20 results in DigitaltMuseum:

Tømmerfløting i Glomma ved Kongsvinger, antakelig i 1930-åra

Tømmerfløting i Glomma ved Kongsvinger, antakelig i 1930-åra. Fotografiet er tatt fra Kongsvinger bru mot den søndre elvebredden, der vi ser bebyggelsen langs Glommengata og omkring jernbanestasjonen. Det fløt forholdsvis mye tømmer på vannspeilet.

Ringflatdammen i elva. Rinda kommer fra noen tjern sør for R

Ringflatdammen i elva. Rinda kommer fra noen tjern sør for Rindåsen, i grensetraktene mellom Vestre Gausdal og Fåberg. Derfra renner den sørover og sørøstover gjennom Saksumsdalen mot Vingrom, hvor elva når Mjøsas vestside, ei snau mil sør for Lillehammer i innsjøens nordende. Rinda er drøyt 2 mil lang og har et nedslagsfelt på 95 kvadratkilometer. Ringflatdammen ligger om lag midt mellom bygdesenteret i Saksumsdalen og Rindas utløp i Mjøsa. Her er dammen fotografert nordfra i en vårdag, før snøsmeltinga var over, og før dammen var «satt» - altså før damløpet var stengt med sikte på å magasinere vann til fløtinga i den nedenforliggende delen av vassdraget. I bakgrunnen ser vi snødekte engarealer og de bygningene som lå ved dammen. I lia i bakgrunnen var det granskogen som dominerte vegetasjonsbildet. Dette fotografiet ble tatt i mai 1955.

Landskapsbilde, tatt ved elva Hinøglas innløp i den nordvest

Landskapsbilde, tatt ved elva Hinøglas innløp i den nordvestre enden av vatnet Slangen i Vinstravassdraget i Nord-Fron. Det lå en del tømmer på stranda i forgrunnen. Bildet ble tatt i 1959. Dette året var det innmerket 59 721 tømmerstokker med et volum på 8 177 kubikkmeter til fløting i dette vassdraget, men vi vet ikke hvor stor stor andel av dette kvantumet som kom fra skog som lå ovenfor Slangen. Til venstre i bildet ser vi ei laftet bu og et uthus i bordkledd bindingsverk.

Utsikt østover fra Bakhaugen på Rena i Åmot i Østerdalen. De

Utsikt østover fra Bakhaugen på Rena i Åmot i Østerdalen. Dette var boligen til Christiania Tømmerdirektions inspektør i denne regionen. Inspektøren lå på en bakkekam på vestsida av vassdraget, med utsikt ned mot kommunesenteret ved jernbanestasjonen. I forgrunnen ser vi noen av hustakene i stasjonsbyen. Sannsynligvis var de oversvømte arealene tilfrosne, for dette bildet skal være tatt på den siste dagen i året 1924. Bakenfor lå den islagte Prestsjøen og Åmot eng med vegen over mot den østre elvebredden via Glåma bru. Litt lengre til høyre skimter vi Rena bru (over Renavassdragets utløp i Glomma).

To menn, fotografert mens de sto i en samtale på dambrua ved

To menn, fotografert mens de sto i en samtale på dambrua ved den nordre Slemsjødammen, altså ved utløpet av Nordre Slemsjøen i Åmot. Bildet later til å være tatt en dag med flom, men det ene damløpet sto åpent. Det er noe uklart om dette var en nåledam eller lukedam. Dette framgår imidlertid av SJF.1990-01739, som viser samme dam, satt med «nåler», planker som ble stilt tett i tett, som en vegg mellom en terskelstokk på botnen av damløpet og motstrøms side av dambrua. Løpet var så bredt at man hadde funnet det nødvendig å gi bjelkebrua mellom damkarene en understøtning på midten. Damkarene var steinfylte tømmerkistekar som var nedoverskrådde fra midtpartiet mot ytterendene. Damarmene var lagd av jord og grus, og mangelen på vegetasjon i skråningene kan tyde på at de var forholdsvis ferske da dette fotografiet ble tatt, i 1921. Vannlinja på nedre del av damarmene var steinsatt, antakelig for å forebygge erosjon ved bølgeslag. På østre elvebredd, til høyre på bildet, ser vi et lite tun omgitt av engarealer. Dette er antakelig småbruket Nordre Dambua.

Seinvinterbilde, tatt over Renaelva ved Østhagen i Åmot i Øs

Seinvinterbilde, tatt over Renaelva ved Østhagen i Åmot i Østerdalen i 1941. Elva var åpen, men på elvebredden lå det tjukke isflak. På bakkekammen til venstre lå det et våningshus, og til venstre bak dette ser vi mønet på driftsbygningen på en større gard. Oppunder skogbandet litt høyere oppe i lia lå det et småbruk.

