107 results in DigitaltMuseum:

Tømmervase i ei bakevje ved Fossumbogen i Nedre Glomma (her

Tømmervase i ei bakevje ved Fossumbogen i Nedre Glomma (her er elva grense mellom Askim og Spydeberg) i 1935. Bildet er tatt fra et høytliggende utsiktspunkt ned mot det sammenpressede tømmeret. I forgrunnen ser vi fem fløtere med haker som de brukte til å trekke tømmerstokkene tilbake i retning av fossestrømmen langs den østre elvebredden. Motivet er sammensatt av to opptak.

Landrensk, angivelig ved innsjøen Øyeren på Nedre Romerike,

Landrensk, angivelig ved innsjøen Øyeren på Nedre Romerike, i 1933. Fotografiet viser fem fløtere, med hver sin hake, som de hadde slått inn i yteveden på en tømmerstokk, med sikte på å få den tilbake til vassdsraget, hvor den lettere kunne flyte i ønsket retning. I bakgrunnen skimter vi flere tømmerstokker som fortsatt befant seg på land.

Lenseformann Nils Kristensen Wethe (1894-1986) fra Eidsberg

Lenseformann Nils Kristensen Wethe (1894-1986) fra Eidsberg i Østfold, fotografert på arbeidsplassen, som var Glennetangen lense. Wethe er fotografert stående på ei bru, der fløtingstømmeret passerte på undersida. Han var kledd i ei dobbeltspent jakke og nikkersbukser. På hodet hadde han ei sixpencelue. I hendene holdt han lensearbeidernes viktigste redskap, en forholdsvis langskaftet fløterhake. Litt informasjon om Nils Wethes livsløp finnes under fanen «Opplysninger».

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Dette var et traktformet flytende stengsel som skulle lede fløtingsvirket inn mot ei renne som var sprengt inn i fjellet ved siden av kraftverksdammen, slik at det kunne passere anlegget uskadd. I forgrunnen ser vi en lensearbeider med fløterhake som forsøker å manøvrere en tømmerbunt - «moset» slipvirke (lavkvalitetsstømmer som skulle til papirindustrien). Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Dette fotografiet ble åpenbart tatt i en periode da vindretningen var slik at tømmeret ble fløtet i moser helt ned til kraftverksdammen. Innløpet til tømmerrenna befant seg under det «svevende» huset til venstre i bakgrunnen. Hytta på bergskrenten ovenfor var kvilebrakka til lensearbeiderne.

Sluttrensk i elva Murua, ei sideelv til Sjoa. Fotografiet vi

Sluttrensk i elva Murua, ei sideelv til Sjoa. Fotografiet viser seks fløtere som arbeidet med tømmer - barket fjellfuru - som hadde hektet seg fast steiner som kom fram i elveløpet da vannstanden i dette fløtingsvassdraget begynte å synke. Karene slo fløterhakene sine i yteveden på stokkene og trakk dem i retning det frittstrømmende vannet, som skulle bære dem videre nedover vassdraget. Murua kommer fra myrområdene sør for Murudalsvatnet og renner nordover gjennom Murudalen og Meringsdalen via Meringdalsvatnet før den under navnet Nermuru faller inn i Sjoa like sør for Nedre Tråsåfossen. Murua skal være om lag to mil lang. Den var fløtbar fra Murudalsvatnet og nordover. Elveløpet var imidlertid steinete, noe som innebar at tømmeret hadde lett for i sette seg fast på ører.

Tømmerfløting i Malungsvassdraget i Romedal allmenning på He

Tømmerfløting i Malungsvassdraget i Romedal allmenning på Hedmarken i 1960. Her renner vannet sørover, mot Odalen, men passerer på vegen flere små vatn. Ved utløpene av dem var det dammer, som gjorde det mulig å regulere vannføringa i nedenforliggende elveløp. Vi vet foreløpig ikke hvilket vann eller hvilken dam dette fotografiet er fra, men vi ser fløtere i arbeid med å bevege tømmerstokker som kommer sigende på vannspeilet i retning damåpningen. Karene arbeidet med langskaftete fløterhakker fra hver sin plattform i den traktformete sona inn mot utløpet fra dammen. Dette var en såkalt lukedam - det var hev- og senkbare treluker på motstrøms side av dammen som ble brukt til å bygge opp vannmagasinet og deretter til å gi det nedenforliggende elveløpet såpass stor vannføring at tømmeret fikk noenlunde god flyt videre. Da dette fotografiet ble tatt var fem luker trukket opp på dambrua.

