19 results in DigitaltMuseum:

Fløterlag, fotografert mens de arbeidet med å lage en tømmer

Fløterlag, fotografert mens de arbeidet med å lage en tømmerbom ved Osmundsand i nordenden av Osensjøen. Dette stedet ligger i Åmot kommune i Hedmark. Her var det fra gammelt av ei lense som fanget opp fløringstømmer fra den om lag 6 mil lange elva Nordre Osa. Da dette fotografiet ble tatt var Osmundsand en utislagsplass for tømmer som ble hentet ut fra de lokale skogene med lastebil. Når våren kom og isen gikk, ble tømmeret skjøvet ut i vannet ved hjelp av en hjullaster. Der ble det liggende omgitt av et flytende stengsel, ei landlense, inntil fløterne var klare for å overføre det til ringbommer med høvelige kvanta for buksering mot innsjøens utløp i elva Søndre Osa ved hjelp av slepebåt. Dette fotografiet er tatt under arbeidet med å klargjøre en slik bom. Vi ser fløterlaget brøyte gjennnom tømmeropplaget med en varpebåt av stål. Bak varpebåten skimter vi også en robåt. Bak robåten hang den lensa (en kjede av tømmerstokker som var knyttet sammen, ende mot ende) som skulle omslutte løstømmeret i bommen. Fløterlaget vi er på dette fotografiet besto av Martinus T. Tangen, Martinus Skogheim, Asbjørn Nordnes, Birger Rønningen, Eldar Rønningen og Roar Søberg. I bakgrunnen, på land, skimtes to hytter, en båt med kjølen i været og en bil.

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget, fo

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget, fotografert i en Fossum-båt med tverr akterende og påhengsmotor på Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våren 1984. Fotografiet ble tatt under monteringa av Østre Brulense. Dette var et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sonen like nedenfor den østre delen av brua. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene lagt fire cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var sannsynligvis «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa (jfr. SJF.1989-02033) og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889.

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget, fo

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget, fotografert i en Fossum-båt med tverr akterende og påhengsmotor på Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våren 1984. Fotografiet ble tatt under monteringa av Østre Brulense. Dette var et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sonen like nedenfor den østre delen av brua. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene lagt fire cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var sannsynligvis «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa (jfr. SJF.1989-02033) og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889.

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget (sk

Tømmerfløterne Harald Husa, Eilif Ørbak og Martin Berget (skjult bak Ørbak), fotografert i en Fossum-båt med tverr akterende og påhengsmotor på Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våren 1984. Fotografiet ble tatt under monteringa av Østre Brulense. Dette var et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sonen like nedenfor den østre delen av brua. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene lagt noen cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Bildet viser hvordan Eilif Ørbak presset enden av vingestokken inn i et tapphull. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889.

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Håkon Skau, Martin Berge

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Håkon Skau, Martin Berget (bare en liten del av hodet er synlig), Eilif Ørbak, Håkon Skau og Harald Husa, fotografert på østsida av Glomma, like nord for Nybrua, som forbinder den vestre og den østre delen av kommunesenteret i Elverum. Her hadde Glomma fellesfløting ei velte med lensetømmer til det som ble kalt Østre Brulense. Dette var ei ledelense, et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sonen like nedenfor den østre delen av brua. Da dette fotografiet ble tatt la karene cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var sannsynligvis «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa (jfr. SJF.1989-02033) og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889. Karene på fotografiet utgjorde det fløterlaget som arbeidet for Glomma fellesfløtingsforening på den 6 kilometer lange strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen i 1984. I bakgrunnen ser vi undervisningsbygningene på Elverum lærerskole.

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Håkon Skau, Martin Berge

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Håkon Skau, Martin Berget, Eilif Ørbak, Håkon Skau og Harald Husa, fotografert på østsida av Glomma, like nord for Nybrua, som forbinder den vestre og den østre delen av kommunesenteret i Elverum. Her hadde Glomma fellesfløting ei velte med lensetømmer til det som ble kalt Østre Brulense. Dette var ei ledelense, et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sonen like nedenfor den østre delen av brua. Da dette fotografiet ble tatt la karene cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var sannsynligvis «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa (jfr. SJF.1989-02033) og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889. Karene på fotografiet utgjorde det fløterlaget som arbeidet for Glomma fellesfløtingsforening på den 6 kilometer lange strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen i 1984. I bakgrunnen ser vi undervisningsbygningene på Elverum lærerskole.

Tre fløtere fotografert under lenselegging fra Glommas østsi

Tre fløtere fotografert under lenselegging fra Glommas østside nord for Nybrua i kommunesenteret i Elverum. Martin Berget sto i vannkanten med en flterhake i den ene handa og med stavnen på en fløterbåt i den andre. I båten sto Eilif Glad-Ørbak med fløterhaken sin, mens Harald Husa satt i akterenden av båten der han handterte noe som antakelig var en lensestokk..

