19 results in DigitaltMuseum:

Landrensk langs Øyerens strender sommeren 1933. Sentralt i b

Landrensk langs Øyerens strender sommeren 1933. Sentralt i bildet ser vi to robåter, den ene helt inne i strandsona, den andre et steinkast lengre ute. I akterendene på begge båtene var det festet ei lense som besto av sammenkjedete tømmerstokker, og som, fordi begge båtene beveget seg langsomt i samme retning (mot venstre i bildet) lå som en diger U på vannspeilet. Dette flytende stengselet skulle brukes til å fange opp de tømmerstokkene som lå og fløt langs strendene. I den nærmste båten sto det to karer. Den ene staket fram båten, den andre brukte en fløterhake til å trekke tømmerstokker over på den i den sida av båten der de ville bli fanget opp av lensa. Til venstre i forgrunnen ser vi en fløter som gikk i den grunne strandsona med en hake og skjøv stokker utover, også det med henblikk på at de kunne fanges opp av lensa uten at den innerste båten måtte gå så nært land at den gikk på grunn. Når det ble mye tømmer i lensa ble sannsynligvis de ytterendene som her var forankret i båtenes akterender kjedet sammen, slik at det oppsto en såkalt ringbom, som kunne bukseres mot Øyerens utløp ved Sleppetangen ved hjelp av en motordrevet båt.

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere på v

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere på veg ned elva i robåt.

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere på v

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere på veg ned elva i robåt.

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere på v

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere på veg ned elva i båt.

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere på v

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere på veg ned elva i båt.

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere med

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere med fløterhsker ved elvebredden.

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere tar

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere tar en hvil i båten under arbeid med å løsne tømmeret i en tømmervase som har bygd seg opp i elva.

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere på v

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere på veg ned elva i båt.

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere i ro

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere i robåt på vei ned elva etter å ha løsnet en stor tømmervase som hadde bygd seg opp langs elveløpet.

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere i ro

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere i robåt på vei ned elva etter å ha løsnet en stor tømmervase som hadde bygd seg opp langs elveløpet.

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere på l

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere på land og i robåt etter å ha løsnet en stor tømmervase som hadde bygd seg opp langs elveløpet.

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere på l

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere på land og i robåt etter å ha løsnet en stor tømmervase som hadde bygd seg opp langs elveløpet.

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere i ro

Sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark. Fløtere i robåt på vei ned elva.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal.

Såkalt «sluttrensk» ved Ulvåoset i Femundselva i Engerdal. Fotografiet er tatt under tømmerfløtinga våren 1986. I forgrunnen ser vi en del «landkarer», som med fløterhaker som arbeidsredskap skulle få stokker som hadde lagt seg mot land ut i de frie, strømmende vannmassene igjen. I bakgrunnen skimter vi også en fløterbåt med tre menn om bord. Mye tyder på at fløterne forsøkte å legge en ringbom rundt det øverste tømmeret som lå igjen i vassdraget for å få det med seg videre nedover. I 1986 engasjerte Klarälvens Flottningsförening 23 mann som skulle fløte tømmeret fra Engerdal og Trysil sørover om det punktet der Trysilvassdraget passerer grensa mot Sverige og Värmland. Cirka 90 000 kubikkmeter norsk tømmer skulle til masseindustrien i Karlstad-området dette året. At dette kunne gjøres i løpet av en kort og hektisk sesong var at fløtinga i sidevassdragene stort sett var avviklet.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. I forgrunnen ser vi en av fløterbåtene som ble brukt under fløtinga, her med to mann om bord. I bakgrunnen ser vi seks «landkarer» som arbeidet med å få stokker som hadde satt seg fast i strandsonen til å flyte videre med strømmen. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt ved Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986

Fløterbåt ved Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan en «bakstavnkar» (Odd Bjørn Nymoen, til venstre) og en «framstavnkar» (roeren, delvis skjult) holdt båten rolig ved elvebredden, mens en sprek, ung «haugkar» hoppet om bord. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Såkalt «sluttrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 1

Såkalt «sluttrensk» i Femundselva i Engerdal kommune våren 1986. Fotografiet er tatt ved velteplassen på Røskjota, som på dette tidspunktet var det øverste utislagsstedet i Trysilvassdraget. Bildet viser fire-fem karer som arbeidet med «landrensk» langs elvebredden. Vi ser også en av de to robåtene som ble brukt til å løsne tømmer som hadde strandet bak ved steinskjær eller på grusører ute i elevløpet. Dette året var det cirka 90 000 kubikkmeter virke som skulle fløtes fra Engerdal og Trysil over riksgrensa til kjøpere i Karlstad-regionen (hovedsakelig Billerud Uddeholm AB), hvorav om lag 15 000 kubikkmeter ble utislått nettopp fra denne velteplassen. 23 tømmerfløtere var involvert i arbeidet, etter at fløtinga i alle sidevassdragene på norsk side var avviklet.

Landrensk ved Osensjøens vestside i 1944. Fotografiet er ta

Landrensk ved Osensjøens vestside i 1944. Fotografiet er tatt fra en posisjon ute på sjøen inn mot land, der vi skimter to robåter som antakelig ble brukt i oppsamling av løstømmer som hadde blitt liggende langs strendene. Inne på land ser vi et oppdyrket jordbruksareal fra stranda og oppover mot bygdevegen, som seinere har fått navnet «Osensjøen vest». Oppe ved vegen lå det bebyggelse, med gardsbruket Svartstubben (gnr. 83, bnr. 1 i Trysil), sentralt i bildet. I dokumentmateriale er denne eiendommen også benevnt «Ulvsjøerget» eller «Søndre Sveen» (i registerform «Sveen, Søndre»).

Tømmerfløting i elva Flisa, et sidevassdrag til Glomma i Åsn

Tømmerfløting i elva Flisa, et sidevassdrag til Glomma i Åsnes kommune i Hedmark, i 1981. Fotografiet er tatt Storvelta ved Flisa-elva, cirka 1 km nord for Valbyfoss. Storvelta var en av de største utslagsplassene langs Flisavasdraget. Her går det nemlig bilveg parallelt med elveløpet. Vi skimter også et par griplastere ved vegen, i nærheten av ei koie, øverst til høyre i bildeflata. Koia ble kalt Lensekoia og tilhørte fellesfløtningen. Trolig drev karene med sluttrensk da bildet ble tatt, det lå ikke tømmer i elveskråningen. En del fløtere med haker gikk langs strandbredden for å skyve stokker som drev mot land ut i elveleiet. Den av karene som snur hodet mot fotografen er Eugen Svendsen. Den andre karen som har fløterhaken nede i vannet er Ottar Bekkemoen (1933-2006). Et par meter fra land i forgrunnen ser vi en tradisjonell Flisabåt båt med en mann som ror og en akterut som arbeider med en hake. Litt høyere oppe ser vi en liten tømmerhaug, som fløterne nok måtte løsne etter hvert. Tømmerhaugen lengst oppe i bildet har satt seg fast ved de såkalte Lenseskjæra. I bakgrunnen ses skogkledde åser mot en skyfri himmel, lengst til venstre Maliberget og lengst til høyre i Klokken.