22 results in DigitaltMuseum:

Portrett av en tømmerfløter tatt i forbindelse med sluttrens

Portrett av en tømmerfløter tatt i forbindelse med sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark.

Portrett av en tømmerfløter tatt i forbindelse med sluttrens

Portrett av en tømmerfløter tatt i forbindelse med sluttrensk i elva Stor-Grøna i Trysil, Hedmark.

Sluttrensk, fløter i Strandfossen i Glomma, Elverum, Hedmark

Sluttrensk, fløter i Strandfossen i Glomma, Elverum, Hedmark.

Sluttrensk, fløter i Strandfossen i Glomma, Elverum, Hedmark

Sluttrensk, fløter i Strandfossen i Glomma, Elverum, Hedmark.

Sluttrensk med båt og fløtere i Strandfossen i Glomma, Elver

Sluttrensk med båt og fløtere i Strandfossen i Glomma, Elverum, Hedmark.

«Per Fossum nedenfor Drykjefossen»

«Per Fossum nedenfor Drykjefossen»

Fløtingstømmer på Fjæstadsætertjernet (246 moh) i Malungsvas

Fløtingstømmer på Fjæstadsætertjernet (246 moh) i Malungsvassdraget i Romedal almenning våren 1969. Fotografiet er tatt fra en strandbrink der tre fløtere vandret etter hverandre mellom furustammene langs tjernet, alle med langskaftete fløterhaker på skuldrene og en av dem også med ei øks i handa. På vannflata nedenfor ligger det en mengde barket tømmer. Tjernet var regulert ved hjelp av den såkalte Fjæstaddammen, før tømmeret ble sluppet ned mot Rasasjøene og vassdraget videre mot Nord-Odal. På motsatt side av vassdraget ser vi en bratt li med ei forholdsvis fersk hogstflate hvor det var gjenstatt noen store furuer som frøtrær.

Fløtingstømmer på Fjæstadsætertjernet (246 moh) i Malungsvas

Fløtingstømmer på Fjæstadsætertjernet (246 moh) i Malungsvassdraget i Romedal almenning våren 1969. Fotografiet er tatt fra en strandbrink der tre fløtere vandret etter hverandre mellom furustammene langs tjernet, alle med langskaftete fløterhaker på skuldrene og en av dem også med ei øks i handa. På vannflata nedenfor ligger det en mengde barket tømmer. Tjernet var regulert ved hjelp av den såkalte Fjæstaddammen, før tømmeret ble sluppet ned mot Rasasjøene og vassdraget videre mot Nord-Odal. På motsatt side av vassdraget ser vi en bratt li med ei forholdsvis fersk hogstflate hvor det var gjenstatt noen store furuer som frøtrær.

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i arbeid på innta

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i arbeid på inntakslensa til tømmerrenna som skulle føre fløtingsvirket i Nedre Glomma forbi kraftverket ved Solbergfossen. Fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i dette vassdraget. På dette tidspunktet ble det bare fløtet slipvirke som skulle til Borregaard fabrikker i Sarpsborg. Tømmer fra bygdene som lå langs Øvre Glomma ble fløtet løst ned til Fetsund lenser, der det ble buntet («soppet» sa fløterne på Fetsund) og buksert over innsjøen Øyeren ved hjelp av en kraftig slepebåt. Ved innløpet til Nedre Glomma (Sleppetangen) ble «grimene» (vaierbindene) rundt «soppene» vanligvis løsnet igjen, for videre i nå skulle tømmeret passere flere kraftstasjoner gjennom tømmerrenner der det ikke var plass til buntet tømmer. Den øverste av disse lå ved Solbergfoss, cirka 5 kilometer nedenfor Øyerens utløp, der dette fotografiet er tatt. Ved Solbergfossen skulle tømmeret over i ei cirka 700 meter lang trerenne, som dels gikk i en tunnel som var innsprengt i berget på den nordvestre sida av kraftverket, og som førte fløtingsvirket ut i elveløpet igjen lengre nede. Tilsiget av tømmer i inntakslensa til den nevnte tømmerrenna var ujevnt, og derfor hadde Glomma fellesfløtingsforening skiftbemanning, som skulle sørge for kontinuerlig innmating på dette stedet. Her ser det likevel ut til å ha hopet seg opp mye tømmer. Fløteren Gunnar Østern bendte på stokkene med den langskaftete fløterhaken sin, antakelig for å få dem til å ligge i den retningen renneløpet hadde. Han var arbeidskledd med dongeribukse og dongerijakke over en islender (ullgenser). Hodeplagget var ei skyggelue, og på beina hadde Østern joggesko. Til høyre i bakgrunnen ser vi en av varpebåtene som ble brukt ved dette anlegget.

