9 results in DigitaltMuseum:

En av fløterne ved Glennetangen lense i Nedre Glomma, fotogr

En av fløterne ved Glennetangen lense i Nedre Glomma, fotografert ved rettemaskinen, som ble installert ved dette anlegget tidlig i 1960-åra. Retteanlegget var konstruert som ei oppoverbuet bru med roterende piggvalser som først løftet tømmeret opp og deretter førte stokkene noenlunde parallelt ned i kanalen, der strømmen i vannet, der overflatestrømmen i elva førte dem langsomt gjennom sorteringsanlegget. De bevegelige komponentene i sorteringsmaskinen ble drevet av en serie elektromotorer som kunne startes og stanses ved hjelp av bryterpaneler som var montert på stativer med pulttak på gangbanen ved sida av rettemaskinen.

Oversiktsbilde som viser hvordan tømmeret ble ført fram mot

Oversiktsbilde som viser hvordan tømmeret ble ført fram mot en skrenserettingsmaskin som ble montert ved lensene på Glennetangen i 1962-63. Ovenfor rettemaskinen var det en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru» – det skråplanet vi ser på dette fotografiet. På ei av bruene i forgrunnen sto det en fløter med hake som ble brukt til å få stokkene noenlunde rettvendt inn mot rettemaskinen. Der ble stokkene løftet opp og deretter kastet ned i en bakenforliggende kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», den kanalen som ledet tømmeret ned mot «mosemaskinen», hvor det ble buntet med sikte på videre buksering mot Sarpsborg. Øverst i renna ble det installert en elektrisk drevet strømdanner som bidro til at stokkene fløt raskt ned mot mosemaskinen. I perioden 1863-65 ble strømdannerne supplert med vaiertrekk som økte framdriften og ekspedisjonshastighetem ytterligere. Hovedpoenget med det nye materiellet var for øvrig å redusere bemanninga. På denne delen av lensa (som ble kalt «Søkke’») hadde det tidligere stått 16 menn med fløterhaker og rettet «skrens». Glennetangen lenser skal ifølge veteraner fra anlegget ha fått to slike skrenserettingsmaskiner i 1963, men en av dem ble cirka fem år seinere flyttet til Fetsund lenser. I bakgrunnen på dette fotografiet skimter vi en stolpekonstruksjon som bærer en transformator som var viktig for strømforsyninga til anlegget. Strømforbruket ved Glennetangen lenser økte med cirka 60 prosent etter at rettemaskinene og vaiertrekk som dro tømmeret raskere ned mot mosemaskinene ble installert. De utgiftsøkningene dette innebar var imidlertid langt mindre enn de beløpene Glomma fellesfløtingsforening spare ved å kunne drive lenseanlegget med betydelig redusert bemanning.

Retteanlegget, Glennetangen lense i Skiptvet i Østfold, foto

Retteanlegget, Glennetangen lense i Skiptvet i Østfold, fotografert i 1943. Bildene er tatt på tvers av ei av «rennene» i lensenanlegget, der tømmerstokkene fløt langsomt nedover mot nedenforliggende mosemaskiner (soppeapparater), der tømmeret ble buntet med henblikk på buksering videre nedover vassdraget med slepebåter som trekkraft. Da dette fotografiet ble tatt sto tre fløtere med langskaftete haker på en flåtegang, der de justerte flytretningen på en del av de stokkene som kom drivende med strømmen fra den ovenforliggende beholdningslensa. Bak de to karene i midten ser vi en robåt som var trukket opp på lensa, og som fløterne antakelig brukte når de skulle ta seg til lands igjen. Noe fjernere i bakgrunnen skimter vi en «stolpegard», en skjerm som besto av påler som var drevet ned i elvebotnen, tett i tett i ei rekke. Denne stolpegarden skulle skjerme lenseanlegget og tømmerbeholdningene der mot strøm og bølger, som kunne skape problemer ved vind fra spesielle retninger.

Lensearbeid på ukjent sted. Fotografiet er hentet fra Glomm

Lensearbeid på ukjent sted. Fotografiet er hentet fra Glomma fellesfløtingsforenings album nummer 63, som ellers i hovedsak inneholder motiver fra nedre Glomma. Dette fotografiet er imidlertid ikke fra noen av lensene der, men sannsynligvis heller fra et svensk lenseanlegg. Fløtingsfunksjonærene i Glomma hadde mye kontakt med svenske kolleger, særlig i Klarälv-vassdraget. Fotografiet viser ei «renne» – en passasje mellom flåteganger – der tømmeret flyter tett i tett, på tvers av strømretningen, antakelig mot en innretning der det skulle buntes med tanke på videre sleping over en innsjø. Vi skimter flere karer i arbeid med fløterhaker, karer som antakelig skulle rette «skrens» (stokker som fløt skeivt inn i «renna»).

Lensearbeid på ukjent sted. Fotografiet er hentet fra Glomm

Lensearbeid på ukjent sted. Fotografiet er hentet fra Glomma fellesfløtingsforenings album nummer 63, som ellers i hovedsak inneholder motiver fra nedre Glomma. Dette fotografiet er imidlertid ikke fra noen av lensene der, men sannsynligvis heller fra et svensk lenseanlegg. Fløtingsfunksjonærene i Glomma hadde mye kontakt med svenske kolleger, særlig i Klarälv-vassdraget. I forgrunnen sto en kar med en fløterhake på ei trebru, som går på tvers av ei renne der fløtingstømmeret flyter, tett i tett, på tvers av strømretningen. Det kan se ut til at mannen i forgrunnen skyver stokkene mot et skråplan, en slags kjerrat, som muligens var ”siste post” før virket ble buntet. En annen fløter sto med sin hake på ei bru bak det nevnte skråplanet. Ved en stolpe litt lengre til venstre sto to dresskledde karer, som etter antrekkene å dømme må ha vært på befaring da fotografiet ble tatt. I bakgrunnen ser vi en innsjø omgitt av slake, barskogkledde åser.

