39 results in DigitaltMuseum:

To tømmerfløtere, fotografert mens de rodde en forholdsvis n

To tømmerfløtere, fotografert mens de rodde en forholdsvis nybygd båt ned Prestfossen i Glomma, på nordsida av Prestøya sør for kommunesenteret i Elverum. En av karene satt med årene, den andre satt i akterenden av båten med en fløterhake i hendene, klar til å bidra med manøvreringa gjennom kraftige strømhvirvler. Bildet ble tatt under sluttrensken i 1984 - arbeidet med å få stokker som hadde hektet seg fast langs elvebreddene eller på grunner og ører ute i elveløpet til å drive videre med strømmen nedover vassdraget.

En tømmerfløtere, fotografert mens han rodde en båt ned Pres

En tømmerfløtere, fotografert mens han rodde en båt ned Prestfossen i Glomma, på nordsida av Prestøya sør for kommunesenteret i Elverum. Bildet ble tatt under sluttrensken i 1984 - arbeidet med å få stokker som hadde hektet seg fast langs elvebreddene eller på grunner og ører ute i elveløpet til å drive videre med strømmen nedover vassdraget.

En tømmerfløtere, fotografert mens han rodde en båt ned Pres

En tømmerfløtere, fotografert mens han rodde en båt ned Prestfossen i Glomma, på nordsida av Prestøya sør for kommunesenteret i Elverum. To av arbeidskameratene betraktet arbeidskameratens og båtens ferd nedover i strømkavet i fossen. Bildet ble tatt under sluttrensken i 1984 - arbeidet med å få stokker som hadde hektet seg fast langs elvebreddene eller på grunner og ører ute i elveløpet til å drive videre med strømmen nedover vassdraget.

Bilde tatt i forbindelse med sluttrensk i Glomma i 1984. Bil

Bilde tatt i forbindelse med sluttrensk i Glomma i 1984. Bildet er tatt mot den øvre delen av Prestfossen, like sør for kommunesenteret i Elverum. Der elva delte seg i to løp, Prestfossen på nordsida og Klokkerfossen på østsida av Prestøya. Fløtingstømmeret skulle helst gå i Prestfossen, der vannføringa var større enn i Klokkerfossen. Da dette fotografiet ble tatt var det tre robåter, med to fløtere i hver av dem, i den øvre delen av fossen.

Fra sluttrensken i Glomma i 1984. Bildet er tatt mot den øvr

Fra sluttrensken i Glomma i 1984. Bildet er tatt mot den øvre delen av Prestfossen, like sør for kommunesenteret i Elverum. Der elva delte seg i to løp, Prestfossen på nordsida og Klokkerfossen på østsida av Prestøya. Fløtingstømmeret skulle helst gå i Prestfossen, der vannføringa var større enn i Klokkerfossen. Da dette fotografiet ble tatt var fløterne i ferd med å ro fire båter ned gjennom strykene i fossen.

To tømmerfløtere, fotografert mens de rodde en forholdsvis n

To tømmerfløtere, fotografert mens de rodde en forholdsvis nybygd båt ned Prestfossen i Glomma, på nordsida av Prestøya sør for kommunesenteret i Elverum. Bildet ble tatt under sluttrensken i 1984 - arbeidet med å få de siste gjenliggende stokkene fra årets utislag til å flyte med strømmen nedover vassdraget.

To tømmerfløtere, fotografert mens de rodde en forholdsvis n

To tømmerfløtere, fotografert mens de rodde en forholdsvis nybygd båt ned Prestfossen i Glomma, på nordsida av Prestøya sør for kommunesenteret i Elverum. En av karene satt med årene, den andre satt i akterenden av båten med en fløterhake i hendene, klar til å bidra med manøvreringa gjennom kraftige strømhvirvler. Bildet ble tatt under sluttrensken i 1984 - arbeidet med å få de siste gjenliggende stokkene fra årets utislag til å flyte med strømmen nedover vassdraget.

