37 results in DigitaltMuseum:

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renn

Fra innløpet mot Osdammen i Valmen, der elva Søndre Osa renner ut av Osensjøen i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt i 1940. Vi ser et stilleflytende vannspeil med fløtingstømmer. Tømmerets gang begrenses på den ene sida, til venstre på dette fotografiet, av ei såkalt stivlense som også fungerte som arbeidsplattform med flåteganger for fløterne. Da dette fotografiet ble tatt var tre menn i aktivitet på flåtegangen, der de brukte fløterhaker til å trekke eller skyve stokkene i retning damløpet, som befant seg bak fotografen. Den sesongen da dette fotografiet var det innmeldt 366 910 tømmerstokker til fløting ovenfor Osdammen. Det dreide seg om virke som ble levert ved elvene Nordre Osa, Ena og Ulvsjøvassdraget, Tverrenga og ikke minst langs Osensjøens bredder. Tømmeret ble slept i ringbommer til Valmen. Når Osdammen ble åpnet, skapte avløpet et «sug» som med litt bistand fra fløterne og deres haker trakk stokkene mot dammens tømmerløp.

Lukedam. Fløtere med haker. Fløtingsdam i Fallåa, Romedal, S

Lukedam. Fløtere med haker. Fløtingsdam i Fallåa, Romedal, Stange, Hedmark.

Lukedam. Lukene åpnes. Fløtingsdam i Fallåa, Romedal, Stange

Lukedam. Lukene åpnes. Fløtingsdam i Fallåa, Romedal, Stange, Hedmark.

Tømmerfløtere i arbeid på Måsåmyrdammen i Mørkåa i Nord-Odal

Tømmerfløtere i arbeid på Måsåmyrdammen i Mørkåa i Nord-Odal kommune i Hedmark våren 1955. Bildet er tatt fra damkrona, der det sto fire karer med fløterhaker som de brukte til å trekke mot damløpet. Ved stranda på sørsida av dammen sto to gutter og betraktet arbeidet. I 1954 var det innmeldt 35 897 tømmerstokker med et samlet volum på 3 688 kubikkmeter til fløting på Mørkåa. Det utgjorde om lag 4 prosent av fløtingsvolumet i Odalsvassdraget dette året.

Reparasjon av ledeskjerm (skådam) ved damløpet i Måsåmyrdamm

Reparasjon av ledeskjerm (skådam) ved damløpet i Måsåmyrdammen i Mørkåa, et vassdrag i Nord-Odal. Fotografiet ble tatt i 1956. På dette tidspunktet forsøkte man seg med kreosotimpregnerte materialer, i håp om at de skulle ha lang levetid i et fuktig miljø som dette. I bakgrunnen ser vi et høyt, tørrmurt damkar og en damåpning med golving av tømmer. Damløpet var tørrlagt da reparasjonsarbeidet ble utført. Da dette karet ble tatt var to voksne karer i gang med å bygge ei ny tømmerkiste som skulle fylles med stein inntil damkaret. To gutter fulgte arbeidet med interesse.

Fløtere i arbeid ved Gjeddevassdammen, der Trautåa renner ut

Fløtere i arbeid ved Gjeddevassdammen, der Trautåa renner ut av Gjeddevatnet. Dammen var en støpt betongkonstruksjon, med ett løp, som hadde vært stengt ved hjelp av fire luker, som da dette fotografiet ble tatt var opptrukne og lå på dambrua. De tre karene forsøkte, ved hjelp av fløterhaker, å få tømmerstokkene som rant ut med damvannet til å gå riktig inn i damløpet. Til høyre i bakgrunnen ser vi damkoia, der dampasserne holdt til. Dette var et laftehus, reist på en støpt mur, med vindu mot dammen, og med dør i gavlen. Taket var tekket med flis. Inntil husveggen sto det en sykkel. I 1955 var det innmeldt 87 526 tømmerstokker til fløting i Trautåa. Dette utgjorde 10-11 prosent av tømmeret i Odalsvassdraget dette året.

