28 results in DigitaltMuseum:

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårds

Fra bygginga av en ny dam ved Sølvstufossen, øverst i Ågårdselva i Tune i Østfold, som er en del av Nedre Glommas vestre løp. Anleggsarbeidet startet vinteren 1936, i en periode da det knapt rant vann i elveløpet. Dette fotografiet er tatt på tvers av vassdraget, fra nord mot sør, I forgrunnen ser vi en plattform med en anleggsarbeider som var i ferd med å tippe betong fra ei trillebår og ned i ei av forskalingene. Sentralt i elveløpet sto det et tretårn, antakelig et heisetårn, med en mann i toppen. Ågårdselva er et cirka fem og en halv kilometer langt vassdrag som renner fra den nordvestre enden av Isnesfjorden (Vestvannet) i Nedre Glommas vestre løp, sørvestover gjennem berglendt terreng mot innsjøen Visterflo. Høydeforskjellen mellom Isnesfjorden og Visterflo er på bortimot 25 meter. Ågårdselva har tre fossefall, det øverste her ved Sølvstu, deretter ved Valbrekke og nederst ved Solli. Behovet for den dambygginga vi ser på dette fotografiet var forårsaket av selskapene Borregaards og Hafslunds inngrep i Glommas østre løp, hovedløpet, som i lavvannsperioder gjorde det svært vanskelig å få tømmer som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsfossen via Mingevannet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet gjennom det trange sundet ved Trøsken. Dette forsøkte man å løse ved å heve vannspeilet i Isnesfjorden med en dam som skulle plasseres 10-15 meter ovenfor den eksisterende dammen ved Sølvstufossen. Se mer informasjon under fanen «Opplysninger».

Kjøring av stein til senking av lensekar («bunnkar») i Glomm

Kjøring av stein til senking av lensekar («bunnkar») i Glomma ved Strøm i Sør-Odal vinteren 1955. Bildet viser to karer med en hest som var forspent en tilsynelatende spesiallagd slede for kjøring av forholdsvis store og tunge steiner. Sleden ser ut til å ha meier av bjørk med en viss naturlig krumning. Mellom disse meiene, på oversida, er det spikret stubber av forholdsvis grove plankler, og oppå disse igjen, langs ytterkantene i lengderetningene, er det spikret grove planker som skulle hindre at steinene rullet av sleden under kjøring. Bildet er tatt ved bredden av det islagte og snødekte vassdraget, der karene sannsynligvis hadde måkt fram og spettet løs steiner med høvelig form og størrelse for bruk i den nevnte tømmerkista, som, når isen smeltet, skulle synke ned på elvebotnen og stå der som forankringspunkt for ei ledelense, et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker som skulle løde fløtingsirket i ønsket retning.

Fjerning av damløp ved Osfallet kraftstasjon i elva Søndre O

Fjerning av damløp ved Osfallet kraftstasjon i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark sommeren 1984. Dette var den siste sesongen det ble fløtet i denne delen av Glomma-vassdraget, og ettersom dette var ei planlagt og definitiv avvikling av virksomheten, pålå det Glomma fellesfløtningsforening å fjerne installasjoner i vassdraget som på kort eller lang sikt kunne representere en fare eller være til hinder for annen virksomhet. I dette tilfellet er det grunn til å anta at tømmerløpet ble revet i samarbeid med selskapet som eide og drev kraftanlegget. På fotografiet ser vi tre karer i arbeid med en bormaskin som ble brukt til å angripe et fundament av armert betong. På dette underlaget hadde det ligget et golv av trebjelker, som skulle hindre at fløtingstømmeret hektet seg fast i den ujamne bergflata på elvebotnen i tømmerløpet. Nedenfor arbeidsstedet ser vi en del tømmer som er kappet i korte kabber samt et elveparti der det var uvanlig liten vannføring, antakelig fordi dammen var stengt slik at demonteringsarbeidet kunne skje uten at vannet ble noe hinder. Dammen på fotografiet skal ha vært ferdigstilt i 1947. Den ble noe ombygd i 1981. Energiproduksjonen foregår i en kraftstasjonsbygning fra 1914, hvor det er installert to francisturbiner som kan yte 5.5 megawatt. Den opprinnelige dammen ble ødelagt ved et dambrudd i 1916. Det nåværende kraftverket utnytter et fall på 41 meter i elva Søndre Osa.

Ombygning av dam. Stillas. Arbeidere.

Ombygning av dam. Stillas. Arbeidere.

Fra bygging eller restaurering av fløtingsdam. Fotografiet e

Fra bygging eller restaurering av fløtingsdam. Fotografiet er tatt vinterstid, fra sida av dammen. Vi ser et system av laftete tømmerkister omkring en damåpning, som foreløpig ikke har fått brulegeme, men bare er dekt av et par gangbord. Det ser ikke ut til at tømmerkistene har fått fyllstein. I forlengelsen av tømmerkistene på motsatt side av elveløpet ses en nedgraving i terrenget, noe som antakelig er gjort med sikte på fundamentering av en damarm. Seks karer arbeider på anlegget. I bakgrunnen et forholdsvis flatt terreng med glissen blandingsskog. Dette opptaket er identisk med SJF. 1990-00323. Kopier av begge disse fotografiene er montert på samme ark i album GF 19, i den bakre delen av albumet, som er merket «Div. foto». Montasjen har ingen orginaltekst som kan fortelle om opptakstid eller opptakssted, men en sekundær blyantinnskrift på albumbladet antyder at motivet kan være Teldammen i Tynset kommune. I så fall er det rimerlig at også SJF. 1990-00314 er tatt på samme sted og samme tid.

