømmer som var sluppet fra attholdslensa ved Bingen i Sørum, noen kilometer høyere oppe i vassdraget, mot den gjenværende delen av lenseanlegget, som lå langsmed den vestre elvebredden. Lensa var en kjede av flytende tømmerstokker som lå an mot ei rekke av pålegrupper - «gæljer» [galger] - som var drevet djupt ned i mudderet på elvebotnen. Tømmeret var på veg mot en rettemaskin, som ble installert i 1969. Den skulle sørge for Tømmeret ble ledet mot ei «renne» eller en «kanal» som var omgitt av flåteganger, der fløterne kunne gå med hakene sine. Her skulle stokkene flyte, vinkelrett på strømretningen, mot en nedenforliggende «mosemaskin», der tømmeret ble buntet med sikte på buksering videre sørover innsjøen Øyeren. Langs den østre elvebredden (helt nederst på bildet) ser vi rester av pælerekkene som haddde ført mot lenseanlegget på østsida, som satt ut av drift etter 1965-sesongen. Til høyre i bildet ser vi vegbrua med riksveg 170, her kalt Fetveien. I bakgrunnen til venstre ser vi Svellet, der vann fra Nitelva møtte Glomma like før den rant inn i Øyeren. Vest for Svellet ligger regionsenteret Lillestrøm. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Landskapsfotografi fra Sollia i Stor-Elvdal, tatt i mai 1961

Landskapsfotografi fra Sollia i Stor-Elvdal, tatt i mai 1961. Det bemerkelsesverdige var at landskapet, såpass seint på våren, fortsatt var snødekt. Her ser vi ned mot et gardstun med et digert våningshus, en eldre sidebygning med bakstue og noen mindre uthusbygninger. Dette er Solligarden/Solligården, som er en av de eldste eiendommene i denne bygda, Gardstunet ligger drøyt 650 meter over havet, i ei sørvendt li som heller bratt ned mot elva Setninga. Mens gardene lå på nordsida var sørsida skogkledd, men med et par forholdsvis store snauflater etter store hogster. I en rapport fra riksantikvarembetet «En fjellbygd med tradisjoner – Kulturminner fra nyere tid i Atnavassdraget, Hedmark, Oppland» (1983, skrevet av Arne Lie Christensen) heter det blant annet: «Solligården er den eldste i Atndalen og den sentrale gården i dalens historie. Det første tunet fra omkring 1687 lå nederst ved elva, men tunet ble flyttet oppover i skråningen. Solligården er berømt for sine gamle, fredede bygninger. Men husene er i dag lite i bruk og mangelfullt vedlikeholdt.» I en bildetekst i samme bok heter det at «Solligården var lenge den største skogeiendommen i Atndalen, noe som ga seg utslag i bygningene. Vi ser interiør fra den fredede toetasjes stua bygd omkring 1830. Tilbygget til venstre er fra århundreskiftet og ble bygd i forbindelse med at Solligården var skysstasjon.» Solligarden er også omtalr i Johan Meyers «Fortids kunst i norske bygder», nærmere bestemt i det andre Østerdalsbindet, side 16-17.

Share to