Fløtingsarbeid ved Fjæstaddammen ved utløpet av Fjæstadsæter

Fløtingsarbeid ved Fjæstaddammen ved utløpet av Fjæstadsætertjernet (246 moh) i Malungsvassdraget i Romedal allmenning. Bildet er tatt i skrå vinkel, fra medstrøms retning, over vannspeilet der det lå store mengder barket tømmer i påvente av neste damslipp. Til høyre skimter vi damåpningen, som hadde lukestengsel. Lukene ble senket ned i damløpet når det skulle bygges opp et større reservoar av vann, og hevet når vannmengden var stor nok til å kunne bære stokkene videre nedover i vassdraget. På bakkekammen til venstre i bildet skimter vi damkoia, der karene som hadde dette stedet som arbeidsplass i den korte og hektiske fløtingssesongen hadde sitt tilholdssted mellom damslippene. Fotografiet er tatt i 1969, som var siste ordinære fløtingssesong i dette vassdraget. Det var innmeldt snaut 6 000 kubikkmeter fløtingsvirke til dette vassdraget, men mye kan naturligvis ha vært levert nedenfor, på strekningen mellom Fjæstaddammen og Storsjøen i Odalen. Noe av tømmeret ble for øvrig «liggende inne», slik at det ble et lite restkvantum å fløte i dette vassdraget også i 1970.

Fra Fløytdammen i Trautåa i Nord-Odal kommune i Hedmark. Fot

Fra Fløytdammen i Trautåa i Nord-Odal kommune i Hedmark. Fotografiet ble tatt i 1955, da det var innmeldt 87 256 tømmerstokker til fløting i dette sidevassdraget, om lag 11 prosent av fløtingsvirket fra Odalsbygdene dette året. Ved Fløytdammen renner Trautåa ut fra et våtmarksområde og ned i et parti der elveløpet er trangere, mer svingete og har større fall. Da dette fotografiet ble tatt sto tre fløtere på dambrua med langskaftete haker, tilsynelatende for å stabilisere en konstruksjon, ei slags tømmerkiste, som skulle lede tømmeret mot damåpningen. En fjerde fløter sto ved dammens bredd med en hake som han brukte til å skyve tømmerstokker mot den nevnte damåpningen. Til venstre i bildet ser vi et par strølagte plankestabler samt en haug med noe som kan ha vært sagflis, antakelig fra et lokalt sagbruk,

Fløterlag, fotografert mens de arbeidet med å lage en tømmer

Fløterlag, fotografert mens de arbeidet med å lage en tømmerbom ved Osmundsand i nordenden av Osensjøen. Dette stedet ligger i Åmot kommune i Hedmark. Her var det fra gammelt av ei lense som fanget opp fløringstømmer fra den om lag 6 mil lange elva Nordre Osa. Da dette fotografiet ble tatt, var Osmundsand en utislagsplass for tømmer som ble hentet ut fra de lokale skogene med lastebil. Når våren kom og isen gikk, ble tømmeret skjøvet ut i vannet ved hjelp av en hjullaster. Der ble det liggende omgitt av et flytende stengsel, ei landlense, inntil fløterne var klare for å overføre det til ringbommer med høvelige kvanta for buksering mot innsjøens utløp i elva Søndre Osa ved hjelp av slepebåt. Dette fotografiet er tatt under arbeidet med å klargjøre en slik bom. I robåten ser vi Martinus Skogheim og Birger Rønningen med hver sin fløterhake. De arbeidet med å skyve stokker inn i det som skulle bli en ringbom. Fotografiet ble tatt i 1984, som var den siste sesongen det ble fløtet tømmer på Osensjøen.

Damslipp i Nitelva i Nittedal våren 1960. I forgrunnen ser v

Damslipp i Nitelva i Nittedal våren 1960. I forgrunnen ser vi en fløter som arbeidet med hake fra en flåte som lå som ei ledelense ved innløpet til tømmerløpet. Dammen var en såkalt lukedam med tre løp, adskilt av tre kar som var murt av kvadret naturstein. Det var bare i dette ene løpet karene hadde hevet luka slik at tømmeret og vann som skulle være med å bære fløtingsvirket videre nedover vassdraget kunne strømme ut. Ved den ene enden av dambrua sto tre karer - antakelig to fløtere og en fløtingsfunksjonær - i samtale. Ved rekkverket over det åpne damløpet sto to unggutter med blikket vendt mot tømmerstokkene som forsvant i damløpet under dem.