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerd

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av slike hauger i den sentrale delen av elveøpet. To «båtkarer» holdt farkosten i posisjon ved haugen, mens noen «haugkarer» arbeidet med det tømmeret som hadde blitt presset sammen i en haug på steinura ute i elva. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerd

Fløterbåt ved tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av slike hauger i den sentrale delen av elveøpet. To «båtkarer» holdt farkosten i posisjon ved haugen, mens et par «haugkarer» arbeidet med det ubarkete tømmeret som hadde strandet på steinura ute i elva. Tre andre «haugkarer» fulgte spent med fra en ovenforliggende del av haugen. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av tømmerhauger i den sentrale delen av elveøpet. «Bakstavnkaren» (Odd Bjørn Nymoen, nærmest i båten) og «framstavnkaren» holdt båten i posisjon ved hauge, to «haugkarer» arbeidet med det tømmeret, som hadde strandet på ei steinur ute i elva. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt på veg mot tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i

Fløterbåt på veg mot tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan et par karer, med fløterhaker eller skåtestenger som arbeidsredskap, forsøkte å nærme seg tømmeret som hadde satt seg fast, i båt. Der skulle båten ligge og vente, mens «haugkarer» med haker forsøkte å løsne stokkene og få dem til å flyte videre med det strømmende vannet. Når hele haugen var løsnet skulle fløterne kunne klyve om bord i den ventende båten igjen. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Fløterbåt i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av tømmerhauger i den sentrale delen av elveøpet. «Bakstavnkaren» (Odd Bjørn Nymoen, til venstre) holdt båten i posisjon ved haugen sammen med to avventende arbeidskamerater, mens fire «haugkarer» arbeidet på tømmer som hadde strandet på ei steinur sentralt i elveløpet. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Fløterbåt i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser hvordan båten ble brukt ved riving av tømmerhauger i den sentrale delen av elveøpet. «Bakstavnkaren» (Odd Bjørn Nymoen, til venstre) holdt båten i posisjon ved haugen sammen med to avventene arbeidskamerater, mens fem «haugkarer» arbeidet med det tømmeret som hadde strandet på ei steinur ute i elva. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Båtlag i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bå

Båtlag i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Båtlaget besto vanligvis av fire mann, men i dette tilfellet var det bare tre fløtere om bord. I akterenden satt «bakstavnkaren» (i dette tilfellet Odd Bjørn Nymoen) med ei skåtestang, som ha brukte til å styre og møte de kraftigste strømvirvelene med. «Framstavnkaren» satt ved årene, og mellom dem var det en «haugkar». Det var haugkarene som gikk ut av båten for å «arbeide ut» tømmerhauger som hadde satt seg fast i den sentrale delen av elveløpet, med forventning om at framstavnkaren og bakstavnkaren holdt farkosten i en posisjon som gjorde det mulig for dem å komme seg om bord igjen idet tømmeret løsnet og fløt videre med strømmen. Fløterbåtene som ble brukt i Trysilvassdraget var forholdsvis store og brede, lagd av smale og tynne furubord, som var sammenføyd med «kinger» (metallkramper) i steden for med vanlig båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det fløterbasen (arbeidsformannen) Kåre Joar Graff som var hovedansvarlig for båtbygginga. Han hadde lært handverket av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var blant veteranene i fløtermiljøet. Graffs båtbyggerferdigheter ble dokumentert av Norsk handverksregister [seinere Norsk handverksinstitutt] i 1996.

Båtlag i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bå

Båtlag i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Båtlaget besto vanligvis av fire mann, men i dette tilfellet var det bare tre fløtere om bord. I akterenden satt «bakstavnkaren» med ei skåtestang, som ha brukte til å styre og møte de kraftigste strømvirvelene med. «Framstavnkaren» satt ved årene, og mellom dem var det en «haugkar». Det var haugkarene som gikk ut av båten for å «arbeide ut» tømmerhauger som hadde satt seg fast i den sentrale delen av elveløpet, med forventning om at framstavnkaren og bakstavnkaren holdt farkosten i en posisjon som gjorde det mulig for dem å komme seg om bord igjen idet tømmeret løsnet og fløt videre med strømmen. Fløterbåtene som ble brukt i Trysilvassdraget var forholdsvis store og brede, lagd av smale og tynne furubord, som var sammenføyd med «kinger» (metallkramper) i steden for med vanlig båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det fløterbasen (arbeidsformannen) Kåre Joar Graff som var hovedansvarlig for båtbygginga. Han hadde lært handverket av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var blant veteranene i fløtermiljøet. Graffs båtbyggerferdigheter ble dokumentert av Norsk handverksregister [seinere Norsk handverksinstitutt] i 1996.