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbe

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbeid ved påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Da dette fotografiet ble tatt var han i ferd med å løsnet ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Det buntete tømmeret fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen. Tømmerfløter Helge Sandberg var kledd i beavernylonbukser og rutete flanellskjorte da dette bildet ble tatt. På hodet hadde han en bøttehatt som skjermet noe for solstrålene og fottøyet var joggesko.

Fra inntaksområdet til tømmerrenna som skulle ta tømmeret fo

Fra inntaksområdet til tømmerrenna som skulle ta tømmeret forbi kraftverksdammen ved Solbergfoss i Østfold. I forgrunnen ser vi ei gangbanen på en av lensearmene som skulle lede fløtingsvirket inn mot renna. Der gikk det en mann med en langskaftet fløterhake, som han brukte til å lede stokkene i riktig retning. Akkurat da dette fotografiet ble tatt var det en tømmerbunt som kom sigende. På den sto det en annen lensearbeider, som antakelig skulle løsne vaieren som holdt tømmeret ihop. Renna hadde ikke kapasitet til å ta buntet virke - «sopper» eller «moser» - her måtte stokkene flyte løs forbi kraftverkene inntil de kom ned til lenseanlegget ved Glennetangen. Vanligvis ble grimene løsnet og samlet ved Sleppetangen, der Nedre Glomma renner ut av Øyeren. Når det blåste vestavind hendte det imidlertid at tømmeret gikk buntet helt ned til Solbergfoss, slik at det ikke skulle drive løst tilbake mot innsjøen og spres over det store vannspeilet der. Dette fotografiet er tatt i 1985, som var siste fløtingssesong i Glomma.

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbe

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbeid ved påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Da dette fotografiet ble tatt var han i ferd med å løsnet ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Det buntete tømmeret fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen. Tømmerfløter Helge Sandberg var kledd i beavernylonbukser og rutete flanellskjorte. På hodet hadde han en bøttehatt som skjermet noe for solstrålene og fottøyet var joggesko.

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbe

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbeid ved påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Da dette fotografiet ble tatt var han i ferd med å løsnet ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Det buntete tømmeret fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen. Tømmerfløter Helge Sandberg var kledd i beavernylonbukser og rutete flanellskjorte. På hodet hadde han en bøttehatt som skjermet noe for solstrålene.

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbe

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbeid ved påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Soppene fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. På dette fotografiet ser vi en del buntete grimer på flåtegangen i bakgrunnen. Tømmerfløteren var kledd i beavernylonbukser og rutete flanellskjorte. På hodet hadde han en bøttehatt som skjermet noe for solstrålene.

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbe

Tømmerfløteren Helge Sandberg fra Spydeberg i Østfold i arbeid ved påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Soppene fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. På dette fotografiet ser vi en del buntete grimer på flåtegangen i bakgrunnen. Der skimter vi også Helge Sandbergs arbeidskamerat Gunnar Østern med sin langskaftete fløterhake. Sandberg var kledd i beavernylonbukser og rutete flanellskjorte. På hodet hadde han en bøttehatt som skjermet noe for solstrålene og fottøyet var joggesko.

Eilif Glad-Ørbak fotografert under lenselegging fra Glommas

Eilif Glad-Ørbak fotografert under lenselegging fra Glommas østside ved kommunesemteret Leiret i Elverum våren 1984. Han stakk en pinne i mudderet ved elvebredden med den ene handa og holdt en kortskaftet fløterhake i den andre. Ørbak var kledd i parkas og hadde skyggelue på hodet.

Tre fløtere, fotografert mens de var i ferd med å dra på pla

Tre fløtere, fotografert mens de var i ferd med å dra på plass ei stopplense like ovenfor Løpsjødammen i Renavassdraget, i Åmot i Hedmark. En fjerde fløter satt på damvollen og så på arbeidskameratene. Her skulle antakelig tømmeret stanses i påvente av optimale fløtingsforhold gjennom dammen og videre nedover til Renas sammenløp med Glomma - jfr. punkt V-3 i kontakten som er gjengitt under fanen «Opplysninger». Vi ser stivlensa som skulle føre tømmeret mot tømmerløpet i kraftverksdammen til høyre i bakgrunnen. Dette fotografiet ble tatt i 1984, som ble den siste sesongen det ble fløtet tømmer i denne delen av Glommavassdraget. Løpet kraftverk ble bygd for Hamar, Vang og Furnes kraftselskap i 1969-1970. De siste åra det var fløting i den øvre delen av vassdraget måtte tømmeret altså gjennom denne dammen. Regulanten skulle betale for de ekstrakostnadene ekspedisjonen gjennom dammen innebar for Glomma fellesfløtingsforening.

