![Flyfotografi, att over kraftverksdammen ved Solbergfoss i Ne]()
Flyfotografi, att over kraftverksdammen ved Solbergfoss i Nedre Glomma, der elveløpet også var grenselinje mellom Askim og Spydeberg kommuner. Dette fotografiet er tatt fra en posisjon over Askim-sida av elva mot lensa som ledet fløtingstømmer inn mot renna som skulle ta det videre forbi kraftverksdammen på Spydeberg-sida. Dette var ei kraftig «stivlense» som var lagt som ei trakt mot den øvre enden av tømmerrenna. På lensearmende var det gangbaner der fløterne kunne bevege seg med hakene sine. Hit kom tømmeret vanligvis løstflytende fra Sleppetangen cirka 5 kilometer høyere oppe, ved elvas opprinnelige utløp fra innsjøen Øyeren, der slepebåtene som hadde buksert «soppet» eller «moset» (fløteruttrykk for buntet tømmer) fra Fetsund lenser gjorde vendereis. Når det blåste fra vest ble ikke «grimene» (vaierbindslene) løsnet fra soppene eller mosene ved Sleppetangen, for det kunne ha ført til at vinden drev tilbake mot vannspeilet på innsjøen, der det kunne bli arbeidskrevende å samle dem igjen. Under slike vindforhold fikk tømmeret flyte sammenbundet ned mot Solbergfossdammen, noe som later til å ha skjedd den dagen dette fotografiet. Lekteren som lå fortøyd inntil lense ble brukt til oppsamling av grimer, som skulle returneres til lenseanlegget. Framfor den øvre enden av tømmerrenna ser vi et langt, smalt hus som kvilte på to kraftige betongsøyler. Her var spillene som ble brukt til å heve- eller senke «inntaksskuffen», en stålterskel under vannspeilet, som ble brukt til å regulere vannføringa i renna. Glomma fellesfløtingsforening hadde anledning til å disponere 15 kubikkmeter med vann i sekundet. Renna var 700 meter lang og der øverste 400 meterne gikk gjennom en tunnel som var innsprengt i berget ved den nordvestre elvebredden. I de travleste periodene var det 15 menn, fordelt på tre skift, som hadde lense og renneanlegget som arbeidsplass.