Flyfotografi fra Fetsund i Akershus, der Glomma renner ut i

Flyfotografi fra Fetsund i Akershus, der Glomma renner ut i innsjøen Øyeren. Dette bildet er tatt fra en posisjon på østsida av vassdraget med kameraet vendt vestover, parallelt med vegbrua med riksveg 170, her kalt Fetveien. Opptaket ble gjort i 1985, som var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Glomma. På vannspeilet ser vi ledelensa som førte løstømmer som var sluppet fra attholdslensa ved Bingen i Sørum, noen kilometer høyere oppe i vassdraget, mot den gjenværende delen av lenseanlegget, som lå langsmed den vestre elvebredden. Lensa var en kjede av flytende tømmerstokker som lå an mot ei rekke av pålegrupper - «gæljer» [galger] - som var drevet djupt ned i mudderet på elvebotnen. Tømmeret var på veg mot en rettemaskin, som ble installert i 1969. Den skulle sørge for Tømmeret ble ledet mot ei «renne» eller en «kanal» som var omgitt av flåteganger, der fløterne kunne gå med hakene sine. Her skulle stokkene flyte, vinkelrett på strømretningen, mot en nedenforliggende «mosemaskin», der tømmeret ble buntet med sikte på buksering videre sørover innsjøen Øyeren. Langs den østre elvebredden (helt nederst på bildet) ser vi rester av pælerekkene som haddde ført mot lenseanlegget på østsida, som satt ut av drift etter 1965-sesongen. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi fra Fetsund i Akershus, der Glomma renner ut i

Flyfotografi fra Fetsund i Akershus, der Glomma renner ut i innsjøen Øyeren. Dette bildet er tatt fra en posisjon på østsida av vassdraget med kameraet vendt vestover. Opptaket ble gjort i 1985, som var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Glomma. På vannspeilet ser vi ledelensa som førte løstømmer som var sluppet fra attholdslensa ved Bingen i Sørum, noen kilometer høyere oppe i vassdraget, mot den gjenværende delen av lenseanlegget, som lå langsmed den vestre elvebredden. Lensa var en kjede av flytende tømmerstokker som lå an mot ei rekke av pålegrupper - «gæljer» [galger] - som var drevet djupt ned i mudderet på elvebotnen. Tømmeret var på veg mot en rettemaskin, som ble installert i 1969. Den skulle sørge for Tømmeret ble ledet mot ei «renne» eller en «kanal» som var omgitt av flåteganger, der fløterne kunne gå med hakene sine. Her skulle stokkene flyte, vinkelrett på strømretningen, mot en nedenforliggende «mosemaskin», der tømmeret ble buntet med sikte på buksering videre sørover innsjøen Øyeren. Langs den østre elvebredden (helt nederst på bildet) ser vi rester av pælerekkene som haddde ført mot lenseanlegget på østsida, som satt ut av drift etter 1965-sesongen. Til høyre i bildet ser vi vegbrua med riksveg 170, her kalt Fetveien. I bakgrunnen til venstre ser vi Svellet, der vann fra Nitelva møtte Glomma like før den rant inn i Øyeren. Vest for Svellet ligger regionsenteret Lillestrøm. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi fra Fetsund, som var kommunesenter i Fet kommun

Flyfotografi fra Fetsund, som var kommunesenter i Fet kommune. Dette bildet ble tatt i 1985, fra en posisjon på den sørøstre sida av Glomma, med kameraet vendt nordvestover. I forgrunnen, på den nedre delen av bildeflata, ser vi Glomma, som her er i ferd med å renne inn i innsjøem Øyeren. Langs den vestre elvebredden ser vi den nedre delen av lenseanlegget. 1985 var den siste sesongen det ble «soppet» (buntet) tømmer for buksering sørover mot Nedre Glomma og Borregaard fabrikker i Sarpsborg. En del «sopper» lå klare for buksering gjennom deltaområdet. Vannspeilet i bakgrunnen er Svellet. Til høyre i bildet ser vi jernbanetraséen - Kongsvingerbanen - og boligfeltet Nedrum.

Flyfotografi, tatt mot lenseanlegget på Fetsund i Akershus s

Flyfotografi, tatt mot lenseanlegget på Fetsund i Akershus sommeren 1985. Bildet er tatt fra en posisjon nordøst for den gjenværende delen av lenseanlegget, som lå på den vestre sida av elveløpet. Nederst til høyre i bildeflata ser vi løstømmer som kom langsomt flytende med strømmen fra attholdslensa ved Bingen i Sørum. Her ble tømmeret samlet og sendt gjennom et retteanlegg som kastet stokkene ned i ei «renne» eller en «kanal» der stokkene skulle flyte parallelt, vinkelrett på strømretningen ned mot en «soppemaskin» som buntet tømmeret med sikte på buksering over innsjøen Øyeren med slepebåten Mørkfos som trekkraft. 1985 var det siste året det ble fløtet tømmer i Glomma. Til høyre i bildet, like innenfor lenseanlegget, ser vi Lund, der administrasjonen for lenseanlegget og den øvrige tømmerfløtinga i denne regionen hadde kontorer og funksjonærboliger. Litt mer informasjon om lesedriften på Fetsund finnes under fanen «Opplysninger».

