238 results in DigitaltMuseum:

«Per Fossum nedenfor Drykjefossen»

«Per Fossum nedenfor Drykjefossen»

«Sølaget 1932»

«Sølaget 1932»

To arbeidere, fotografert på en haug av rustne boltklaver.

To arbeidere, fotografert på en haug av rustne boltklaver. Mannen til venstre er Hans Hagen (1892-1981) og arbeidskameraten til høyre er Anders Volden (1892-1981). Begge arbeidet i mange år med fløting på Sperillen. Boltklavene var U-formete jernbeslag med bolter som var tappet gjennom endestykkene. Disse beslagene ble brukt på lensetømmer. Fløterne boret hull i nærheten av lensestokkenes endeflater, tredde ei bøyule over og festet den ved å tre bolten gjennom det nevnte hullet og låst med ei splittnagle eller liknende på den andre sida. Det er rimelig å anta at dette fotografiet er tatt i samband med demontering eller fornying av et lenseanlegg. De to karene som satt på boltklavehaugen var begge kledd i vadmelsbukser, rutete bomullskjorter og sixpenceluer. På beina hadde de gummistøvler. I bakgrunnen skimter vi et vannspeil omgitt av skogkledde åser.

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotogr

Tømmerfløteren Martin Berget (1932-2006) fra Elverum, fotografert idet han bandt enden av ei ledelense i en trestamme ved Glommas østre bredd like nord for bruene som forbinder den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. Ledelensa – eller «slønglensa» som den ble kalt her – var et flytende stengsel av stokker som var kjedet sammen ved hjelp av korte kjettinger – «lensekoppel» – i stokkendene. Poenget var å lede løstflytende fløtingsvirke mot deler av elveløpet der det var få hindringer i elveløpet som kunne få tømmeret til å vase seg sammen i hauger som det kunne bli arbeidskrevende for fløterne å løsne. I dette tilfellet dreide det seg om å lede tømmeret mot den vestre og djupeste delen av elveløpet når det skulle passere Gammelbrua noen hundrede meter nedenfor. Ved siden av Berget sto tømmerfløterens viktigste arbeidsredskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløteren Håkon Skau fra Elverum lenker sammen lensesto

Tømmerfløteren Håkon Skau fra Elverum lenker sammen lensestokker på østsida av Glomma ved Elverum prestegard våren 1984. Han tredde et lensekoppel (en kort kjetting) gjennom augene (hull i endestykkene) på lensestokkene. Deretter låste han koppelet ved å tre en jerntein – ei «nål» – i den ene enden av kjettingen gjennom en ring – «kausa» – i den andre enden. Skau hadde skjoldlue på hodet, bomullsgenser på overkroppen, beavernylonbukser og vadere på beina under dette arbeidet.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau foto

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau fotografert under lenselegging ved Glommas østre bredd, i nærheten av Elverum prestegard. To av karene holdt en lensestokk i ønsket posisjon, mens tredjemann sto bøyd over stokkenden, der han tredde et «lensekoppel» (en kort kjetting) gjennom et «auge» (et gjennombrutt hull nær stokkenden) på denne stokken og en annen stokk som fløt ende mot ende. Deretter ble en jerntein i den ene enden av lensekoppelet smøyd gjennom en ring i den andre enden. Dermed var bindselet mellom lensestokkene låst. En kort tekst som beskriver hvordan Prestegardslensa fungerte finnes under fanen «Andre opplysninger».

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under lenseleggingsarbeid ved Glommas østre breded i Elverum våren 1984. Berget og Husa sto og holdt en lensestokk i posisjon ved hjelp av fløterhakene sine, mens Skau stod bøyd over endene på denne stokken og en nedenforliggende for å kunne tre et lensekoppel (en kjetting) gjennom augene (hull nær stokkendene). I den ene enden av koppelkjettingen var det en jerntein, i den andre en rund ring. Ved å smette teinen («nåla») gjennom ringen («kausa») ble koppelet låst, slik at lensestokkene var godt sammenkjedet og ville tåle at tømmer som kom flytrende ovenfra smøg seg langs lensa. I bakgrunnen ser vi «velta» der lensetømmerret hadde ligget florlagt siden forrige sesong. En beskrivelse av hvordan Prestegardslensa fungerte finnes under fanen «Andre opplysninger».

