11 results in DigitaltMuseum:

Fløterbåten Fram, Nissevann, tømmerlunne. Innsjøen Nisser, N

Fløterbåten Fram, Nissevann, tømmerlunne. Innsjøen Nisser, Nissedal, Telemark.

Slepebåten M/S Fram går gjennom Storstraum sluser fra Vråvat

Slepebåten M/S Fram går gjennom Storstraum sluser fra Vråvatn til Nisser siste gang det ble fløtt gjennom Arendalsvassdraget. Kviteseid kommune, Telemark. Kaptein Magnus Tveitane på M/S Fram.

Fra en av de såkalte «sjunkene», som var sorteringssteder fo

Fra en av de såkalte «sjunkene», som var sorteringssteder for tømmer ved Fetsund lenser fram til anlegget ble ombygd og modernisert i slutten av 1930-åra. På slike steder ble tømmeret skilt etter merker som ble påhogd i forbindelse med kjøpernes annammings- og merkingsprosesser høyere oppe i vassdraget før fløtingssesongen tok til. Fotografiet later til å være tatt ved den øvre delen av lenseanlegget, på vestsida av elevløpet, litt nedenfor jernbanebrua på Kongsvingerbanen (i bakgrunnen). Et arbeidslag med 22 lensearbeidere har stilt seg på de to flåtegangene som omgav sorteringsrenna, og på ei bru som forbandt dem. Til venstre ser vi ei lita bu med naustform, der «stikkeren» satt og registrete stokkene som passerte. Karene later stort sett til å være kledd i vadmelsbukser og bomulsbusseruller. Noen av dem har hatter, andre sixpenceluer på hodet. I forgrunnen ligger en robåt av den typen som ble brukt på lenseanlegget. Vi har dessverre ingen presis informasjon om når fotografiet kan være tatt, men det er rimelig å anta at det er fra tidlig på 1900-tallet. Løstømmeret som skulle sorteres, ble sluppet i høvelige porsjoner fra attholdslensa ved Bingen i Sørum, om lag ei mil høyere oppe i elveløpet. Sjunkene besto av to lange, parallelle tømmerflåter som var lagt i strømretningen med en innbyrdes avstand på cirka fire meter. Her ble tømmeret sluppet inn fra den ovenforliggende beholdningslensa. I den øvre delen av sjunken sto det fløtere med haker som så an stokkene og ropte hvilket merke hver enkelt av dem hadde. Denne informasjonen ble notert av den nevnte stikkeren, en mann som satt i skuret ved sjunken og bokførte tømmeret som passerte. Dermed hadde Fellesfløtningsforeningen nøyaktig oversikt over hvor mye av det innmeldte tømmeret som nådde fram til Fetsund. Nedenfor skuret der stikkeren satt ble tømmeret sortert. Det som skulle til lokale sagbruk – «Strøm-tømmeret» - ble sortert merke for merke og lagt i adskilte «lommer» eller «båser» med henblikk på seinere «sopping» (bunting), slik at det kunne slepes til bedriftene. Tømmer som skulle til kjøpere sør for Øyeren var det ikke nødvendig å sortere, for det måtte løsfløtes forbi fossene i Nedre Glomma. Det ble derfor ledet ut av sjunken og (fra og med 1905) soppet i store maskiner, med henblikk på at det skulle slepes bak en dampbåt fra Fetsund til Sleppetangen og Mørkfoss i sørenden av innsjøen Øyeren.

«Tordenskiold»

«Tordenskiold»

Lossing av tømmer fra fraktefartøy ved Bryggevannet, øverst

Lossing av tømmer fra fraktefartøy ved Bryggevannet, øverst i Skienselva. Dette var tømmer som kom fra andre regioner. Da dette fotografiet ble tatt (1986) kjøpte norsk treforedlingsindustri en god del råstoff fra Sverige. Virket på dette fotografiet skulle brukes som råstoff for papirproduksjonen ved treforedlingsbedriften Union. Fotografiet viser hvordan tømmeret ble løftet opp fra lektere og fraktebåter. Deretter ble tømmerbuntene sluppet i Bryggevannet, i en «tekst» (ringbom). Hver tekst kunne romme bortimot 100 bunter. Når den den begynte å bli full av tømmer ble slept over til Unionfabrikken, på den andre sida av vassdraget og erstatte med en tom tekst. Da dette fotografiet ble tatt hadde Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening overtatt ansvaret også for mye av logistikken knyttet til transport av slikt virke inn på fabrikken. På vannspeilet i forgrunnen ser vi (til venstre) en del av en «tekst» lense og (til høyre) en «bilmose», et sammenbundet tømmerlass et lastebilutislag ved Skiensvassdraget.