En mann i arbeid med fløterhake på innbommet, sammenstuvet t

En mann i arbeid med fløterhake på innbommet, sammenstuvet tømmer ved Osmundsand i nordenden av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Her har den om lag 6 mil lange elva Nordre Osa sitt innløp i sjøen, og på dette vassdraget ble det fløtet tømmer fram til omkring 1970. Dette tømmeret ble samlet i ei lense utenfor elveosen, for deretter å bli buksert i bommer mot Valmen og elva Søndre Osas utløp fra innsjøen på vestsida. Etter at fløtinga i Nordre Osa ble avviklet, fortsatte man å bruke Osmundsand som velteplass for tømmer som ble transportert dit på lastebiler. Når vårsesongen kom ble tømmerveltene lastebilene hadde etterlatt seg ble skjøvet ut vannet, der det ble liggende å flyte i et innlenset område i påvente av at bukseringa i ringbommer bak slepebåten Trysilknut kunne starte. Dette fotografiet ble tatt i 1984, som ble den siste sesongen med tømmerfløting på Osensjøen. Dette året var det 13 212 kubikkmeter fløtingsvirke som ble ekspedert via denne innsjøen. Alt var maskinbarket slipvirke som skulle til den store treforedlingsbedriften Borregaard. Fløter i arbeid på en tømmerbom ved Osmundsand i Osensjøen, Nordre Osen, Åmot kommune, Hedmark. Lense.

En mann i arbeid med fløterhake på innbommet, sammenstuvet t

En mann i arbeid med fløterhake på innbommet, sammenstuvet tømmer ved Osmundsand i nordenden av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Her har den om lag 6 mil lange elva Nordre Osa sitt innløp i sjøen, og på dette vassdraget ble det fløtet tømmer fram til omkring 1970. Dette tømmeret ble samlet i ei lense utenfor elveosen, for deretter å bli buksert i bommer mot Valmen og elva Søndre Osas utløp fra innsjøen på vestsida. Etter at fløtinga i Nordre Osa ble avviklet, fortsatte man å bruke Osmundsand som velteplass for tømmer som ble transportert dit på lastebiler. Når vårsesongen kom ble tømmerveltene lastebilene hadde etterlatt seg ble skjøvet ut vannet, der det ble liggende å flyte i et innlenset område i påvente av at bukseringa i ringbommer bak slepebåten Trysilknut kunne starte. Dette fotografiet ble tatt i 1984, som ble den siste sesongen med tømmerfløting på Osensjøen. Dette året var det 13 212 kubikkmeter fløtingsvirke som ble ekspedert via denne innsjøen. Alt var maskinbarket slipvirke som skulle til den store treforedlingsbedriften Borregaard.

En av karene som deltok i tømmerfløtinga på Osensjøen våren

En av karene som deltok i tømmerfløtinga på Osensjøen våren 1984. Mannen er fotografert stående i en robåt, der han nettopp hadde vrengt av seg ei mørk jakke eller en genser, antakelig med sikte på å arbeide videre i den rutete flanellskjorta han hadde på overkroppen. Fotografiet er tatt ved Osmundsand, i den nordre enden av innsjøen. Denne lokaliteten ligger i Åmot kommune i Hedmark. Den om lag 6 mil lange elva Nordre Osa har sitt utløp ved Osmundsand. Her var det fra gammelt av ei lense som samlet opp det tømmeret som ble fløtet på elva. Etter at denne virksomheten ble avviklet ved inngangen til 1970-åra fortsatte man å bruke Osmund som velteplass for tømmer som ble kjørt hit på lastebiler. Når våren kom og vannstanden begynte å stige ble tømmeret skjøvet ut i vannet ved hjelp av en hjullaster. Ei landlense - et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker som var forankret i strandsona skulle hindre at vinden spredte tømmeret over den 47 kvadratkilometer store innsjøen. Fløtingsvirket skulle etter hvert fordeles på høvelig store ringbommer for buksering over til Valmen og elva Søndre Osas utløp fra innsjøen. Dette fotografiet viser hvordan fløterne hadde festet en kjetting i akterstavnen for å kunne trekke med seg ei lenke av lensestokker som skulle bli til en ringbom.