7 results in DigitaltMuseum:

Mørkfoss/Solbergfoss kraftstasjon i Askim, sett fra nord, me

Mørkfoss/Solbergfoss kraftstasjon i Askim, sett fra nord, med kraftverksdammen i forgrunnen, kraftstasjonen i mellomgrunnen og Tyrihjellåsen i bakgrunnen. Dette kraftverket ble bygd i perioden 1917-1924 med staten (som eide ovenforliggende Mørkfoss med 10,5 meters fall) og Oslo kommune (som eide mellomliggende Vittenbergfoss, Skråperudfoss og Halfredsfoss, som hadde 5 meters fall ved lavvann). Dammen ble plassert på terskelen i den opprinnelig todelte Solbergfossen, som inntil da hadde hatt cirka 2,5 meters fallhøyde ved lavvann. Etter at det ble reist en massiv betongdam ved Solbergfossen kunne man heve vannspeilet cirka 25 meter, på nivå med den ovenforliggende innsjøen Øyeren, som dermed ble en del av reservoaret til dette kraftverket. For å kunne gjøre det store inngrepet i vassdraget som dette kraftverksprosjektet innebar, måtte utbyggerne forhandle med Fredrikstad Tømmerdirektion, som hadde hevd på å bruke Nedre Glomma som transportåre for tømmer. På dette tidspunktet var det vanligvis 6-7 millioner stokker årlig som passerte fossen på veg mot sagbruk og papirfabrikker i området ved Fredrikstad og Sarpsborg. Forhandlingene om hvordan dette skulle løses involverte tung ingeniørfaglig og juridisk ekspertise. Det gikk halvannet tiår før man endte med en tunnelløsning som begge parter var fornøyde med. Kraftstasjonen ble tegnet av den kjente arkitekten Bredo Greve (1871-1931). Da kraftstasjonen ble satt i drift (1924) hadde den 7 Francis-turbiner. I løpet av 1930-åra ble det installert ytterligere tre. Det vi ser i forgrunnen på dette fotografiet er dammen, som hadde tre overløpsåpninger med fagverksbruer over. Inntaksbassenget befant seg i det området som på dette bildet ligger bak kraftverksbygningen. Fløtingstømmeret ble ført forbi kraftverket via ei renne på nordvestsida av vassdraget med inntak omtrent der hvor fotografen sto da dette fotografiet ble tatt. Fløtinga ble avviklet etter 1985-sesongen. Produksjonskapasiteten ved anlegget er seinere betydelig utvidet - jfr. fanen «Opplysninger».

Notodden med Tinnålensa ved Tinnåas utløp i Heddalsvatnet i

Notodden med Tinnålensa ved Tinnåas utløp i Heddalsvatnet i forgrunnen, og med bybebyggelse og industri. I Tinnålensa ble tømmeret som ble fløtet på Tinnvassdraget samlet, sortert og «moset» (buntet) for sleping over Heddalsvatnet, gjennom Sauerelva og over Norsjø mot Løveid-kanalen og eleveløpet videre nedover mot Skien.

Detalj loft

Detalj loft

"Fra "Raanaasfosen" 1925"

"Fra "Raanaasfosen" 1925"

"Kontorbygningen"

"Kontorbygningen"

Gatebilde fra Oslo, sannsynligvis i 1930-åra. Fotografiet er

Gatebilde fra Oslo, sannsynligvis i 1930-åra. Fotografiet er tatt fra et vindu, eller muligens fra en balkong, mot et gatehjørne. Motivet er fra den delen av Oslo sentrum som kalles Kvadraturen, et område der det etter bybrannen i 1624 reist en ny by med tydelig kvartalstruktur, i ly av Akershus festning. Bebyggelsen vi ser på dette fotografiet er imidlertid av langt yngre dato, fire-fem etasjer høye murgårder med fasaer som kan tyde på at de fleste av dem var bygd på andre halvdel av 1800-tallet. Til høyre i bildet ser vi et såkalt «brutt» hjørne på den bygården som lå på motsatt side av gata. Denne løsningen, med ei veggflate som dannet 45 graders vinklel med de veggene som var parallelle med gateløpene, ble valgt for å bedre oversikten for trafikanter i kryssende gateløp. I etasjene over hadde hjørneleilighetene smijernsbalkonger av en type som var populær helt på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. I gata nedenfor ser vi en del biler. Da dette motivet ble registrert inn i Norsk skogmuseums samling ble det notert at det var tatt fra Glomma fellesfløtingsforenings kontorlokaler i Tollbugata 40, på en annen registrering av samme motiv oppgis gatenummeret å ha vært 34. I slutten av 1930-åra hadde Glomma fellesfløtingsforening og direktør Johs. Johannesen kontor i Tollbugata 24.

Oversiktsbilde mot kraftverket ved Kykkelsrud i Askim og den foranliggende Rudshverven, ei bakevje i Glomma, der fløtingstømmeret hadde lett for å bli gående i en roterende strøm. Fotografiet er tatt fra en bakkekam eller bergknaus sør for anlegget.