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i no

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i nordenden av innsjøen Øyeren, der tømmerslepebåtene fra Fetsund lenser måtte trekke slepene, som her besto av opptil 200 sopper eller moser, vestover, kanskje til og med litt nordvestover, i og med at djupålen i det grunne deltaområdet svingte slik. Dette ble gjort ved at den store slepebåten Mørkfos gikk foran i en seilingsled som var markert med stikker som var nedsatt ved lavvann om våren. Den mindre båten Rauma gikk bak og forsøkte å få bakenden av slepet til å følge kurvene i djupålen. I dette tilfellet har det tydeligvis gått galt. Bakenden har drevet ut på grunna, og under forsøk på å få tømmeret med videre har en av vaierne som holdt slepet sammen i lengderetningen sviktet. Rauma måtte derfor trekke slepet sammen igjen, mens Mørkfos lengre framme (til høyre i bildeflata her) gikk med lavest mulige hastighet, slik at slepet skulle gå langsomt, men utstrakt i riktig posisjon (over djupålen). Rauma hadde bare en manns besetning, så når slike situasjoner oppsto, måtte en eller flere av dekksmennene på Mørkfos ro bakover for å assistere. Da dette fotografiet ble tatt lå robåten fra den store slepebåten på styrbord side av Rauma. Solveig Johansen, som var kokke og «dekksmann» på den store slepebåten, hadde hentet reservevaier på akterdekket av Rauma, og gått ut på soppene (mosene) for å binde dem sammen igjen. Det opprørte propellvannet bak slepebåten viser at det her brukes stor motorkraft for å trekke slepet sammen igjen. I bakgrunnen ser vi Rælingen på Øyerens vestside.

MB Mørkfos, fotografert fra styrbord side under tømmerslepin

MB Mørkfos, fotografert fra styrbord side under tømmersleping på innsjøen Øyeren i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i Glommavassdraget. Båten er 72 fot lang og 14 fot Fotografiet er tatt skrått bakfra. Vi ser slepelina, en lang vaier som ble brukt til å dra et slep med tømmer som var «soppet» eller «moset» (buntet) og bundet sammen sørover innsjøen. Sjølve slepet ser vi ikke på dette fotografiet, for det var viktig med en viss avstand mellom «propellvannet», det opprørte vannet bak båten og tømmeret. Ble avstanden for kort ville strømmen fra propellene øve for kraftig press på tømmeret i gal retning. Fotografiet er tatt på den øvre delen av slepestrekningen, i deltaområdet nedenfor lenseanlegget. Her var det grunt farvann, og båten og slepene måtte følge en meandrerende djupål og ha bistand fra den noe mindre slepebåten Rauma, som bisto med bukseringa av den bakre enden av slepet. Her skimter vi skipper Arnt Svartedal i styrhusdøra, der han hadde bedre utsikt bakover mot slepet, som var skjult bak skorsteinen når han sto til rors i styrhuset. Seilingsleden gjennom deltaområdet lengst nord i Øyeren var et vanskelig «slalåmløp» som tok om lag fire timer. Skipperne på båtene hadde telefonforbindelse. Slik arbeidet man seg langsomt og forsiktig ned til Sofiedal, et lite bruk på Øyerens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner i Akershus. Herfra kunne Mørkfos aleine gå videre nedover mot Sleppetangen og Glommas videre løp. På denne strekningen kunne båten trekke to slep av den størrelsen det var mulig å få med ned gjennom deltaområdet.

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i no

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i nordenden av innsjøen Øyeren, der tømmerslepene fra Fetsund lenser måtte trekke slepene, som her besto av opptil 200 sopper eller moser, vestover, kanskje til og med litt nordvestover, i og med at djupålen i det grunne deltaområdet svingte slik. Dette ble gjort ved at den store slepebåten Mørkfos gikk foran i en seilingsled som var markert med stikker som var nedsatt ved lavvann om våren. Den mindre båten Rauma gikk bak og forsøkte å få bakenden av slepet til å følge kurvene i djupålen. I dette tilfellet har det tydeligvis gått galt. Bakenden har drevet ut på grunna, og under forsøk på å få tømmeret med videre har en av vaierne som holdt slepet sammen i lengderetningen sviktet. Rauma måtte derfor trekke slepet sammen igjen, mens Mørkfos lengre framme (til høyre for bildekanten her) gikk med lavest mulige hastighet, slik at slepet skulle gå langsomt, men utstrakt i riktig posisjon (over djupålen). Rauma hadde bare en manns besetning, så når slike situasjoner oppsto, måtte en eller flere av dekksmennene på Mørkfos ro bakover for å assistere. Da dette fotografiet ble tatt lå robåten fra Mørkfos på styrbord side av Rauma. Solveig Johansen, som var kokke og «dekksmann» på den store slepebåten, sto på akterdekket av Rauma, der det lå reservevaiere som skulle brukes når slepet skulle bindes sammen igjen. Det opprørte propellvannet bak slepebåten viser at det her brukes stor motorkraft for å trekke slepet sammen igjen. I bakgrunnen ser vi Rælingen på Øyerens vestside.