Lensearbeid på ukjent sted. Fotografiet er hentet fra Glomm

Lensearbeid på ukjent sted. Fotografiet er hentet fra Glomma fellesfløtingsforenings album nummer 63, som ellers i hovedsak inneholder motiver fra nedre Glomma. Dette fotografiet er imidlertid ikke fra noen av lensene der, men sannsynligvis heller fra et svensk lenseanlegg. Fløtingsfunksjonærene i Glomma hadde mye kontakt med svenske kolleger, særlig i Klarälv-vassdraget. I forgrunnen ser vi en kar som sitter i ei slags kasse, iført rutete bomullsskjorte og sixpencelue og med en kort fløterhake i hendene. Han retter antakelig ”skrens”, stokker som kommer skeivt inn mot en nedenforliggende mosemaskin. I bakgrunnen skimter vi to skovlhjul som antakelig skulle skape strøm, som fikk virket til å flyte raskere mot mosemaskinen. Bakenfor dette igjen ser vi mot løpet mot et annet moseapparat, der det er montert skråttstilte skjermer på flåtegangene. Også på enkelte av anleggene i nedre Glomma brukte karene som arbeidet med retting av tømmer slike skjermer fra gammelt av som et slags klimavern, blant annet på steikende soldager. Landskapet i bakgrunnen likner imidlertid ingen av lenselokalitetene i dette vassdraget.

Lensearbeid på ukjent sted. Fotografiet er hentet fra Glomm

Lensearbeid på ukjent sted. Fotografiet er hentet fra Glomma fellesfløtingsforenings album nummer 63, som ellers i hovedsak inneholder motiver fra nedre Glomma. Dette fotografiet er imidlertid ikke fra noen av lensene der, men sannsynligvis heller fra et svensk lenseanlegg. Fløtingsfunksjonærene i Glomma hadde mye kontakt med svenske kolleger, særlig i Klarälv-vassdraget. I forgrunnen ser vi to karer i arbeid med fløterhaker. Den ene er iført nikkersbukser, har skjorte med oppbrettete ermer og sixpencelue. Han sitter på ei bru med en fløterhake ned i vannet, der det flyter tømmer, som antakelig retts slik at det skal komme riktig inn mot et nedenforliggende moseapparat. Ved siden av mannen ligger det ei lampe, og ved enden av brua er det en stolpe, hvor det henger ei mørk jakke. Bak stolpen skimter vi en elektrisk motor. Til høyre for mannen på brua sitter det en kar som utfører samme type arbeid, med beina i ei kasse som er nedsenket i vannet. Også han har skjorte med oppbrettete ermer og sixpencelue på hodet. Helt til høyre i bildet ser vi deler av gavlen på et flytende, bordkledd bindingsverkshus med saltak. I bakgrunnen en elvebrink med spredte furutrær. Bakenfor skimter vi takflatene på flere bygninger.

Lensearbeid på ukjent sted. Fotografiet er hentet fra Glomm

Lensearbeid på ukjent sted. Fotografiet er hentet fra Glomma fellesfløtingsforenings album nummer 63, som ellers i hovedsak inneholder motiver fra nedre Glomma. Dette fotografiet er imidlertid ikke fra noen av lensene der, men sannsynligvis heller fra et svensk lenseanlegg. Fløtingsfunksjonærene i Glomma hadde mye kontakt med svenske kolleger, særlig i Klarälv-vassdraget. I forgrunnen ser vi et par roterende skovlhjul som sikkert skulle skape strøm i ellers ganske stillestående vann, antakelig for å få tømmeret til å flyte mot ett eller flere apparater der tømmeret skulle buntes med tanke på sleping. Vi ser også fem tømmerfløtere i lyse skjorter og med sixpenceluer på hodet, som arbeider med fløterhaker, samt to flytende bygningskonstruksjoner. Den ene av disse er stolpebåren, uten ytterkledning og med bordtekket saltak. Den andre er en bordkledd bindingsverkskonstruksjon, også den med saltak. Inne på land, til høyre i bildet, står det en diger villa med en ark midt på fasaden mot lensene. Til venstre i bildet skimter vi ei gruppe av enklere bygninger, muligens et lite gardsbruk. Helt i bakgrunnen ligger det lave, skogkledde åser.

Lensearbeid på ukjent sted. Fotografiet er hentet fra Glomm

Lensearbeid på ukjent sted. Fotografiet er hentet fra Glomma fellesfløtingsforenings album nummer 63, som ellers i hovedsak inneholder motiver fra nedre Glomma. Dette fotografiet er imidlertid ikke fra noen av lensene der, men sannsynligvis heller fra et svensk lenseanlegg. Fløtingsfunksjonærene i Glomma hadde mye kontakt med svenske kolleger, særlig i Klarälv-vassdraget. Fotografiet viser to karer i dongeriklær og med sixpenceluer som sitter på hver sin bru med fløterhaker, antakelig for å rette opp tømmerstokker som skal flyte videre mot et nedenforliggende moseanlegg. Bakenfor ser vi ei slags gangbru av stål, og i bakgrunnen er det et bredt vassdrag med omgitt av slake, skogkledde åser.