329 results in DigitaltMuseum:

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten håndverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene gjerne ville ha. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Da Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter. Her ser vi hvordan bordgangene ble festet med tvinger slik at de kunne klinkes ihop på den måten malene la opp til. Flisabåtene ble, som dette bildet viser, bygd løst. Kjølen var ikke fastspent i verkstedet, og den utferdige båten kunne dermed vippes fra side til side slik det passet under ulike faser i arbeidet. Båten som var under bygging da dette fotografiet ble tatt ble seinere overlatt til Norsk Skogbruksmuseum, der den fikk nummer SJF.07823 i gjenstandssamlinga. Den er 518 centimeter lang og 153 centimeter bred. Odd Jensen har seinere lagd oppmålingstegninger, som også finnes i museets arkiv.

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten håndverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene var vant til. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Da Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter. Da dette fotografiet ble tatt festet Lars Bernhard Olastuen (1927-1998) en av bordgangene med tvinger uternpå de nevnte spantemalene. Flisabåtene ble, som dette bildet viser, bygd løst. Kjølen var ikke fastspent i verkstedet, og den utferdige båten kunne dermed vippes fra side til side slik det passet under ulike faser i arbeidet. Båten som var under bygging da dette fotografiet ble tatt ble seinere overlatt til Norsk Skogbruksmuseum, der den fikk nummer SJF.07823 i gjenstandssamlinga. Den er 518 centimeter lang og 153 centimeter bred. Odd Jensen har seinere lagd oppmålingstegninger, som også finnes i museets arkiv.

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten håndverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene var vant med. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Da Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter. Da dette fotografiet ble tatt festet Lars Bernhard Olastuen (1927-1998) den fremre enden av den andre bordgangen til kjølen, etter først å ha festet den til de nevnte spantmalene ved hjelp av tvinger. Flisabåtene ble, som dette bildet viser, bygd løst. Kjølen var ikke fastspent i verkstedet, og den utferdige båten kunne dermed vippes fra side til side slik det passet under ulike faser i arbeidet. Båten som var under bygging da dette fotografiet ble tatt ble seinere overlatt til Norsk Skogbruksmuseum, der den fikk nummer SJF.07823 i gjenstandssamlinga. Den er 518 centimeter lang og 153 centimeter bred. Odd Jensen har seinere lagd oppmålingstegninger, som også finnes i museets arkiv.

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten håndverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene var vant med. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Da Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter. Da dette fotografiet ble tatt impregnerte Lars Bernhard Olastuen (1927-1998) skjøten mellom to båtbord med linolje, som skulle forebygge råte i endeveden. Flisabåtene ble, som dette bildet viser, bygd løst. Kjølen var ikke fastspent i verkstedet, og den utferdige båten kunne dermed vippes fra side til side slik det passet under ulike faser i arbeidet. Jfr. SJF.07823

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verkst

Bygging av fløterbåt i Glomma fellesfløtingsforenings verksted Breidablikk ved kommunesenteret Flisa i Åsnes i november 1984. Båttypen ble for øvrig kalt «Flisabåt», men denne modellen var egentlig utviklet av John Dybendal (1904-1985) omkring 1930. Målet var å kunne levere en robåt som passet i elva Flisa. Dybendal bygde sjøl slike båter fram til 1949. Glomma fellesfløtingsforening hadde vært en viktig kunde hos Dybendal, og da han gav seg som båtbygger ble virksomheten flyttet til denne virksomhetens verksted for Solør-regionen, hvor båtbygging ble vinteraktivitet for et par av karene som hadde vassdraget som arbeidsplass sommerstid. Det var maler til alle båtdeler, og skroget ble bygd på tverrmaler som ble festet til kjølen. Dette var hjelpemidler som gjorde det mulig for fløtere med reletivt liten håndverkserfaring å bygge denne båttrypen og oppnå den standardiserte formen som fløterkameratene var vant med. De fleste flisabåtene fikk jernspanter, for det var krevende å finne de krokvokste emnene som gav de beste spantene. Ettersom Norsk Skogbruksmuseum dokumenterte båtbygginga ville karene likevel bruke trespanter. Da dette fotografiet ble tatt la Lars Bernhard Olastuen (1927-1998) bomullstråd som skulle fungere som pakninger i sammenfløyningene. Flisabåtene ble, som dette bildet viser, bygd løst. Kjølen var ikke fastspent i verkstedet, og den utferdige båten kunne dermed vippes fra side til side slik det passet under ulike faser i arbeidet. Båten som var under bygging da dette fotografiet ble tatt ble seinere overlatt til Norsk Skogbruksmuseum, der den fikk nummer SJF.07823 i gjenstandssamlinga. Den er 518 centimeter lang og 153 centimeter bred. Odd Jensen har seinere lagd oppmålingstegninger, som også finnes i museets arkiv.

Share to