Fra Fløytdammen i Trautåa i Nord-Odal kommune i Hedmark. Fot

Fra Fløytdammen i Trautåa i Nord-Odal kommune i Hedmark. Fotografiet ble tatt i 1955, da det var innmeldt 87 256 tømmerstokker til fløting i dette sidevassdraget, om lag 11 prosent av fløtingsvirket fra Odalsbygdene dette året. Ved Fløytdammen renner Trautåa ut fra et våtmarksområde og ned i et parti der elveløpet er trangere, mer svingete og har større fall. Da dette fotografiet ble tatt sto tre fløtere på dambrua med langskaftete haker, tilsynelatende for å stabilisere en konstruksjon, ei slags tømmerkiste, som skulle lede tømmeret mot damåpningen. En fjerde fløter sto ved dammens bredd med en hake som han brukte til å skyve tømmerstokker mot den nevnte damåpningen. Til venstre i bildet ser vi et par strølagte plankestabler samt en haug med noe som kan ha vært sagflis, antakelig fra et lokalt sagbruk,

Damslipp i Nitelva i Nittedal våren 1960. I forgrunnen ser v

Damslipp i Nitelva i Nittedal våren 1960. I forgrunnen ser vi en fløter som arbeidet med hake fra en flåte som lå som ei ledelense ved innløpet til tømmerløpet. Dammen var en såkalt lukedam med tre løp, adskilt av tre kar som var murt av kvadret naturstein. Det var bare i dette ene løpet karene hadde hevet luka slik at tømmeret og vann som skulle være med å bære fløtingsvirket videre nedover vassdraget kunne strømme ut. Ved den ene enden av dambrua sto tre karer - antakelig to fløtere og en fløtingsfunksjonær - i samtale. Ved rekkverket over det åpne damløpet sto to unggutter med blikket vendt mot tømmerstokkene som forsvant i damløpet under dem.

Ombygning av dam. Stillas. Arbeidere.

Ombygning av dam. Stillas. Arbeidere.

Fra «sluttrensken» inder tømmerfløtinga i elva Søndre Osa i

Fra «sluttrensken» inder tømmerfløtinga i elva Søndre Osa i Åmot i Østerdalen i 1981. Fotografiet er tatt ved den indre enden av kraftverksdammen ved Osfallet. Her hadde fløterne, før tømmeret ble sluppet fra den ovenforliggende dammen ved utløpet av Osensjøen, lagt ledelenser, flytende stengsler av sammenlenkete tømmerstikker, som ei trakt i dammens lengderetning. Hensikten var å få løstømmeret som kom ovenfra til å drive langsomt gjennom det innlensete området mot tømmerløpet i kraftverksdammen. I fløtingas sluttfase gikk mannskapet langs elveløpet med haker og trakk eller skjøv stokker som hadde blitt liggende ved steinskjær eller på grusører og langs elvebreddene ut i det strømmende vannet igjen. Her, på det forholdsvis stillestående vannspeilet på kraftverksdammen, brukte de to robåter. Ei oppsamlingslense - en kjede av tømmerstokker - ble spent i ei bue mellom akterendene på båtene og når disse ble rodd i medstrøms retning langs armene på ledelensene dro de med seg alt løstømmeret som fløt i vannskorpa mot tømmerløpet i dammen. Dette fotografiet er tatt etter at oppsamlingslensa var kommet på plass, men før robåtene hadde begynt å arbeide seg nedover langs ledelensas armer. I båten ser vi tømmerfløterne Nikolai Myrene, Harald Øren og Arne Norsted mens de vekslet noen ord med arbeidskameratene som befant seg på land. I 1981 ble det levert 10 260 kubikkmeter med tømmer - slipvirke til treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg - ved Osensjøen. Dette tømmeret skulle fløtes ned den cirka 17 kilometer lange Søndre Osa, over i den nedre delen av Renaelva, som skulle føre det ut i hovedvassdraget, Glomma. Arbeidslaget som påtok seg denne oppgaven besto dels av lokale folk fra Osen, dels av unge, entusiastiske fløtere fra Flisa-traktene i Solør. I 1981 ble det levert 10 260 kubikkmeter med tømmer - slipvirke til treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg - ved Osensjøen. Dette tømmeret skulle fløtes ned den cirka 17 kilometer lange Søndre Osa, over i den nedre delen av Renaelva, som skulle føre det ut i hovedvassdraget, Glomma. Arbeidslaget som påtok seg denne oppgaven besto dels av lokale folk fra Osen, dels av unge, entusiastiske fløtere fra Flisa-traktene i Solør.