Båtlag i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bå

Båtlag i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Båtlaget besto vanligvis av fire mann, men i dette tilfellet var det bare tre fløtere om bord. I akterenden satt «bakstavnkaren» med ei skåtestang, som ha brukte til å styre og møte de kraftigste strømvirvelene med. «Framstavnkaren» satt ved årene, og mellom dem var det en «haugkar». Det var haugkarene som gikk ut av båten for å «arbeide ut» tømmerhauger som hadde satt seg fast i den sentrale delen av elveløpet, med forventning om at framstavnkaren og bakstavnkaren holdt farkosten i en posisjon som gjorde det mulig for dem å komme seg om bord igjen idet tømmeret løsnet og fløt videre med strømmen. Fløterbåtene som ble brukt i Trysilvassdraget var forholdsvis store og brede, lagd av smale og tynne furubord, som var sammenføyd med «kinger» (metallkramper) i steden for med vanlig båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det fløterbasen (arbeidsformannen) Kåre Joar Graff som var hovedansvarlig for båtbygginga. Han hadde lært handverket av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var blant veteranene i fløtermiljøet. Graffs båtbyggerferdigheter ble dokumentert av Norsk handverksregister [seinere Norsk handverksinstitutt] i 1996.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. I forgrunnen ser vi en av fløterbåtene som ble brukt under fløtinga, idet den ble fortøyd til ei bjørk ved elvebredden. Odd Bjørn Nymoen sto i båten da bildet ble tatt. I bakgrunnen ser vi en tømmerhaug som hadde bygd seg opp litt lengre ute i elveløpet. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986.

Landrensk i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. I forgrunnen ser vi en av fløterbåtene som ble brukt under fløtinga, her med to mann om bord. I bakgrunnen ser vi seks «landkarer» som arbeidet med å få stokker som hadde satt seg fast i strandsonen til å flyte videre med strømmen. Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget. I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.

Båtlag i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bå

Båtlag i Muggfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Båtlaget besto vanligvis av fire mann, men i dette tilfellet var det bare tre fløtere om bord. I akterenden satt «bakstavnkaren» (i dette tilfellet Odd Bjørn Nymoen) med ei skåtestang, som ha brukte til å styre og møte de kraftigste strømvirvelene med. «Framstavnkaren» satt ved årene, og mellom dem var det en «haugkar». Det var haugkarene som gikk ut av båten for å «arbeide ut» tømmerhauger som hadde satt seg fast i den sentrale delen av elveløpet, med forventning om at framstavnkaren og bakstavnkaren holdt farkosten i en posisjon som gjorde det mulig for dem å komme seg om bord igjen idet tømmeret løsnet og fløt videre med strømmen. Fløterbåtene som ble brukt i Trysilvassdraget var forholdsvis store og brede, lagd av smale og tynne furubord, som var sammenføyd med «kinger» (metallkramper) i steden for med vanlig båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det fløterbasen (arbeidsformannen) Kåre Joar Graff som var hovedansvarlig for båtbygginga. Han hadde lært handverket av onkelen sin, Ole K. Rømoen, som også var blant veteranene i fløtermiljøet. Graffs båtbyggerferdigheter ble dokumentert av Norsk handverksregister [seinere Norsk handverksinstitutt] i 1996.

Tømmer i Muggfossen i Femundselva våren 1986. Fotografiet b

Tømmer i Muggfossen i Femundselva våren 1986. Fotografiet ble tatt under «sluttrensken» i den øvre delen av Trysilvassdraget. Det viser hvordan stokkene hadde lett for å bli liggende på oppstikkende steiner i elvefaret når vårflommen var på retur. Her var det en såpass stor opphopning av fastsittende tømmer at fløterne hadde tatt seg ut til tømmervasen og fortøyd båten sin der, for å kunne «arbeide ut» stokkene ved hjelp av hakene. Båttypen vi ser på bildet ble mye brukt blant fløterne i Trysilvassdraget. Den var om lag 5,5 meter lang, lagd av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd med «kinger», jernkramper, i steden for vanlig båtsøm (klinknagler). Fløterbasen Kåre Joar Graff lagde sjøl slike båter, et handverk han hadde lært av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde arbeidet i fløtinga.