Lenselegging ved den såkalte Prestegardslensa i Glomma, like

Lenselegging ved den såkalte Prestegardslensa i Glomma, like sør for kommunesenteret i Elverum. Lensetømmeret var innkjøpt av Glomma fellesfløtingsforening og bearbeidet med sikte på slik bruk. Utenom fløtingssesongen, som i denne delen av vassdraget varte fra begynnelsen av mai til slutten av juli, i tørrsommere med lav vannføring opptil en måned lenger, lå lensetømmeret opplagt i ei floret velte i elveskråningen. God lufting i opplagstida skulle sikre at lensetømmeret var noenlunde tørt og hadde gode flyteegenskaper når det kom i vann. Der ble stokkene kjedet sammen, ende mot ende, ved hjelp av korte jernkjettinger, såkalte lensekoppel. Lensa ble strukket fra et tre ved elvebredden mot en steinblokk i elveleiet, der den skulle ligge som et flytende stengsel som ledet løstømmer som kom fra ovenforliggende skoger mot den delen av elveløpet som gikk vest for Prestøya. Dette fotografiet ble tatt våren 1984. Martin Berget sto bøyd og tredde et lensekoppel gjennom augene på to lensestokker, mens Håkon Skau og Harald Husa sto og holdt den øverste lensestokken i stabil posisjon ved hjelp av fløterhakene sine.

Lenselegging ved den såkalte Prestegardslensa i Glomma, like

Lenselegging ved den såkalte Prestegardslensa i Glomma, like sør for kommunesenteret i Elverum. Lensetømmeret var innkjøpt av Glomma fellesfløtingsforening og bearbeidet med sikte på slik bruk. Utenom fløtingssesongen, som i denne delen av vassdraget varte fra begynnelsen av mai til slutten av juli, i tørrsommere med lav vannføring opptil en måned lenger, lå lensetømmeret opplagt i ei floret velte i elveskråningen. God lufting i opplagstida skulle sikre at lensetømmeret var noenlunde tørt og hadde gode flyteegenskaper når det kom i vann. Der ble stokkene kjedet sammen, ende mot ende, ved hjelp av korte jernkjettinger, såkalte lensekoppel. Lensa ble strukket fra et tre ved elvebredden mot en steinblokk i elveleiet, der den skulle ligge som et flytende stengsel som ledet løstømmer som kom fra ovenforliggende skoger mot den delen av elveløpet som gikk vest for Prestøya. Dette fotografiet ble tatt våren 1984. Martin Berget sto bøyd og tredde et lensekoppel gjennom augene på to lensestokker, mens Håkon Skau sto og holdt den øverste lensestokken i stabil posisjon ved hjelp av fløterhaken sin. Tredjemann, Harald Husa, sto i beredskap med sin hake. Til høyre i den øvre delen av bildet ser vi den gjenværende delen av den nevnte velta med lensetømmer.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under arbeidet med å legge ut den såkalte Prestegardslensa fra Glommas østre bredd like sør for kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening og var bearbeidd med sikte på denne funksjonen. Stokkene var barkete og hadde "auger" (gjennombrutte hull) nær endeflatene. Veden omkring disse hullene var forsterket med bandjern. Lensestokkene ble lenket sammen ved hjelp av lensekoppel, korte jernkjettinger, og strukket fra et tre ved elvebredden mot et steinskjær sentralt i elveløpet. Poenget var at lensestokkene skulle lede løstømmer som kom flytende fra ovenforliggende skoger mot den delen av elveløpet som gikk på vestsida av Prestøya. Da dette fotografiet ble tatt manøvrerte fløterne lensestokkene på vannet ved hjelp av fløterhakene sine, slik at de ble liggende ende mot ende og kunne bindes sammen til ei lang lenke av stokker - ei ledelense.

Lenselegging på østsida av Glomma like sør for kommunesenter

Lenselegging på østsida av Glomma like sør for kommunesenteret i Elverum våren 1984. Her ser vi fløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau. De rullet lensetømmer, som hadde ligget i ei florlagt velte i elveskråningen, ned mot elva, der stokkene skulle bindes sammen - ende mot ende - til en lang kjede som etter hvert skulle tjene som et fløytende stengsel for løstømmer som kom flytende nordfra, og som helst skulle ledes mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. Dette var tømmer som Glomma fellesfløtingsforening hadde kjøpt og fått bearbeidet med sikte på slik bruk. Utenom sesongen ble lensetømmeret lagret luftig med sikte på at det skulle være tørt og ha gode flyteegenskaper når fløtinga begynte.