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i no

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i nordenden av innsjøen Øyeren, der tømmerslepebåtene fra Fetsund lenser måtte trekke slepene, som her besto av opptil 200 sopper eller moser, vestover, kanskje til og med litt nordvestover, i og med at djupålen i det grunne deltaområdet svingte slik. Dette ble gjort ved at den store slepebåten Mørkfos gikk foran i en seilingsled som var markert med stikker som var nedsatt ved lavvann om våren. Den mindre båten Rauma gikk bak og forsøkte å få bakenden av slepet til å følge kurvene i djupålen. I dette tilfellet har det tydeligvis gått galt. Bakenden har drevet ut på grunna, og under forsøk på å få tømmeret med videre har en av vaierne som holdt slepet sammen i lengderetningen sviktet. Rauma måtte derfor trekke slepet sammen igjen, mens Mørkfos lengre framme (til høyre i bildeflata her) gikk med lavest mulige hastighet, slik at slepet skulle gå langsomt, men utstrakt i riktig posisjon (over djupålen). Rauma hadde bare en manns besetning, så når slike situasjoner oppsto, måtte en eller flere av dekksmennene på Mørkfos ro bakover for å assistere. Da dette fotografiet ble tatt lå robåten fra Mørkfos på styrbord side av Rauma. Solveig Johansen, som var kokke og «dekksmann» på den store slepebåten, sto på akterdekket av Rauma, der det lå reservevaiere som skulle brukes når slepet skulle bindes sammen igjen. Det opprørte propellvannet bak slepebåten viser at det her brukes stor motorkraft for å trekke slepet sammen igjen. I bakgrunnen ser vi Rælingen på Øyerens vestside.

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i no

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i nordenden av innsjøen Øyeren, der tømmerslepebåtene fra Fetsund lenser måtte trekke slepene, som her besto av opptil 200 sopper eller moser, vestover, kanskje til og med litt nordvestover, i og med at djupålen i det grunne deltaområdet svingte slik. Dette ble gjort ved at den store slepebåten Mørkfos gikk foran i en seilingsled som var markert med stikker som var nedsatt ved lavvann om våren. Den mindre båten Rauma gikk bak og forsøkte å få bakenden av slepet til å følge kurvene i djupålen. I dette tilfellet har det tydeligvis gått galt. Bakenden har drevet ut på grunna, og under forsøk på å få tømmeret med videre har en av vaierne som holdt slepet sammen i lengderetningen sviktet. Rauma måtte derfor trekke slepet sammen igjen, mens Mørkfos lengre framme (til høyre i bildeflata her) gikk med lavest mulige hastighet, slik at slepet skulle gå langsomt, men utstrakt i riktig posisjon (over djupålen). Rauma hadde bare en manns besetning, så når slike situasjoner oppsto, måtte en eller flere av dekksmennene på Mørkfos ro bakover for å assistere. Da dette fotografiet ble tatt lå robåten fra Mørkfos på styrbord side av Rauma. Solveig Johansen, som var kokke og «dekksmann» på den store slepebåten, hadde hentet reservevaier på akterdekket av Rauma, og gått ut på soppene (mosene) for å binde dem sammen igjen. Det opprørte propellvannet bak slepebåten viser at det her brukes stor motorkraft for å trekke slepet sammen igjen. I bakgrunnen ser vi Rælingen på Øyerens vestside.

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i no

Slepebåten Rauma i arbeid med et slep nedenfor Rundsand i nordenden av innsjøen Øyeren, der tømmerslepene fra Fetsund lenser måtte trekke slepene, som her besto av opptil 200 sopper eller moser, vestover, kanskje til og med litt nordvestover, i og med at djupålen i det grunne deltaområdet svingte slik. Dette ble gjort ved at den store slepebåten Mørkfos gikk foran i en seilingsled som var markert med stikker som var nedsatt ved lavvann om våren. Den mindre båten Rauma gikk bak og forsøkte å få bakenden av slepet til å følge kurvene i djupålen. I dette tilfellet har det tydeligvis gått galt. Bakenden har drevet ut på grunna, og under forsøk på å få tømmeret med videre har en av vaierne som holdt slepet sammen i lengderetningen sviktet. Rauma måtte derfor trekke slepet sammen igjen, mens Mørkfos lengre framme (til høyre i bildeflata her) gikk med lavest mulige hastighet, slik at slepet skulle gå langsomt, men utstrakt i riktig posisjon (over djupålen). Rauma hadde bare en manns besetning, så når slike situasjoner oppsto, måtte en eller flere av dekksmennene på Mørkfos ro bakover for å assistere. Da dette fotografiet ble tatt lå robåten fra den store slepebåten på styrbord side av Rauma. Solveig Johansen, som var kokke og «dekksmann» på Mørkfos, hadde hentet reservevaier på akterdekket av Rauma, og gått ut på soppene (mosene) for å binde dem sammen igjen (til venstre for bildekanten her). Det opprørte propellvannet bak slepebåten viser at det her brukes stor motorkraft for å trekke slepet sammen igjen. I bakgrunnen ser vi Rælingen på Øyerens vestside.