Velteplass for fløtingstømmer ved Kjellerholen bru over Nite

Velteplass for fløtingstømmer ved Kjellerholen bru over Nitelva, fotografert i 1952. Denne lokaliteten ligger i Skedsmo kommune i Akershus, et par kilometer nordvest for kommunesenteret Lillestrøm. Det er bruket til venstre som har gitt navn til brua. På motsatt side av vegen, fra vegskråningen og utover mot elvebredden, lå det tre lange strøvelter og (nærmest) ei påbegynt strøvelte som tømmerleverandørene til slutt bare hadde veltet de siste tømmerleveransene på, slik at det lå hulter til bulter. I strøveltene ble tømmeret lagt lagvis – i «floer» - med mellomliggende strøstokker. Poenget med denne tilleggingsmåten var at fløtingsvirket skulle tørke såpass at det fløt godt under påfølgende fløting, og at det lett kunne rulles ut i vassdraget når vannføringa høvde for fløting. Tømmer som bare var veltet utfor skråningen mot elva og ble liggende på kryss og tvers var det atskillig mer arbeidskrevende å få slått ut i vassdraget. Kjellerholen bru (til venstre) var ei bjelkebru av stål med brukar av betong.

Velteplass for fløtingstømmer ved Kjellerholen bru over Nite

Velteplass for fløtingstømmer ved Kjellerholen bru over Nitelva. Denne lokaliteten ligger i Skedsmo kommune i Akershus, et par kilometer nordvest for kommunesenteret Lillestrøm. Det er bruket til venstre som har gitt navn til brua. På motsatt side av vegen, fra vegskråningen og utover mot elvebredden, lå det tre lange strøvelter og (nærmest) ei påbegynt strøvelte som tømmerleverandørene til slutt bare hadde veltet de siste tømmerleveransene på, slik at det lå hulter til bulter. I strøveltene ble tømmeret lagt lagvis – i «floer» - med mellomliggende strøstokker. Poenget med denne tilleggingsmåten var at fløtingsvirket skulle tørke såpass at det fløt godt under påfølgende fløting, og at det lett kunne rulles ut i vassdraget når vannføringa høvde for fløting. Tømmer som bare var veltet utfor skråningen mot elva og ble liggende på kryss og tvers var det atskillig mer arbeidskrevende å få slått ut i vassdraget. Kjellerholen bru (til venstre) var ei bjelkebru av stål med brukar av betong. Fotografiet ble tatt i 1952.

Landskapsfotografi fra Sollia i Stor-Elvdal, tatt i mai 1961

Landskapsfotografi fra Sollia i Stor-Elvdal, tatt i mai 1961. Det bemerkelsesverdige var at landskapet, såpass seint på våren, fortsatt var snødekt. Her ser vi ned mot et gardstun med et digert våningshus, en eldre sidebygning med bakstue og noen mindre uthusbygninger. Dette er Solligarden/Solligården, som er en av de eldste eiendommene i denne bygda, Gardstunet ligger drøyt 650 meter over havet, i ei sørvendt li som heller bratt ned mot elva Setninga. Mens gardene lå på nordsida var sørsida skogkledd, men med et par forholdsvis store snauflater etter store hogster. I en rapport fra riksantikvarembetet «En fjellbygd med tradisjoner – Kulturminner fra nyere tid i Atnavassdraget, Hedmark, Oppland» (1983, skrevet av Arne Lie Christensen) heter det blant annet: «Solligården er den eldste i Atndalen og den sentrale gården i dalens historie. Det første tunet fra omkring 1687 lå nederst ved elva, men tunet ble flyttet oppover i skråningen. Solligården er berømt for sine gamle, fredede bygninger. Men husene er i dag lite i bruk og mangelfullt vedlikeholdt.» I en bildetekst i samme bok heter det at «Solligården var lenge den største skogeiendommen i Atndalen, noe som ga seg utslag i bygningene. Vi ser interiør fra den fredede toetasjes stua bygd omkring 1830. Tilbygget til venstre er fra århundreskiftet og ble bygd i forbindelse med at Solligården var skysstasjon.» Solligarden er også omtalr i Johan Meyers «Fortids kunst i norske bygder», nærmere bestemt i det andre Østerdalsbindet, side 16-17.