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i Østfold, fotogr

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i Østfold, fotografert på lensa som skulle føre tømmer mot den renna som skulle ta fløtingsvirket trygt forbi kraftverksdammen ved Solbergfoss i Nedre Glomma. Fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i dette vassdraget. Østern sto på gangbanen innerst på den ene lensearmen, like ved «inntaksskuffen», med en langskaftet fløterhake. Her skulle han sannsynligvis «mate» renna med stokker som fløt riktig inn i det etter hvert trange renneløpet. Ved effektiv innmating kunne Solbergfoss-renna ta om lag 12 000 stokker i timen. For kraftselskapet som produserte elektrisk energi på den andre sida av vassdraget, var vannet i dammen en viktig ressurs. Fløterne hadde derfor ikke lov til å bruke mer enn 15 kubikkmeter i sekundet i tømmerrenna. Vanntilførselen her ble regulert via den nevnte inntaksskuffen, en hev- og senkbar stålterskel under vannspeilet. Manøvreringa av denne konstruksjonen skjedde via kjettinger fra spill i et hus som sto på kraftige betongsøyler ved renneinntaket. Vi ser deler av denne konstruksjonen til venstre i bildet. Gunnar Østern var arbeidskledd, med dongeribukser og dongerijakke over en islender (ullgenser). Han hadde skyggelue på hodet og joggesko på beina.

Tømmerfløter i arbeid ved Glomma fellesfløtingsforenings len

Tømmerfløter i arbeid ved Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, der elva er kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Mannen sto på ei «klopp» - ei bru som forbandt flåtegangene tømmeret ble ledet mellom. Det kan se ut til at lensearbeideren forsøkte å holde tilbake tømmeret ved å sette hakespissen i den fremste stokken og holde skaftet mot kanten av kloppa.

Tømmerfløter i arbeid ved Glomma fellesfløtingsforenings len

Tømmerfløter i arbeid ved Glomma fellesfløtingsforenings lenseanlegg ved Glennetangen i Nedre Glomma, der elva er kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig i Østfold. Mannen sto på ei «klopp» - ei bru som forbandt flåtegangene tømmeret ble ledet mellom. Det kan se ut til at lensearbeideren forsøkte å holde tilbake tømmeret ved å sette hakespissen i den fremste stokken og holde skaftet mot kanten av kloppa.

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotogr

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotografert idet han bandt enden av ei ledelense i en trestamme ved Glommas østre bredd like nord for bruene som forbinder den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. Ledelensa – eller «slønglensa» som den ble kalt her – var et flytende stengsel av stokker som var kjedet sammen ved hjelp av korte kjettinger – «lensekoppel» – i stokkendene. Poenget var å lede løstflytende fløtingsvirke mot deler av elveløpet der det var få hindringer i elveløpet som kunne få tømmeret til å vase seg sammen i hauger som det kunne bli arbeidskrevende for fløterne å løsne. I dette tilfellet dreide det seg om å lede tømmeret mot den vestre og djupeste delen av elveløpet når det skulle passere Gammelbrua noen hundrede meter nedenfor. Ved siden av Berget sto tømmerfløterens viktigste arbeidsredskap, en kortskaftet fløterhake.

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i Elverum. Her ble det lagt ei ledelense – lokalt kalt «slønglense» – fra et punkt under Nybrua til Gammelbrua et par hundrede meter lengre nede i vassdraget. Denne innretningen ble følgelig kalt Østre Brulense. Hensikten med dette flytende stengselet, som lå litt skrått i forhold til strømretningen, var å få løstflytende tømmer fra ovenforliggende bygder til å drive mot den vestre delen av elveløpet ved Gammelbrua, uten å hekte seg fast i brukarene eller oppstikkende steinblokker som det var en del av i den østre delen av elveløpet, like nedenfor brua. Her ser vi fløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa i en såkalt Fossum-båt, en bred og stødig båttype som ble levert av en tidligere fløtersjef på denne elvestrekningen, Embret Fossum fra Heradsbygda. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget forut og Eilif Ørbak akterut i båten og holdt den i posisjon ved lensa ved hjelp av fløterhakene sine, mens Harald Husa tredde et «lensekoppel» – en kort kjetting – gjennom et «auge» på to lensestokker som lå ende mot ende. Her ble det brukt en kjettingtype som hadde «pjekser» – jernbleier i ytterendene. Disse ble slått inn i yteveden på lensestokkene slik at koplinbga ble stabil og sikker.