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Harald Husa, Eilif Ørbak

Tømmerfløterne Torbjøren Otterstad, Harald Husa, Eilif Ørbak, Håkon Skau og Martin Berget, fotografert på østsida av Glomma, like nord for Nybrua, som forbinder den vestre og den østre delen av kommunesenteret i Elverum. Her hadde Glomma fellesfløting ei velte med lensetømmer til det som ble kalt Østre Brulense. Dette var ei ledelense, et flytende stengsel i form av tømmerstokker som var kjedet sammen i ei lang lenke som ble lagt litt skrått i forhold til strømretningen, med sikte på at den skulle lede det løstflytende fløtingsvirket mot en del av elveløpet der det var liten fare for at tømmeret skulle strande og vase seg sammen i hauger som det ville bli vanskelig å løsne. Østre Brulense ble forankret under Nybrua og ført mot den vestre enden av Gammelbrua, 2-300 meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å hindre at tømmeret la seg mot brukarene eller satte sag fast på steinblokkene i den grunne sona like nedenfor den østre delen av Gammelbrua. Da dette fotografiet ble tatt la karene cirka tre meter lange stokker på tvers av båten. Dette var sannsynligvis «vingestokker» som skulle tappes inn i lensa (jfr. SJF.1989-02033) og plugges fast i en litt skrå vinkel, for dermed å bidra til at lensa fløt litt skeivt i forhold til strømretningen. Det påståes at denne løsningen ble oppfunnet av fløtere som skulle lede tømmeret velberget gjennom Strandfossen og Innsetfossen i Elverum, noen få kilometer nord for det stedet der dette fotografiet er tatt omkring år 1900. Et liknende prinsipp er imidlertid beskrevet i «Haandbog i Norsk Flødningsvæsen» fra 1889. Dette fotografiet ble tatt i 1984. I bakgrunnen ser vi undervisningsbygningene på Elverum lærerskole.

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa, fo

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa, fotografert i en trebåt med påhengsmotor, og med en del av det som skulle bli Østre Brulense på slep. Dette var ei såkalla ledelense, eller «slønglense» som det ble sagt i Elverum, et flytende stengsel som skulle legges noe skrått i forhold til strømretningen slik at den ledet løstflytende fløtingsvirke i ønsket retning. Ledelensene besto av tømmerstokker som ble kjedet sammen med «lensekoppel», korte jernkjettinger. Østre Brulense ble lagt fra den østre delen av elveløpet under Nybrua (et par hundrede meter ovenfor det stedet der dette bildet er tatt), under Glåmbrua mot den vestre delen av Gammelbrua (nedenfor opptaksstedet). Poenget var å få tømmeret til å gå mot den vestre delen av sistnevnte bru, uten å hekte seg fast i brukarene, og å unngå et grunt område med oppstikkende steinblokker i den østre delen av elveløpet like nedenfor Gammelbrua. I bakgrunnen ser vi deler av Leiret (Elverum sentrum) med forretningsgårdene til familien Lunke (til venstre) og Yngvar Christensen (til høyre).

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i Elverum. Her ble det lagt ei ledelense – lokalt kalt «slønglense» – fra et punkt under Nybrua til Gammelbrua et par hundrede meter lengre nede i vassdraget. Denne innretningen ble følgelig kalt Østre Brulense. Hensikten med dette flytende stengselet, som lå litt skrått i forhold til strømretningen, var å få løstflytende tømmer fra ovenforliggende bygder til å drive mot den vestre delen av elveløpet ved Gammelbrua, uten å hekte seg fast i brukarene eller oppstikkende steinblokker som det var en del av i den østre delen av elveløpet, like nedenfor brua. Her ser vi fløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa i en såkalt Fossum-båt, en bred og stødig båttype som ble levert av en tidligere fløtersjef på denne elvestrekningen, Embret Fossum fra Heradsbygda. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget i båten og holdt den i posisjon ved lensa ved hjelp av en fløterhake, mens Eilif Ørbak festet i kjettinglense som var tredd gjennom et «auge» på nedenforliggende lensestokk ved hjelp av en øksehammer. Her ble det brukt en kjettingtype som hadde «pjekser» – jernbleier i ytterendene. Harald Husa holdt lensestokken rolig ved hjelp av handa, mens Ørbak slo på plass lensekjettingen.