Sluttrensk ved Kvernfalldammen i elva Søndre Osa i Åmot i He

Sluttrensk ved Kvernfalldammen i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark. Her renner elva fra øst mot vest, og bildet er tatt i medstrøms retning fra den nordre enden av dambrua. På avsatsen nedenfor, til høyre i bildet sto Odd Risberget og så ned på arbeidskameratene Kenth Mokkelbost og Dag Tore Syversen, som med langskaftete fløterhaker som hjelpemiddel forsøkte å hindre at fløtingsvirke som hadde passert gjennom dammen skulle drive inn i ei bakevje ved det nordre landet. Mokkelbost og Syversen sto med kaldt elvevann til langt opp på lårene. På murkrona til venstre i bildet ser vi stativer med tannhjul og tannstenger som antakelig ble brukt til å justere damlukenes posisjoner. I 1981 var det innmeldt 10 260 kubikkmeter med tømmer som skulle fløtes fra Osensjøen, via Søndre Osa mot Rena og Glomma. Fra de tradisjonelle velteplassene langs Søndre Osa ble det ikke lenger utislått fløtingsvirke. Det skjedde siste gang i 1973. Siste fløtingsår med tømmer fra Osensjøen var 1984. Etter påfølgende sesong, 1985, ble fløtingsvirksomheten i hovedvassdraget Glomma også avviklet.

Sluttrensk ved Osfalldammen i elva Søndre Osa i Åmot kommne

Sluttrensk ved Osfalldammen i elva Søndre Osa i Åmot kommne i Østerdalen. Her hadde fløterne lagt ei ledelsense som besto av sammenkjedete tømmerstokker som ei trakt som skulle lede stokkene som kom flytende med strømmen mot dammens tømmerløp. Dette fotografiet ble tatt mot slutten av prosessen - de antatt siste (bakerste) stokkene befant seg i det innlensete området. Fløterne fordelte seg da på to robåter som gikk langs hver sin lensearm med ei oppsamlingslense mellom båtenes akterstavner. På denne måten dro de med seg alt løstømmer som fantes i ledelensa mot tømmerløpet i fossen. I den nærmeste båten skimter vi Nikolai Myrene, Harald Øren og Arne Norsted, erfarne fløtere fra Osen. I 1981 ble det levert 10 260 kubikkmeter med tømmer - slipvirke til treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg - ved Osensjøen. Dette tømmeret skulle fløtes ned den cirka 17 kilometer lange Søndre Osa, over i den nedre delen av Renaelva, som skulle føre det ut i hovedvassdraget, Glomma. Arbeidslaget som påtok seg denne oppgaven besto dels av lokale folk fra Osen, dels av unge, entusiastiske fløtere fra Flisa-traktene i Solør.

Sluttrensk ved Osfalldammen i elva Søndre Osa i Åmot kommne

Sluttrensk ved Osfalldammen i elva Søndre Osa i Åmot kommne i Østerdalen. Her hadde fløterne lagt ei ledelsense som besto av sammenkjedete tømmerstokker som ei trakt som skulle lede stokkene som kom flytende med strømmen mot dammens tømmerløp. Dette fotografiet ble tatt mot slutten av prosessen - de antatt siste (bakerste) stokkene befant seg i det innlensete området. Fløterne fordelte seg da på to robåter som gikk langs hver sin lensearm med ei lense mellom båtenes akterstavner. På denne måten dro de med seg alt løstømmer som fantes i ledelensa mot tømmerløpet i fossen. I den nærmeste båten skimter vi Nikolai Myrene, Harald Øren og Arne Norsted, erfarne fløtere fra Osen. I 1981 ble det levert 10 260 kubikkmeter med tømmer - slipvirke til treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg - ved Osensjøen. Dette tømmeret skulle fløtes ned den cirka 17 kilometer lange Søndre Osa, over i den nedre delen av Renaelva, som skulle føre det ut i hovedvassdraget, Glomma. Arbeidslaget som påtok seg denne oppgaven besto dels av lokale folk fra Osen, dels av unge, entusiastiske fløtere fra Flisa-traktene i Solør.

