Fra Køidammen eller Koidammen i Løsetåa i Nord-Odal kommune i Hedmark. Denne dammen ligger ved en lokalitet som på nyere kart kalles «Storkoia». Dette fotografiet ble tatt i 1954. Da hadde Køidammen støpte vanger mot damløpet, ei støpt skråflate på motstrøms side og en kraftig skådam, som også var av betong, mot dammen på søndre side av åløpet. Spor i dambrubjelken kan tyde på at dette var en lukedam. Da dette fotografiet ble tatt sto imidlertid damløpet helt åpent. Fem fløtere, med langskaftete haker, arbeidet fra dambrua for å forebygge at stokkene kom skeivt inn i dette løpet og kunne blokkere for tømmer som kom ovenfra. En sjette fløter sto avventende ved enden av damarmen, til venstre i bildet. I bakgrunnen sto granskogen tett.
Løsetåa, eller Bjørnstadelva, som den også har vært kalt, kommer fra Ottsjøen og Vesle Otten, to små sjøer i grensetraktene mellom Nord-Odal, Eidsvoll og Stange. Derfra renner den sørøstover, først gjennom skog- og sætertrakter, ned mot bygda ved Verket. Der passerer åa etter hvert gardene Løset og Bjørnstad, som har gitt vassdraget navn. Nedenfor Løkker bru og Brattfossen, forenes Løsetåa med Mørkåa og blir til Kilåa, som etter noen få hundrede meter renner ut i innsjøen Råsen. Løsetåa er tolv kilometer lang, hvorav de nederste åtte fra gammelt av hadde tømmerfløting. Det fantes fire fløtingsdammer i dette elveløpet, samt to kverndammer, som tidvis også ble brukt til å regulere vannføringa etter fløtingas behov. Ved hjelp av vann fra disse dammene greide fløterne som regel å få fløtet nesten alt innmeldt fløtingsvirke ned til Råsen i løpet av noen hektiske vårdager. I 1954, det året dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 60 809 tømmerstokker til fløting i Løsetåa.