Fløterlaget som arbeidet på den cirka seks kilometer lange d

Fløterlaget som arbeidet på den cirka seks kilometer lange delen av Glommas elveløp som befinner seg mellom Søstuvika og Hanstadholmen i Elverum i 1984. Vi ser (fra venstre) Håkon Skau, Torbjørn Otterstad, Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa. Karene sto på rekke og støttet seg på de viktigste redskapene sine, fløterhakene. Samtlige var arbeidskledde. Fotografiet er tatt på østsida av elva, like nord for Nybrua. Her lå lensetømmeret til den såkalte Østre Bruvelta lagret utenom fløtingssesongen. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene kommet langt med lenselegginga. Bare noen få stokker lå igjen i lensetømmervelta bak dem.

Tømmerfløterne Martin Berget og Harald Husa, fotografert ved

Tømmerfløterne Martin Berget og Harald Husa, fotografert ved Glommas østre bredd nord for bruene som forbandt den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. I vannskorpa fløt den øverste av stokkene i den såkalte Petershaglensa, en kjede av tømmerstokker som skulle ligge skrått i strømretningen slik at den ledet løstflytende fløtingsvirke fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Gammelbrua nedenfor. På den måten forsøkte fløterne å hindre at tømmeret hektet seg fast i oppstikkende steinblokker og på grunne partier og dannet hauger som det kunne bli arbeidskrevende å få løsnet. Da dette fotografiet ble tatt skulle Berget og Husa antakelig finne et tre i strandsonen som de kunne forankre den øverste lensestokken i. Berget gikk foran, mens Husa kom bak med «lensekoppel» - korte festekjettinger i hendene. Bildet ble tatt våren 1984.

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotogr

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotografert idet han bandt enden av ei ledelense i en trestamme ved Glommas østre bredd like nord for bruene som forbinder den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. Ledelensa – eller «slønglensa» som den ble kalt her – var et flytende stengsel av stokker som var kjedet sammen ved hjelp av korte kjettinger – «lensekoppel» – i stokkendene. Poenget var å lede løstflytende fløtingsvirke mot deler av elveløpet der det var få hindringer i elveløpet som kunne få tømmeret til å vase seg sammen i hauger som det kunne bli arbeidskrevende for fløterne å løsne. I dette tilfellet dreide det seg om å lede tømmeret mot den vestre og djupeste delen av elveløpet når det skulle passere Gammelbrua noen hundrede meter nedenfor. Ved siden av Berget sto tømmerfløterens viktigste arbeidsredskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotogr

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotografert idet han bandt enden av ei ledelense i en trestamme ved Glommas østre bredd like nord for bruene som forbinder den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. Ledelensa – eller «slønglensa» som den ble kalt her – var et flytende stengsel av stokker som var kjedet sammen ved hjelp av korte kjettinger – «lensekoppel» – i stokkendene. Poenget var å lede løstflytende fløtingsvirke mot deler av elveløpet der det var få hindringer i elveløpet som kunne få tømmeret til å vase seg sammen i hauger som det kunne bli arbeidskrevende for fløterne å løsne. I dette tilfellet dreide det seg om å lede tømmeret mot den vestre og djupeste delen av elveløpet når det skulle passere Gammelbrua noen hundrede meter nedenfor. Ved siden av Berget sto tømmerfløterens viktigste arbeidsredskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløteren Torbjørn Otterstad (1915-2000), fotografert v

Tømmerfløteren Torbjørn Otterstad (1915-2000), fotografert ved Glommas bredd idet han bøyde seg ned for å plukke opp et «lensekoppel» – en kort kjetting som ble brukt til å kjede sammen stokkene i ei ledelense. I Elverum, der dette bildet ble tatt, ble slike lenser kalt «slønglenser». I elveskråningen bak Otterstad ser vi en del av lensestokkene, som ble lagt i velter i elveskråningene etter sesongslutt med sikte på gjenbruk påfølgende sesong. Dette fotografiet ble tatt i 1984, den nest siste sesongen det ble fløtet tømmer i dette vassdraget.