«Opsetning av plankedammen langs Slemmas utløp 24/3 - 1930»

«Opsetning av plankedammen langs Slemmas utløp 24/3 - 1930»

Anleggsarbeid ved Kjellåsfossen i Flisa, muligens i 1924. F

Anleggsarbeid ved Kjellåsfossen i Flisa, muligens i 1924. Fotografiet er tatt vinterstid, da vannføringa var lav, slik at det var mulig å arbeide i elveløpet uten at vann og strøm skapte for store problemer. Da dette fotografiet ble tatt var damarmene på begge sider av elveløpet ferdigmurte med kvadret naturstein som råstoff. Anleggsarbeiderne holdt på midt i elveløpet der det skulle oppføres et damkar med et skråplan på motstrøms side (jfr. SJF-F.002262), slik at det ikke skulle bygge seg opp digre hauger av fløptingstømmer ved denne konstruksjonen. Tidlig på 1900-tallet framsto Kjellåsdammen som et stort og kostbart fløtingsanlegg, som ble betjent av to damvoktere gjennom hele fløtingssesongen. Hovedpoenget med anlegget var å magasinere vann, som kunne porsjoneres ut, slik at det ble mulig å få tømmeret videre nedover i retning Glomma også når vannstanden sank. Effekten av dammen var omdiskutert, og enkelte mente at anlegget kunne fjernes, så snart det var utført litt mer mineringsarbeid i det nedenforliggende elveløpet. I stedet bestemte fløtingsledelsen å bygge en ny og solidere Kjellåsdam, en murt steindam. Arbeidet med denne konstruksjonen pågikk i perioden 1916-1924. Kjellåsdammen var en såkalt attholdsdam, som skulle kunne brukes både til å heve vannspeilet i den ovenforliggende delen av elveløpet og til å regulere vannføringa i den nedenforliggende delen av Flisa-elva.

Arbeid med Agsjødammen, øverst i vassdraget Agåa i Elverum.

Arbeid med Agsjødammen, øverst i vassdraget Agåa i Elverum. Fotografiet er tatt mpt damåpningen, der det synes å ha oppstått et brudd på den ene murte damarmen (til høyre i dette fotografiet). Her ser vi fire arbeidskledde menn med spett og stokker som våg, antakelig i ferd med å lage fundamenter til en ny damarm. Til venstre i bildet ser vi enden av en tilsynelatende intakt damarm, reist av noenlunde kvadret naturstein med sement i mellomliggende fuger. Inntil denne konstruksjonen ligger ei «golving» av tømmer. Agåa kommer fra Agsjøen øst for Agåsen. Derfra flyter den først i nordvestlig, deretter i vestlig retning i 14-15 kilometer før den renner ut i elva Jømna, som er et sidevassdrag til Glomma. Hele Agåa var i sin tid fløtbar. Vassdraget hadde fire attholdsdammer, hvorav den avbildete Agsjødammen var den øverste. Reparasjoner som den på dette fotografiet ble gjerne utført etter forslag fra åstyret og vedtak fra årsmøtet i tverrelvforeningen. Utgiftene arbeidet førte med seg ble nedbetalt ved at avgiftene på fløtingstømmeret ble satt noe i overkant av hva som måtte til for å dekke inn reine arbeidskostnader.

«Agsjødammen 4/5-1942»

«Agsjødammen 4/5-1942»

«Furuholmen. 13/5-53 Vannet falt og vannet innenfor fangdam

«Furuholmen. 13/5-53 Vannet falt og vannet innenfor fangdammen pumpes ut»

«10/8-53 Den nye vegen kultes og påfylles bindfyll»

«10/8-53 Den nye vegen kultes og påfylles bindfyll»

«10/9-53 Det forskales for grunnmur til verkstedet»

«10/9-53 Det forskales for grunnmur til verkstedet»

«Sølvstudammen. 1/4-54 Fangdammen rives»

«Sølvstudammen. 1/4-54 Fangdammen rives»

«Furuholmen 21/4-54 Armering legges.»

«Furuholmen 21/4-54 Armering legges.»

«Furuholmen. 21/4-54 Do.» [Do. = «Armering legges»]

«Furuholmen. 21/4-54 Do.» [Do. = «Armering legges»]

«Furuholmen. Betongblanderen 28/4-53»

«Furuholmen. Betongblanderen 28/4-53»

«Furuholmen. Vannet steget over fangdammen. Støpingen komme

«Furuholmen. Vannet steget over fangdammen. Støpingen kommet opp i sikker høyde»

«Furuholmen. 3/5-53 Vibratoren gjorde godt arbeid.»

«Furuholmen. 3/5-53 Vibratoren gjorde godt arbeid.»

«Atnedammen 1916 - 1917»

«Atnedammen 1916 - 1917»

Damarbeid ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Utbe

Damarbeid ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Utbedringene ble gjort vinterstid, antakelig for å utnytte fordelen ved lav vannføring og is i betydelige deler av elveløpet. Fotografiet er tatt fra den vestre delen av den bueformete damkonstruksjonen mot et parti om lag midt på dammen der det ble bygd nye steinfylte tømmerkister som skulle tjene som fundament for et nytt damgolv. Fotografiet tyder på at denne konstruksjonen ble noe hevet i forhold til den opprinnelige, muligens for å gjøre fallet over damkrona litt lavere og golvet litt brattere enn det vi ser i den østre delen av elveløpet i bakgrunnen på dette bildet. Det kan synes som om også damkrona ble noe forhøyet i dette partiet. Vi ser en arbeider i sving på damkrona og fem-seks nede på tømmerkistedammen. En mann i mørk frakk og hatt betrakter aktiviteten fra en posisjon helt øverst ved venstre bildekant (bildet har høydeformat).