"10/5-53 Tverrwire festet til slepeselen med sjakkel"

"10/5-53 Tverrwire festet til slepeselen med sjakkel"

Fra Kråkfossen eller Krokfossen i elva Leira, som renner gje

Fra Kråkfossen eller Krokfossen i elva Leira, som renner gjennom Nannestad kommune på Romerike. Fotografiet er tatt i motstrøms retning en vinterdag i 1939, da til og med vannet i fossen stort sett var frosset til is. Vi ser ei renne som skrår over fossen, på murte fundamenter som gav forholdsvis god klaring til underliggende is og vann. Et av spennene var imidlertid knekt. I bakgrunnen til venstre ser vi noe som kan ha vært brua på en reguleringsdam, til høyre ser vi driftsbygningen og våningshuset på en gard.

Forblending av elveskråning ved Nabben, ovenfor Funnesfossen

Forblending av elveskråning ved Nabben, ovenfor Funnesfossen i Glomma, altså i nordre del av Nes kommune i Akershus. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938-1939 fra et islagt elveløp mot land, der elveskråningen var opprettet og i ferd med å bli forblendet ved hjelp av en natursteinsmur som skulle skjerme jordbakken mot elvas graving. Da dette fotografiet ble tatt var muren langt fra ferdig. Bildet viser hvordan steinblokkene ble løftet på plass ved hjelp av en stubbebryter. Tre menn arbeidet med dette redskapet, to andre sto bak en materialhaug på elvebrinken. Her lå det tre bygninger: et halvannen etasjes våningshus med en toetasjes veranda med profilerte komponenter. Et tilsynelatende avkuttet skur med pulttak og en enetasjes bygning som kan h vært et ørlite stabbur.

Fra Nabben på Glommas nordre elvebredd like ovenfor Funnefos

Fra Nabben på Glommas nordre elvebredd like ovenfor Funnefossen i Glomma, i den nordre delen av Nes kommune på Romerike. Fotografiet ble tatt våren 1939, med kameraet vendt i medstrøms retning. Til venstre i bildet, der det blanke, stilleflytende vannspeilet gikk over i et mer opprørt, strømmende fosseløp, sto det et tårn for bærelina på en taubane som ble brukt til å transportere gods fra sørsida av elva, hvor jernbanetraseen gikk, og over til fabrikken på nordsida. Til høyre i bakgrunnen ser vi en del små bygninger, utført i bordkledd bindingsverk, men bak disse skimter vi noen av teglsteinsgavlene i fabrikkomplekset ved Funnefoss Tresliperi.

Fra Nabben på Glommas nordre elvebredd like ovenfor Funnefos

Fra Nabben på Glommas nordre elvebredd like ovenfor Funnefossen i Glomma, i den nordre delen av Nes kommune på Romerike. Fotografiet ble tatt våren 1939, med kameraet vendt i motstrøms retning. Særlig mye strøm var det ikke her, elva var svært stilleflytende inntil den, bak fotografen, nådde fossen. På vannspeilet fløt det en del tømmerstokker. Til venstre i forgrunnen lå det en robåt. På en liten odde i bakgrunnen. Nabben, lå et halvannetetasjes våningshus med veranda på langveggen mot vassdraget.

Landskapsfotografi tatt nordover langs Glomma, like nord for

Landskapsfotografi tatt nordover langs Glomma, like nord for Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. I forgrunnen ser vi noe av kraftverksdammen. Lengre inne i bildet ligger den skogkledde Haugsøya. Vi skimter også jernbanebrua som går over sundet på vestsida av øya. På den østre elvebredden (til høyre i bildet) ligger gardsbruket Fossum (gnr. 36, bnr. 24). Her bodde Fossum-karene, som var fløterbaser og leverte robåter til tømmerfløtinga i denne delen av Glommavassdraget. I bakgrunnen til venstre ser vi Haugsberget, til høyre ligger Haugsøya, der Solørbanen krysser elveløpet

Landskapsfotografi fra Glomma like ovenfor Skjefstadfossen i

Landskapsfotografi fra Glomma like ovenfor Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum i Hedmark. Fotografiet er tatt fra den østre elvebredden med kameraet vendt i motstrøms retning, riktignok på et sted der det var svært lite strøm. Opptaket er gjort en vårdag da det ennå var svært beskjeden vannføring. Vi ser en bratt elveskråning, ei rasflate der det knapt fantes vegetasjon. På litt distanse ser vi tunet på småbruket Fossum. Fossum-karene var fløterbaser på denne elvestrekningen, og de bygde robåter som ble brukt i denne virksomheten. Nordvest for Fossum ser vi den skogbevokste Haugsøya. Vi skimter også de to fagverksbruene der Solørbanen krysset elva via denne øya.