Sluttrensk ved Osfallsdammen i elva Søndre Osa i Åmot kommun

Sluttrensk ved Osfallsdammen i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Bildet ble tatt i 1981. Bildet viser tre karer med fløterhaker i en robåt. Båten lå inntil en betongstøpt plattform (muligens inntakssted for turbinvann) der det sto tre andre fløtere og ei bensinkanne. Karene i båten holdt farkosten i posisjon inntil en lensearm som hadde ledet fløtingsvirket mot en nedenforliggende nåledam. Bildet viser også hvordan fløterne slepte med seg ei oppsamlingslense som var fastbundet i akterstavnen på båten ved hjelp av ei lita jerntrosse. Den andre enden av oppsamlingslensa var forankret i en tilsvarende båt som gikk langs lensearmen på den andre sida av dammen. I 1981 ble det levert 10 260 kubikkmeter med tømmer - slipvirke til treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg - ved Osensjøen. Dette tømmeret skulle fløtes ned den cirka 17 kilometer lange Søndre Osa, over i den nedre delen av Renaelva, som skulle føre det ut i hovedvassdraget, Glomma. Arbeidslaget som påtok seg denne oppgaven besto dels av lokale folk fra Osen, dels av unge, entusiastiske fløtere fra Flisa-traktene i Solør.

Tømmerfløterne Nikolai Myrene, Harald Øren og Arne Norsted,

Tømmerfløterne Nikolai Myrene, Harald Øren og Arne Norsted, fotografert mens de arbeidet med «sluttrensken» på Osfallsdammen i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark. Her hadde de, i fløtingas startfase, strukket ledelenser av sammenkjedete tømmerstokker i en traktform mot dammens tømmerløp. Deretter fløt tømmeret langsomt gjennom dammen, omgitt av dette flytende stengselet. I arbeidets sluttfase gjaldt det å få med seg alle de stokkene som hadde blitt liggende i posisjoner der elvestrømmen ikke fikk tak i dem. På Osdammen lagde fløterlaget ei oppsamlingslende - også den av sammenkjedete tømmerstokker - som de strakk mellom akterendene på to robåter. Deretter arbeidet de seg framover i dammen med en båt langs hver av armene på ledelensa. Tilbakeliggende stokker ble da fanget opp av oppsamlingslensa og trukket med mot dammens tømmerløp. I 1981 ble det levert 10 260 kubikkmeter med tømmer - slipvirke til treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg - ved Osensjøen. Dette tømmeret skulle fløtes ned den cirka 17 kilometer lange Søndre Osa, over i den nedre delen av Renaelva, som skulle føre det ut i hovedvassdraget, Glomma. Arbeidslaget som påtok seg denne oppgaven besto dels av lokale folk fra Osen, dels av unge, entusiastiske fløtere fra Flisa-traktene i Solør.

Fra Gåsvassdammen i Tannåa i Nord-Odal i Hedmark. Dette var

Fra Gåsvassdammen i Tannåa i Nord-Odal i Hedmark. Dette var en lukedam. Da dette fotografiet ble tatt, våren 1954, var fløterne i ferd med å åpne dammen. Tre-fire karer «spettet opp» ei av lukene mens et par av arbeidskameratene så på. I forgrunnen ser vi en flåtegang, som både fungerte som arbeidsplattform og som lense, som skulle lede tømmer mot damåpningen. Denne dammen ser ut til å ha hatt fire luker. Tannåa er et av tilløpene til Juråa som har sitt utløp i Storsjøen ved Mo. Tannåa kommer fra Tannsjøene, på kjølen mellom Solør og Odalen. Elva renner i vestlig, seinere sørvestlig retning i til sammen 13 kilometer før den faller inn i Juråa ved Tannes. De sju nederste kilometerne av Tannåa var fløtbare ved hjelp av vann fra Tannsjødammen, Gåsvassdammen, Demningsbrudammen og Sæterdammen. Gåsvatnet, der dette fotografiet ble tatt, var også ett av merkestedene i vassdraget.

«8.5.1954. Gåsvassdammen.»

«8.5.1954. Gåsvassdammen.»