Lenselegging på østsida av Glomma like sør for kommunesenter

Lenselegging på østsida av Glomma like sør for kommunesenteret i Elverum våren 1984. Her ser vi fløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau. De rullet lensetømmer, som hadde ligget i ei florlagt velte i elveskråningen, ned mot elva, der stokkene skulle bindes sammen - ende mot ende - til en lang kjede som etter hvert skulle tjene som et fløytende stengsel for løstømmer som kom flytende nordfra, og som helst skulle ledes mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. Dette var tømmer som Glomma fellesfløtingsforening hadde kjøpt og fått bearbeidet med sikte på slik bruk. Utenom sesongen ble lensetømmeret lagret luftig med sikte på at det skulle være tørt og ha gode flyteegenskaper når fløtinga begynte.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling og kopling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget og tredde lensekjetting gjennom augene på to lensestokker som fløt i vannskorpa mens arbeidskameraten Håkon Skau holdt stokken i en stabil posisjon ved hjelp av fløterhaken sin. Harald Husa sto bak med sin hake, klar til å assistere.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling og kopling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget og tredde lensekjetting gjennom augene på to lensestokker som fløt i vannskorpa mens arbeidskameraten Håkon Skau holdt stokken i en stabil posisjon ved hjelp av fløterhaken sin. Harald Husa sto bak med sin hake, klar til å assistere.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake.

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Harald Husa og Håkon Skau, fotografert under utrulling av lensetømmer til den såkalte Prestegardslensa, som skulle strekkes fra Glommas østre bredd mot et steinskjær sentralt i elveløpet, like sør for bruene mot kommunesenteret i Elverum. Fotografiet ble tatt våren 1984. Lensetømmeret tilhørte Glomma fellesfløtingsforening. Utenom fløtingssesongen ble det lagret i ei florlagt velte i elveskråningen, der god lufting skulle sikre at stokkene var noenlunde tørre og hadde gode flyteegenskaper når fløtingssesongen startet. Stokkene var "auget" i ytterendene. Stokkene ble lagt etter herandre i vannskorpa, ende mot ende. Deretter ble det trukket "lensekoppel" - korte kjettinger - gjennom de nevnte augene, slik at lensestokkene framsto som et langt kjede av tømmerstokker. Denne ledelensa ble til et flytende stengsel som ledet løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget mot den vestre delen av elveløpet ved Prestøya. I utislagsfasen brukte fløterne sitt viktigste redskap, en kortskaftet fløterhake.

Lenselegging ved den såkalte Prestegardslensa i Glomma, like

Lenselegging ved den såkalte Prestegardslensa i Glomma, like sør for kommunesenteret i Elverum. Lensetømmeret var innkjøpt av Glomma fellesfløtingsforening og bearbeidet med sikte på slik bruk. Utenom fløtingssesongen, som i denne delen av vassdraget varte fra begynnelsen av mai til slutten av juli, i tørrsommere med lav vannføring opptil en måned lenger, lå lensetømmeret opplagt i ei floret velte i elveskråningen. God lufting i opplagstida skulle sikre at lensetømmeret var noenlunde tørt og hadde gode flyteegenskaper når det kom i vann. Der ble stokkene kjedet sammen, ende mot ende, ved hjelp av korte jernkjettinger, såkalte lensekoppel. Lensa ble strukket fra et tre ved elvebredden mot en steinblokk i elveleiet, der den skulle ligge som et flytende stengsel som ledet løstømmer som kom fra ovenforliggende skoger mot den delen av elveløpet som gikk vest for Prestøya. Dette fotografiet ble tatt våren 1984. Martin Berget sto bøyd og tredde et lensekoppel gjennom augene på to lensestokker, mens Håkon Skau og Harald Husa sto og holdt den øverste lensestokken i stabil posisjon ved hjelp av fløterhakene sine.

Tømmerfløteren Harald Husa fra Elverum, fotografert i forbin

Tømmerfløteren Harald Husa fra Elverum, fotografert i forbindelse med lenselegging på Glommas østside ved Elverum prestegard. Husa sto ved elvebredden og holdt en lensestokk i posisjon ved hjelp av en kortskaftet fløterhake. Han var arbeidskledd med vindjakke, dongeribukser og høyskaftete gummistøvler. En tekst som forklarer hvordan denne fløtingsinnretningen fungerte finnes under fanen «Andre opplysninger».