11 results in DigitaltMuseum:

Styggådammen ved utløpet av Sætersjøen i Haugsåvassdraget i

Styggådammen ved utløpet av Sætersjøen i Haugsåvassdraget i Nord-Odal, fotografert fra et punkt øst for og litt nedenfor dammen den 23. mai 1936. Fotografiet viser en fløtingsdam som er murt av tuktet naturstein, som ble kjørt fram på sleder vinterstid fra berget Skuta, som vi ser til venstre i bakgrunnen. Dammen er plassert på et sted der elva løper ut av den nevnte sjøen mellom to bergnabber. Dammen har to åpninger, et bredt hovedløp (tømmerløp) og et sideløp. Da dette fotografiet ble tatt sto hovedløpet åpent, og de fire lukene (trelemmer) som ellers ble brukt til å regulere vannføringa med lå på dambrua. Også de tre lukene i sideløpet var noe hevet. På dambrua ser vi to fløtere med haker (antakelig Alf Åbråten og Einar Amundsen), og på ei «snike» - en tømmerflåte like ovenfor - sto en tredjemann (antakelig Ole Snekkermoen) og så til at stokkene kom riktig inn i damløpet - med lengderetningen parallelt med strømretningen. For å få tømmeret fram til dammen var fløterne avhengige av nordavind. Dammen hadde navn etter den nedenforliggende delen av Haugsåa, som gikk under navnet Styggåa. Dette var en strekning på 2-300 meter der elveleiet gikk kvitskummende mellom steile bergskrenter, og hvor fløtinga følgelig var vanskelig. Fløterne hadde tilhold i ei koie som lå på vestsida av dammen, til venstre for det utsnittet av landskapet fotografen har fått med på dette bildet.

Styggådammen ved utløpet av Sætersjøen i Haugsåvassdraget i

Styggådammen ved utløpet av Sætersjøen i Haugsåvassdraget i Nord-Odal, fotografert i medstrøms retning 23. mai 1936. Dammen var stor og nådde nesten opptil dambrua og banene på sidearmene. De fire lukene var imidlertid trukket opp og lagt på brua. Fløtingsvirke fløt måt damåpningen og det nedenforliggende, ville elvepartiet som ble kalt Styggåa. Til venstre sto en mann med en fløterhake, antakelig Per Vedbråten, på en tømmerflåte av en type som odølene kalte ”snike”. På dammen sto det to karer, fløterbas Alf Åbråten (til venstre) og Einar Amundsen (til høyre). På ei snike helt inne ved høyre bildekant sto Ole Snekkermoen. På bakkekammen vest for dammen (til høyre i bildet) ser vi fronten på damkoia, hvor vi også skimter en mannsskikkelse. Denne koia tjente som mannskapsbrakke mens fløterne lå og ventet på «vær» - nordavind - som skulle føre tømmeret fra Sætersjøen mot damåpningen. Her var det også telefon, slik at fløterne kunne motta beskjeder fra andre deler av vassdraget og regulere dammen i tråd med behov i den nedenforliggende delen av Styggåa/Haugsåa. Fløterbasens sønn, seinere fløterbas Kolbjørn Åbråten, var ofte med for å passe telefonen i koia. Den avbildete koia ble i 1939 erstattet av ei ny tømmerkoie. Fløtinga i denne dette vassdraget ble organisert av en åforening med et styre valgt blant skogeierne i området fram til 1965. Fra da av overtok Glomma fellesfløtingsforening ansvaret, men de avviklet fløtinga i dette vassdraget i 1969.

Share to