Fra Køidammen eller Koidammen i Løsetåa i Nord-Odal kommune

Fra Køidammen eller Koidammen i Løsetåa i Nord-Odal kommune i Hedmark. Denne dammen ligger ved en lokalitet som på nyere kart kalles «Storkoia». Dette fotografiet ble tatt i 1954. Da hadde Køidammen støpte vanger mot damløpet, ei støpt skråflate på motstrøms side og en kraftig skådam, som også var av betong, mot dammen på søndre side av åløpet. Spor i dambrubjelken kan tyde på at dette var en lukedam. Da dette fotografiet ble tatt sto imidlertid damløpet helt åpent. Fem fløtere, med langskaftete haker, arbeidet fra dambrua for å forebygge at stokkene kom skeivt inn i dette løpet og kunne blokkere for tømmer som kom ovenfra. En sjette fløter sto avventende ved enden av damarmen, til venstre i bildet. I bakgrunnen sto granskogen tett. Løsetåa, eller Bjørnstadelva, som den også har vært kalt, kommer fra Ottsjøen og Vesle Otten, to små sjøer i grensetraktene mellom Nord-Odal, Eidsvoll og Stange. Derfra renner den sørøstover, først gjennom skog- og sætertrakter, ned mot bygda ved Verket. Der passerer åa etter hvert gardene Løset og Bjørnstad, som har gitt vassdraget navn. Nedenfor Løkker bru og Brattfossen, forenes Løsetåa med Mørkåa og blir til Kilåa, som etter noen få hundrede meter renner ut i innsjøen Råsen. Løsetåa er tolv kilometer lang, hvorav de nederste åtte fra gammelt av hadde tømmerfløting. Det fantes fire fløtingsdammer i dette elveløpet, samt to kverndammer, som tidvis også ble brukt til å regulere vannføringa etter fløtingas behov. Ved hjelp av vann fra disse dammene greide fløterne som regel å få fløtet nesten alt innmeldt fløtingsvirke ned til Råsen i løpet av noen hektiske vårdager. I 1954, det året dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 60 809 tømmerstokker til fløting i Løsetåa.

Tømmerfløting i Austvassåa i Nord-Odal våren 1954. Fotograf

Tømmerfløting i Austvassåa i Nord-Odal våren 1954. Fotografiet er fra Bakkefløyta i den nedre delen av vassdraget, der det var bygd en fløtingsdam. I forgrunnen til venstre ser vi damåpningen, som sto åpen, slik at tømmerstokkene ble trukket mot det nedenforliggende elveløpet av strømdraget i vassdraget. På damarmen til høyre sto fløtere med langskaftete fløterhaker, som de brukte til å trekke eller skyve stokker mot den nevnte damåpningen. Austvassåa eller Bergsåa kommer fra Nøklevatnet, som ligger i grensetraktene mellom Nord-Odal, Åsnes og Grue kommuner, 424 meter over havet. Derfra renner vassdraget sørvestover i småkupert terreng og passerer flere små sjøer på sin veg mot Storsjøen. Elva er om lag 17 meter lang, og hele strekningen gikk gjennom skogstrakter og var fløtbar. Ved utløpene av Nøklevatnet, Søndre Gransjø, Elgsjø, Nøkktjernet og Bakkefløyta var det fløtingsdammer. I 1954, da dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 90 526 tømmerstokker til fløting i dette vassdraget.

Forberedelser til sprenging av en bergnabb ved Glommas nordv

Forberedelser til sprenging av en bergnabb ved Glommas nordvestre bredd like nedenfor kraftstasjonen ved Rånåsfoss i Sørum kommune på Romerike. Fotografiet ble tatt i overgangsfasen mellom vinter og vår i 1963. I forgrunnen sto to menn med hver sine pressluftbor og boret hull i berget, der det skulle plasseres sprengladninger. En tredje mann sto bøyd over et arbeid til høyre for de to med bormaskinene og en fjerde kar sto i bakgrunnen til venstre med en spade i hendene. I bakgrunnen ser vi kraftverksdammen. Lengst til venstre ser vi en del av et såkalt «valseløp» til bruk under flom eller under tapping vinterstid. Deretter følger to femti meter lange sektorløp. Over samtlige damløp var det fagverksbruer av stål mellom kraftige, murte pilarer. I sektorløpene lå det fortsatt litt is da dette fotografiet ble tatt. Kraftstasjonen ved Rånåsfossen ble bygd i perioden 1918-1922, og sektorlukene i dammen var på det tidspunktet de største i Europa. Det var Akershus fylke som fikk reist dette anlegget etter tegninger av arkitekt Thorvald Astrup. Sprengingsarbeidene på fotografiet ble antakelig gjennomført for å redusere faren for at tømmer skulle sette seg fast i digre hauger, her like nedenfor kraftverksdammen. Planeringa med bulldoser i etterkant skulle tjene samme hensikt.