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i Elverum. Her ble det lagt ei ledelense – lokalt kalt «slønglense» – fra et punkt under Nybrua til Gammelbrua et par hundrede meter lengre nede i vassdraget. Denne innretningen ble følgelig kalt Østre Brulense. Hensikten med dette flytende stengselet, som lå litt skrått i forhold til strømretningen, var å få løstflytende tømmer fra ovenforliggende bygder til å drive mot den vestre delen av elveløpet ved Gammelbrua, uten å hekte seg fast i brukarene eller oppstikkende steinblokker som det var en del av i den østre delen av elveløpet, like nedenfor brua. Her ser vi fløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa i en såkalt Fossum-båt, en bred og stødig båttype som ble levert av en tidligere fløtersjef på denne elvestrekningen, Embret Fossum fra Heradsbygda. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget forut og Eilif Ørbak akterut i båten og holdt den i posisjon ved lensa ved hjelp av fløterhakene sine, mens Harald Husa tredde et «lensekoppel» – en kort kjetting – gjennom et «auge» på to lensestokker som lå ende mot ende. Her ble det brukt en kjettingtype som hadde «pjekser» – jernbleier i ytterendene. Disse ble slått inn i yteveden på lensestokkene slik at koplinbga ble stabil og sikker.

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i Elverum. Her ble det lagt ei ledelense – lokalt kalt «slønglense» – fra et punkt under Nybrua til Gammelbrua et par hundrede meter lengre nede i vassdraget. Denne innretningen ble følgelig kalt Østre Brulense. Hensikten med dette flytende stengselet, som lå litt skrått i forhold til strømretningen, var å få løstflytende tømmer fra ovenforliggende bygder til å drive mot den vestre delen av elveløpet ved Gammelbrua, uten å hekte seg fast i brukarene eller oppstikkende steinblokker som det var en del av i den østre delen av elveløpet, like nedenfor brua. Her ser vi fløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa i en såkalt Fossum-båt, en bred og stødig båttype som ble levert av en tidligere fløtersjef på denne elvestrekningen, Embret Fossum fra Heradsbygda. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget foran i båten og holdt den i posisjon ved lensa ved hjelp av en fløterhake, mens Harald Husa tredde et «lensekoppel» gjennom «augene» på to lensestokker som lå ende mot ende.

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i

Lenselegging i Glomma like sør for kommunesenteret Leiret i Elverum. Her ble det lagt ei ledelense – lokalt kalt «slønglense» – fra et punkt under Nybrua til Gammelbrua et par hundrede meter lengre nede i vassdraget. Denne innretningen ble følgelig kalt Østre Brulense. Hensikten med dette flytende stengselet, som lå litt skrått i forhold til strømretningen, var å få løstflytende tømmer fra ovenforliggende bygder til å drive mot den vestre delen av elveløpet ved Gammelbrua, uten å hekte seg fast i brukarene eller oppstikkende steinblokker som det var en del av i den østre delen av elveløpet, like nedenfor brua. Her ser vi fløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa i en såkalt Fossum-båt, en bred og stødig båttype som ble levert av en tidligere fløtersjef på denne elvestrekningen, Embret Fossum fra Heradsbygda. Da dette fotografiet ble tatt sto Martin Berget og Eilif Ørbak i båten og holdt den i posisjon ved lensa ved hjelp av fløterhakene sine, mens Harald Husa dro i et «lensekoppel» for å hale lensestokker båten hadde hatt på slepå inntil den allerede ferdigmonterte delen av lense for å binde dem fast der.

Fløterlaget som arbeidet på den cirka seks kilometer lange d

Fløterlaget som arbeidet på den cirka seks kilometer lange delen av Glommas elveløp som befinner seg mellom Søstuvika og Hanstadholmen i Elverum i 1984. Vi ser (fra venstre) Håkon Skau, Torbjørn Otterstad, Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa. Karene sto på rekke og støttet seg på de viktigste redskapene sine, fløterhakene. Samtlige var arbeidskledde. Fotografiet er tatt på østsida av elva, like nord for Nybrua. Her lå lensetømmeret til den såkalte Østre Bruvelta lagret utenom fløtingssesongen. Da dette fotografiet ble tatt hadde karene kommet langt med lenselegginga. Bare noen få stokker lå igjen i lensetømmervelta bak dem.

Lenselegging i Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våre

Lenselegging i Glomma utenfor kommunesenteret i Elverum våren 1984. Vi ser tre karer i en tverr akterende, der det var montert en påhengsmotor omsluttet av ei jernnbøyle. I denne bøyla var det hektet en kort jernkjetting - et «lensekoppel» - som igjen var forankret i en kjede av lensestokker som skulle bindes inn i den såkalte Brulensa. Dette var ei ledelense, eller «sløngelense» som det ble sagt i Elverum. Den skulle legges noe skrått på strømretningen, med sikte på at den skulle tvinge løstflytende fløtingsvirke til en foretrukket del av elveløpet. Østre Brulense var en fortsettelse av Petershaglensa, som var forankret i et tre ved østre elvebredd ved noen hundrede meter ovenfor det stedet der dette fotografiet er tatt. Under Nybrua (hengebrua mellom Vestad og Leiret fra 1936) overtok Østre Brulense. Poenget med begge disse lensene var å lede tømmeret mot den vestre delen av elveløpet, for når vannføringa var normal eller lav stakk det opp noen steinblokker i vannspeilet på østre side, og dermed var det fare for at tømmeret kunne vase seg ihop i hauger som det ville bli arbeidskrevende å løsne. Da dette fotografiet ble tatt sto Harald Husa i akterenden av båten med ei utstrakt hand for å gripe lensekoppelet i overenden av den tømmerlenka båten hadde på slep. Deretter skulle den bindes fast i den delen av Øvre Brulense som allerede lå på plass. Arbeidskameratene Martin Berget (til venstre) og Eilif Ørbak (i midten) holdt båten i en stabil posisjon mot denne lensa denne skjøtinga foregikk. I bakgrunnen ser vi Yngvar Christensens forretningsbygg til venstre og Elvarheimparken framfor kommunens

Tømmerfløterne Martin Berget, Håkon Skau, Torbjørn Otterstad

Tømmerfløterne Martin Berget, Håkon Skau, Torbjørn Otterstad, Eilif Ørbak og Harald Husa fotografert ved Glommas østre bredd, like nord for Nybrua, et av bindeleddene mellom den østre og den vestre delen av kommunesenteret i Elverum. De fem karene på bildet var arbeidslaget som hadde ansvar for at tømmeret kom effektivt gjennom den seks kilometer lange strekningen fra Søstuvika i Strandbygda til Hanstadholmen i 1984. Her var de i ferd med å legge ut den såkalte Petershaglensa, et flytende stengsel som skulle ligge litt på skrått med strømretningen slik at den ledet løstflytende fløtingsvirke mot den vestre delen av elveløpet ved den nedenforliggende Gammelbrua. Poenget var å holde tømmeret i soner i elva der faren for at stokkene skulle vase seg sammen i hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne var minimal. Bildet ble tatt våren 1984.

Forberedelser til lenselegging ved Nybrua over Glomma ved ko

Forberedelser til lenselegging ved Nybrua over Glomma ved kommunesenteret i Elverum. Her slås tømmer fra ei velte i strandsonen like ovenfor det østre bruhodet ved hjelp av fløterhaker. Torbjørn Otterstad, Håkon Skau og Martin Berget arbeidde på land, mens Eilif Ørbak og Harald Husa ventet i en trebåt med påhengsmotor i strandsonen. Disse fem karene hadde ansvaret for tømmerfløtinga på strekningen fra Søstuvika i Strandbygda til Hanstadholmen, cirka 6 kilometer lengre sør i 1984, da dette fotografiet ble tatt.

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fot

Tømmerfløterne Martin Berget, Eilif Ørbak og Harald Husa fotografert i en båt med butt akterende og påhengsmotor. Berget og Ørbak sto i båten med fløterhakene, mens Husa satt akterut og manøvrerte påhengsmotoren. Motoren var omgitt av ei jernbøyle med en krok. I denne kroken var det hektet en kjetting, et såkalt «lensekoppel». Fotografiet ble tatt under utlegging av den såkalte Petershaglensa, et flytende stengsel som ble strukket på skrå i strømretningen fra Støa ved østre elvebredd mot brukarene på den vestre delen av Gammelbrua noen hundrede meter lengre nede i elveløpet. Poenget var å lede løstflytende tømmer mot den delen av elveløpet der det var minst fare for at virket skulle pakke seg i hop i hauger som det kunne bli vanskelig å løsne. Karene på bildet var tre av fem i det arbeidslaget som hadde ansvar for at tømmeret kom effektivt gjennom den seks kilometer lange strekningen fra Søstuvika i Strandbygda til Hanstadholmen i 1984.

Fire tømmerfløtere, fotografert i ei matpause ved Kvernfalle

Fire tømmerfløtere, fotografert i ei matpause ved Kvernfallet i elva Søndre Osa i Åmot. Bildet ble tatt i 1981. Karene hadde slått seg ned på ei lita grasslette, omgitt av ryggsekkene da hadde mat og drikke i. En av karene hadde for øvrig en kjølebag, ei bærbar isoporkasse som med en plastpakket isblokk som kjøleelement, kunne fungere som kjøleskap. Bruken av et slikt oppbevaringssted for matvarer var naturligvis betinget av at fløterne kjørte bil fram til arbeidsstedet. Karene var arbeidskledde - Nikolai Myrene hadde fleecegenser, Kenth Mokkelbost hadde dongerijakke og Dag Tore Syversen hadde rutete flanellskjorte på overkroppen, På ei lita furu i bakgrunnen hang det strømper til tørk, I graset skimter vi fløternes viktigste arbeidsredskap - fløterhaken.